Jeg og Flecx gikk til bybanen. Ved krysningen gikk jeg over et gjærde, som var for lite til å være et autovern… Men vi kom oss over og ned på lagunen. Bybanen 12.02 rakk jeg selvfølgelig ikke, men 4 min. Senere kom neste bybane. Flex er så flink og finner dørene enten de er lukket eller åpne. Det synes jeg er en veldig trygghet. I begynnelsen var jeg litt småstresset, «finner vi døren i tide nå…», for den står på perrongen kun i 20 sek. Nå er jeg helt trygg og avslappet. Flex finner døren uansett. Oftest åpner noen døren før jeg og Flex går av eller på, men et par ganger har jeg selv måttet åpne døren. Da leter jeg fra venstre kant og mot midten i lav brysthøyde (på meg som er litt lav) og funnet knappen. På innsiden er det noe jeg kaller for «funkis-knappen», hvor man kan trykke på fra innsiden og få litt mer hjelp med å få ut rullestol, barnevogn, sykkel o..l.
Flex og jeg var i et møte i forbindelse med et organisasjonsverv. Etter møtet fikk jeg omvisning i hjelpemiddelparken (synsteknikk) og Flex pep litt. Jeg spurte om det hadde vært hunder der før, siden han klynket, og det hadde det vært. Jeg hadde avtalt at vi skulle treffe min kjære på halvveien. Min kjære og jeg gikk mot Peppes, og plutselig setter Flexen seg ned midt på fortauet og hadde diaré. Trolig var det derfor han klynket i undervisningsrommet og hvorfor han var så interessert i å snuse på blomstene. Jeg kneppet rolig av ham selen, for det er ikke bra at slikt skjer i sele, fant frem bæsjepose fra den lille vesken jeg ar festet på selen hvor det står «guide dog» på og fikk plukket opp det verste greiene. Jeg var tom for bæsjeposer og mens Flex og jeg ventet, løp min kjære inn på en butikk og kjøpte en rull med bæsjeposer i fall det skulle skje flere uhell. Jeg lot ham gå i kobbel – det er ikke godt å være dårlig i magen og kjempe mot å gjøre sitt fornødne, for de er jo egentlig opplært til at tissing og avføring ikke skal skje i sele. Da er det min oppgave som bruker, å sørge for at hunden er tilstrekkelig luftet innen vi går.
Vi tok bussen til Ikea. Luftet Flex litt, men han gjorde ikke noe. Bare snusning. På Ikea fikk jeg kjøpt meg 8 helt enkle kaffekopper med skål og 12 krus av steintøy for under 400 kr. På vei tilbake til bussen, luftet vi Flex enda en gang, men han gjorde ingenting da heller.
På vei hjem, tok vi bussen til endestoppet, men i det bussen vår svingte inn på bussterminalen kjørte vår buss. Vi kunne velge å vente der i en halv time og ta bussturen på 25 min. hjem. Vi konkluderte med at vi tok bussen inn igjen til byen og tok en direktebuss hjem. Vi løp, krysset gaten – og der kjørte bussen… Det var 15 min. å vente på både ny buss og bybane. Jeg var lei, sliten og hadde smerter i ryggen, så jeg valgte å bruke opp siste rest på TT-kortet mitt. Får ny påfyll 1. juli. Drosjesjåføren spurte om det var greit at Flex kunne sitte bak, og jeg sa at det gikk selvsagt fint om det ikke var løse gjenstander der. Flex hoppet velvillig inn i bagasjerommet. Jeg sa til sjåføren at jeg ville han skulle vente med å åpne bakluken når Flex skulle ut, for å ha kontroll. Bakluken åpnet seg og Flex hoppet ut uten å få lov. Jeg spurte om vi kunne få lov til å gjenta dette, Flex hoppet inn, luken ble lukket og når den ble åpnet, sa jeg «bli» til Flex. tok kobbelet og sa en gang til «bli», før jeg til slutt sa «vær så god» og han fikk lov til å hoppe ut. Det er ikke i så mange situasjoner jeg får øve på slikt, og sjåføren hadde fått 40 kr. i trix av meg, så jeg tror alle ble fornøyde.x