I dag dro vi hjem etter 12 dager på Hurdalsenteret. Når jeg skal få med meg stor trillekoffert, PC-sekk og hund, tar jeg heisen. Larissa går freidig inn i heisen, men når vi skal ut, tar hun i blant sats og spinnr ut av heisen. Jeg tror hun blir litt engsterlig, for heisen der bråker litt rett før døren åpner seg. Men vi fant en løsning på dette også. Litt før heisdøra åpner seg med bulder og knirking, sier jeg med rolig, lav og trygg stemme «rooolig, rooolig» og stryker henne rolig. Da går hun rolig og kontrollert ut av heisen.
Flyturen til Bergen igjen gikk fint. Også i dag hadde jeg fått plas på første rad og jeg ba om å få et sete lengre bak. Da jeg fikk opplyst at setet ved siden av meg var blokkert gikk jeg med på å sitte der. Larissa fikk da lov til å ligge på ulvet og ta to seteplasser. Hun hadde god plass. Men jeg følte ikke jeg hadde den samme kontrollen over henne, så neste gang vil jeg nok uansett be om et sete lengre bak. Som jeg har skrevet før, vil flypersonell gjerne ha meg til å sitte på fremste rad fordi de mener at det er best plass til hunden der. Egentlig er det bedre plass der hunden enten kan ligge med hode eller bakpart under setet foran. De fleste flpersonell blir enige med meg når de får sett det i praksis. Jeg synes Larissa virker tryggere i flysituasjonen nå enn hva hun gjorde tidligere på de første flyturene.
Vi skulle ta drosje hjem fra flyplassen og det var flere drosjesjåfører som ristet på hodet og sa at «jeg kan ikke ta hund». Det var heldigvis en ansvarlig sjåfør som grep inn og jeg fikk sitte på med han. «Dere har plikt til å ta med førerhund», kom en annen kunde og sa til sjåførene, men de latet vel som om de ikke forsto. Problemene er størt i Oslo, men problemet finnes i Bergen også. Det er som regel sjåfører med etnisk minoritetsbakgrunn som sier de ikke kan ta hund pga. allergi, men de aller fleste kan ikke fremvise legitemasjon på dette forholdet. De skylder på allergi rett og slett fordi de ikke ønsker å ha hund i bilen. Mange, men ikke alle, med etnisk minoritetsbakgrunn føler seg diskriminert, men de er med på å diskriminere svaksynte og blinde med førerhund. Kanskje man skal feie for egen dør før man roper om at man blir diskriminert i det norske samgrunnet? I Norge er førerhund et orienteringshjelpemiddel, og hun generelt anses for å være et kjæledyr. Førerhunder har en lovfestet rett i Norge til å bli med inn på restauranter, butikker og fremkomstmidler. Når man velger å bo i Norge, må man forholde seg til norske regler og lover.
Heldigvis har vi ikke et slikt problem med drosjene i Bodø. Det er egentlig et større problem at jeg bor så langt fra byen, at drosjene av og til ikke vil kjøre så langt. Dem sier det er så vanskelig å finne folk som vil andre veien. Ellers opplever jeg det samme som deg, når det gjelder dette med fly. De vil apsolutt ha oss på første rad, når skal de lære at det faktisk ikke er best plass der!?
Håper det ellers går bra med dere 🙂 Nå har dere vært en stund på egen labb og lært hverandre å kjenne ennå litt mere.
Jeg tror dessverre generelt at fly personel har en formening om at funksjonshemmede SKAL sitte på første rad. Jeg har ikkee hund, men har blitt «tvangs plassert» forerst en gang da jeg reise i forbindelse med organisasjons arbeid og var blitt registert som synshemmet i systemet deres. Etter det har jeg uansett reiseformål ikke oppgitt at jeg er synshemmet siden jeg ikke trenger assistanse, dermed får jeg sitte stort sett hvor jeg vil.
Jeg er helt enig med deg angående taxi sjåfører som ikke vil ha med hund. De får jammen meg feie for engen dør før de roper om diskriminering!! Kan de ikke innrette seg etter reglene, kan de forøvrig finne seg en annen jobb!