I dag var det tid for ny treningsøkt og Flex og jeg ga oss i vei. Min kjære hadde nevnt på at de hadde sperret av et område like etter en liten krysning og at jeg derfor måtte gå noen meter til venstre før jeg tok opp retningen igjen. Det gikk fint, men Flex skvatt litt til når det rislet i sperrebåndene i vinden. Men etter hvert fjernet vi oss mer fra trafikken og til slutt var vi i nærheten av et bygg og jeg kunne ikke lenger høre trafikken. Vi snudde «helt om» og forsøkte å finne en vei mot venstre. Flex gikk til venstre, men stoppet. Når jeg kjente etter med markeringsstokken var det en høy kant ned. Flink gutt som markerte den. Vi fortsatte i samme retning og nærmet oss trafikken. Jeg søkte hele tiden etter «venstre vei» og til slutt svingte Flex til venstre og enda en gang til venstre. Trafikken var til høyre for oss og vi hadde funnet frem. Flex fikk mye ros. Nå begynte treningen om 9 min., og vi nærmest begynte å løpe istedenfor å jogge – og vi kom 3 min. før treningen startet. Ny rekord! Flex la seg ned på plassen sin før jeg hadde fått lagt ut teppet hans. Jeg fikk ham til «opp å stå» og la ut teppet som han fint la seg på.
På vei hjem var sperrebåndene også en liten utfordring. Først ville Flex ta en snarvei og gå under sperrebåndene, men jeg tok ham tilbake og ga ham en ny sjanse mens jeg sa «finn vei», og Flex gikk svakt mot høyre hele tiden. Vi kom til krysningen og Flex gjorde helt rett i å gå rett mot venstre noen meter før han markerte kanten med overgangsfeltet. Han fikk en velfortjent godbit.