I dag skulle Flex og jeg gå til legesenteret, men først skulle vi en tur til kjøpesenteret. Flex var flink og gjorde alt riktig, intil vi skulle krysse parkeringsplassen for å gå tilbake etter å ha vært på kjøpesenteret. Da skrådde vi litt mot venstre og jeg kom ut av kurs. En mann kom og hjalp meg. Jeg har et holdepunkt, og det er «skomakeren». Det vet alle hvor er, og da vet jeg også hvor jeg er. Turen tilbake til legesenteret gikk fint. Flex er ivrig på å finne stoler. Vi skulle innerst i gangen og Flex stoppet ved hver ledige stol…
På vei hjem igjen, når vi gikk på den midlertidige kombinerte gangvei og bilvei, møtte jeg ikke mindre enn fire biler på en strekning på 200 m. Flex og jeg gikk inn til siden og bilene kjørte forbi.
Når jeg har vært og luftet Flex, tar jeg av ham linen i oppkjørselen og han løper som gal. Han kommer med en gang jeg roper på ham og han stikker ikke langt. Kun på tunet og opp mot husvertens inngang. En gang bjeffet naboens hunder, men Flex gjorde ikke særlig notis av det. Da fikk han mye ros og sannelig ikke en liten godbit.