Oda er blitt blind

I dag fikk jeg e-post fra fôrvertene som har Oda som pensjonist. De kunne fortelle at før jul endret Odas oppførsel seg. Hun ble nølende i trapper, ville helst gå bak de på tur og hun krasjet i lekene til barna. På torsdag kunne veterinæren konstatere at Oda nå er helt blind. Familien og dyrlegen ble enige om at det beste for Oda var å få slippe. Bestilling av time for avliving skjer i morgen.

Jeg gråter nå. Familien til Oda har min fulle støtte i at avliving er det beste. Jeg må fokusere på det positive med at jeg i dag har Larissa ved min side, og minne meg selv på at Oda fikk et aktivt, variert og meningsfylt liv med personer som har villet hennes beste gjennom hele livet. Jeg har mange gode minner om Oda som alltid vil ligge nært hjertet mitt og som jeg kommer til å ta frem med smil om munnen.