I dag skulle Larissa og jeg på et styremøte. Mens vi ventet på drosje, la Larissa seg oppi en snøhaug og bet på en pinne. Pinner er stas å bære på og gnage litt på. På møtet var hun flink til å ligge stille. Jeg tror hun synes det ble litt drøyt, men hun holdt ut. Drosjesjåføren hjem igjen ville absolutt ikke ha Larissa inn i bile; «får jeg hunden så kan den sitte bak». Jeg sa at det var greit at hunden satt bak, men det er jeg som skal følge henne bak. Larissa, i motsetning til Oda, hopper frivillig inn bak og synes det går greit. Oda taklet det når hun først kom inn i bilen, men kvidde seg for å hoppe inn. Jeg luftet Larissa og tok henne i sele de siste meterne. Det er nesten umulig å gå uten stokk eller uten hund. Vi går og vasser i snø opp til knærne for tiden. Men Larissa var flink og markerte innkjørselen. Hun fikk en godbit og ros.