I dag gikk Flex og jeg til fysioterapeuten. Vi dro når min kjære skulle dra på jobb, slik at vi kunne trene litt på krysningen av en vei. Flex er som vanlig flink på veien til bybanen og han er flink til å søke dørene på bybanen, men køkultur gjenstår å lære ham 🙂 Flex kryper som vanlig fint under setet mellom føttene mine på bybanen når jeg sier «under» og lager plass til ham. Ofte stikker han snuten opp på kneet mitt som for å spørre: «Får jeg en godbit i dag?»
Når vi gikk av bybanen, er jeg fremdeles litt forvirret over hvor jeg skal gå. Det avhenger litt om bybanen stopper på venstre eller høyre spor. I dag stoppet den på venstre spor der den vanligvis stopper. Nå begynner Flex å forstå at vi skal gå rundt perrongen, men jeg vet ikke helt når jeg skal be ham om å søke stolpe. Kanskje jeg må telle skritt. Vi fikk ham til å søke opp en boks som kommer før jeg skal krysse veien over til bybaneperrongen. Jeg gikk til fysioterapeutn mens min kjære dro på jobb, men plutselig kom jeg til en fortauskant ned som ikke skulle vært der. Vi snudde og gikk tilbake. Jeg stoppet en dame og sa adressen, men hun var ikke så godt kjent. Jeg sa at det var i nærheten av en garasje og hun ga meg retningen til den eneste garasjen hun visste om i området. Vi krysset innkjørselen til garasjen og både Flex og jeg kjente oss igjen. Vi gikk inn, tok heisen til 7. etg. og inn hos fysioterapeuten. Da var klokken blitt 8.04. En av de ansatte kom inn og spurte hvem jeg skulle til. «Hun kommer ikke før kl. 10.30» sa han. Jeg måtte derfor returnere uten fysioterapitime.
Veien tilbake gikk fint. Flex søkte opp den boksen vi hadde øvd på og vi gikk til en bybane som sto på høyre spor, men den kjørte. Jeg gikk over til venstre perrong og etter noen minutter kom det en ny bybane. Så var det denne køkulturen da… På vei hjem igjen gikk alt knirkefritt. Jeg lot Flex tisse litt før vi gikk inn.
Nå er det tydelig at vi begynner å kjenne hverandre og Flex kjenner igjen veiene. Han vet hva jeg vil om jeg sier «retning», når jeg ikke skal ned til bybanen og han lystrer med en gang på mine kommandoer. Han lærer relativt fort. Han lærer nesten raskere enn meg…b