I dag møtte jeg min kjære på busstoppet ved Lagunen. Nå er de endelig ferdig med den nye veien og den har blitt fin. De har laget farefelt (med opphøyde klumper) når vi kommer til en vei og istedenfor å krysse veien, kan vi nå gå under veien og rett frem kommer vi til bybanen. Jeg har gått veien én gang med min kjære som ledsager, men dette var første gang jeg gikk der med Flex og det gikk veldig fint.
Noen ganger begynte han å halte litt. Jeg sjekket alle labber og de så fine ut, men kanskje han hadde en liten sprekk i tredepoten og at det sved når han kom i kontakt med veisaltet. Jeg skulle uansett ha noen godbiter på dyrebutikken og en ansatt hadde hund selv. Han tok med seg Flex inn på et rom og fikk trolig vasket av labbene hans. Han smurte også labbene inn med en potesalve. Han anbefalte potesokker som var vanntette. Jeg kjøpte to par, i fall han skulle miste en på veien. De er helt annerledes enn de jeg kjøpte til Oda for nærmere 10 år siden. Hennes potesokker var avrundet mens disse var firkantet. Den ansatte sa at de nå hadde gått bort ifra de som var avrundet. Egentlig logisk og praktisk, for når de tråkker ned på foten blir den større, særlig forlabbene. Jeg og min kjære spiste hver vår yoghurtis mens Flex lå avslappet og brydde seg ikke om alle som gikk forbi.
På vei hjem trente vi på en rute jeg kan, men vi har hatt litt problemer med å krysse riktig i en 4-felts motorvei. Vi har laget kaos i trafikken 2-3 ganger der allerede. Når min kjære var med, krysset Flex selvfølgelig helt riktig over. På søndag skal vi trene litt mer. Jeg har en avtale vi skal gå til på mandag. Men det var helt tydelig at Flex husket ruten vår, for han fant frem og søkte opp de riktige stolpene.