I dag tuslet Flex og jeg til treningssenteret. I dag var det lagt asfalt der gravemaskinen holdt på for to dager siden – omgivelsene endrer seg! Det er utfordrende for både meg og Flex, men det er da vi får testet samarbeidet. Jeg må stole på Flex og Flex må selv ta initiativ til hvor vi skal gå. Flex gjorde tegn til å ville på do og han gjorde sitt fornødne. Nå har han ikke diaré lenger. På en strekning jogget jeg litt. Når vi skulle finne treningssenteret, surret jeg litt og vi gikk frem og tilbake uten at jeg egentlig ikke visste hvor jeg var. Til sist stoppet jeg. Lyttet etter trafikken og hvor det var hus. Jeg så vel mer eller mindre blind ut der jeg sto og en dame kom ut og spurte hvor jeg skulle. Hun sa at jeg skulle 20 m. lenger frem og deretter krysse veien. Da fant vi treningssenteret. Flex er velkommen der og alle kjenner ham og han får kos av både den ene og den andre… Jeg og treneren snakket litt om veien videre. Først starter vi med trening én gang i uken, hver fredag.
På vei hjem gikk jeg igjen langt for ned, og jeg fulgte gjerdet opp og deretter ned på gangveien. Vi stoppet opp når det kom to ungdommer i full fart på rullebrett. Jeg kjente på trekket i selen at vi møtte en hund. Vi stoppet og jeg ba Flex om å sitte. Jeg fikk Flex’ oppmerksomhet når han fokuserte på den meg og jeg ga ham godbiter. Den andre hunden gikkk forbi og Flex var fokusert igjen. Flere steder markerte Flex at han måtte på do, men jeg ba ham gå videre. Jeg mistenkte han kun skulle tisse. Rett før oppkørselen til huset tok jeg av selen og gutten tisset.