I dag hadde Flex og jeg time til veterinæren. Kom inn ganske presist. Heldigvis var det ikke andre hunder der og Flex klarte faktisk å være konsentrert nok til å søke opp stol, på tross av mange spennende lukter.
Veterinæren sjekket munn, øyne, ører, klør og poter, lyttet på hjertet, buk og tømte analkjertlene. Hun tøyde og bøyde også på ledd i alle retninger. Alt var fint med min kjære Flex. På psykisk tilstand skrev veterinæren «veldig god» 🙂 Flex sto og logret under hele konsultasjonen og tok i blant et par runder på bordet. Han var nok litt oppkavet, for han peste litt, men dette ga seg raskt når han var ute ved resepsjonen. Jeg kjøpte en pose dentasticks til ham. Veterinæren kunne godkjenne at Flex kunne uten tvil gå som førerhund i ett år til.