Jeg har hatt litt «skrivetørke» noen uker. Det er bare å beklage men noen ganger er ikke blogging høyest opp på prioriteringslisten.
Men hverdagene til Flex og meg har gått sin gang. Vi går til fysioterapi og andre møter i sentrum, tar jevnlig bybanen, går til legekontoret og trening, dyreklinikken og et mindre kjøpesenter i nærheten av dyreklinikken. Det er utfordrende enkelte steder pga. anleggsarbeid. Jeg liker ikke å passere når gravemaskiner og hva annet bråker i nærheten av meg. Da stopper jeg opp og noen anleggsarbeidere er raske til å komme og følge meg igjennom området.
I en periode gikk Flex og jeg veldig ofte feil når vi skulle til bybanen fra fysioterapeuten. Vi havnet med et kjøpesenter jeg egentlig ikke forsto hvor var. Jeg og samboeren min fant et kjennetegn, en stein, som det kom godbiter ut av og denne steinen ble plutselig svært attraktiv. Jeg forsto at når vi kom til kjøpesenteret, hadde vi skrått veldig gradvis over mot venstre over en stor plass. Jeg hadde ikke merket det. Jeg visste nå at vi skal rett frem når vi har kommet til steinen. Da har vi stort sett gått riktig og direkte til bybanen.