I dag gikk turen til treningssenteret. Flex kikket bak på meg, jeg sa «ja» på en litt oppmuntrende måte og klikket litt med munnen, og da var vi i gang med joggingen. Når vi kom på parkeringsplassen til treningssenteret, ville Flex først lede meg til legesenteret, men dit skal vi i morgen, og vi snudde og søkte døren til treningssenteret. Men når vi krysset parkeringsplassen, ble først jeg angrepet av en måke som snittet hodet mitt og deretter stupte de ned mot Flex som ble litt skremt, men tok opp konsentrasjonen igjen. En førerhund skal jo få lov til å bli redd, men skal ikke forbli lenge i redselen. Vel inne på treningssenteret fikk Flex teppet jeg hadde med til ham, og der lå han hele timen. Veldig fornøyd med ham der. Hadde han ikke vært så uinteressert i andre mennesker enn hva Flex er, hadde det der umulig gått. Det er ikke noe godt sted å binde ham fast der, tror jeg. Nå var døren åpen og folk hadde gått ut og inn til gruppetrening, men den som satte seg opp og var trofast mot en svett matmor, var Flexen.
Veien hjem var litt slitsom. Når vi kom ned bakken og jeg ba ham søke stolpen, var fokuset til Flex på andre siden av gaten. «Jeg har en annen hund» hørte jeg en mann si, som tydeligvis skulle gå samme vei som oss. «Kan de hilse?» spurte ham, men da svarte jeg selvsagt nei. Hundene fór mot hverandre når det først var så liten avstand mellom de og det ble litt bjeffing og knurring. De gikk foran oss og Flex og jeg ble stående en stund for å få de et stykke foran meg, men likevel var Flex litt for ivrig da jeg forsøkte å gå igjen. Jeg ba ham sitte, snakket rolig og med lav stemme til ham og strøk ham rolig. Det hjalp. Flex markerte stolpen vi søker opp når jeg skal krysse hovedveien,og i det jeg skal gå videre i samme retning, lå det noen plastrør som jeg knelte over. Ingen fare. Jeg ble litt forfjamset, reiste meg lett igjen og vi gikk videre. Det blir spennende å se om de plastrørene ligger der i morgen… På vei bakkene opp mot lufteplassen, hadde Flex et godt drag og han peste og jeg tenkte han så en annen hund, men kroppsspråket manglet. Jeg konkluderte med at han var nøden og luftet ham. Han var ikke akutt nøden, men fikk gjort fra seg for kvelden.
Jeg krysset innkjørselen til borettslaget og fant «trekanten» som har litt grus og sand, men en bil stanset. «Du er i bilveien!». Jeg snudde med Flex. Jeg måtte ha skjenet litt mot venstre. En dame stoppet bilen sin og fulgte meg inn på gangstien igjen. Snakk om å være flau! Da har Flex og jeg laget kaos i trafikken her også…