I dag kom Kira og Leo igjen, og de fikk løpe. Larissa løpte som vanlig fort hit og dit, frem og tilbake. Hun fikk en «løpelone» og
sprang sikk-sakk mellom trærne veldig fort. Jeg husker at Oda fikk også slike «anfall» når hun var ung. Som eldre fikk hun en slik
lone når den første snøen kom. Hun badet i jørme og henne jeg gikk tur med sa at «nå har du en brun hund». Vi fikk henne til å bade
og svømme i et renere vann slik at hun fikk sin vanlige farge igjen 🙂
Når jeg sto og laget middag i dag, hørte jeg plutselig noen slafselyder bak meg. Jeg tok et skritt bak og satte foten i noe fuktig
og ekkelt. Da hadde Larissa kastet opp og var i full gang med å spise det opp igjen. Det var litt av middagen hennes som kom opp
igjen. Jeg ga henne fôret uoppbløtt i dag, og kanskje det var derfor hun kastet opp? fôrkulene var ikke gått i oppløsning, så det
var lett å tørke opp. Men jeg hørte aldri noen brekkelyder, og hun gjorde det midt på gulvet, ikke på et teppe som de gjerne kaster
opp på.