I dag gikk vi til legekontoret. Vi var litt sent ute og jeg var takknemlig for at både Flex og jeg er vant til å jogge. Flex er den første hunden jeg jogger med, men han er også den hunden jeg har som har mest trekk i selen. Under samtreningskurset dro han litt vel mye og jeg tenkte flere ganger for meg selv «hvordan skal dette gå i lengden?», men selv om jeg ble litt støl i venstre arm (som jeg har selen i) de første dagene på samtreningskurset, fikk førerhundinstruktøren rett; han vil tilpasse tempoet når dere blir bedre kjent og kommer i hjemmemiljø. Flex er en gutt med godt tempo. Jeg er nok ikke av blindingene som «sprinter av sted», men vi har en raskere gange enn normal gange. Vi har flere ganger gått forbi mennesker på veien. Jeg liker å gå fort opp i oppoverbakkene. Det er god daglig mosjon 🙂
Før vi svinger opp den lille bakken opp til treningssenteret og legesenteret, søker vi opp en stolpe, men det er to like stolper å velge mellom. Flex stopper alltid opp ved den første, trolig i håp om å få en godbit, men jeg får ham til å gå til riktig stolpe og da får han godbit. Han vet han får godbit ved døren inn til legesenteret og stopper ved døren med alle fire labber plantet i bakken. «Dere finner veien selv» får jeg nå høre av resepsjonssekretærene – og jo, Flex tar retning mot første stol, men jeg tar kobbelet i høyre hånd og sier «venstre, finn vei», for vi skal lengst inn i en liten gang. Der går han stort sett til en ledig stol. Han har ved et par anledninger gått og lagt hodet i fanget på et fang, men jeg mistenker at den personen da har gitt Flex en eller annen form for oppmerksomhet gjennom øyekontakt, mimikk eller kroppsspråk. I dag fant han i hvert fall en ledig stol og han la seg pent ned ved føttene mine. Det satt en familie med to små barn på andre siden av korridoren litt til venstre for meg, og en jente på 4-5 år var ganske redd store hunder. Flex var selvsagt stor i følge hennes målestokk.
Erfaringsvis har jeg (heldigvis) en lege som tar den tiden som behøves og jeg tok av Flex selen. Det var riktig, for konsultasjonen denne gangen varte i 30 min. Jeg har trolig nevnt det tidligere på denne bloggen, men en god sak kan aldri gjentas for ofte, og jeg er svært opptatt av at hunden skal kunne skille mellom jobb og fritid og at selen skal av der det ikke er nødvendig at den er på. Når jeg tok av selen på Flex under legekonsultasjonen, vil ikke det si at han er fri som hjemme, men jeg ber ham legge seg ned ved siden av meg og bli liggende der. Hjemme får han gå hvor han vil, men når vi spiser må han ligge på plassen sin i stuen (om han er i samme rom).
Når jeg reiser meg, reiser Flex seg også og jeg smetter på selen. Han kan noen ganger være litt vrien å få på selen. Han kan snu seg bort. Jeg vet ikke om dette er bevisst, men uansett har jeg begynt å rose ham litt hver gang han får selen uproblematisk over hodet og på ryggen. Litt ekstra ros skader ikke.