I dag var Larissa med til fastlegen min. Hun er litt nølete når hun skal inn i en stor drosje (minibuss). Det ser ut til at hun gruer seg litt både til å gå inn i bilen og ut av den, men etter litt overtaling går hun, eller skal vi si hopper, hun inn og ut av bilen. Fastlegen min har sikkert noen pasienter som er allergiske for hund, men det har aldri vært noe spørsmål fra hans side om å legge igjen hunden hjemme. Det er jeg glad for, men hadde selvsagt vært lydhør og hatt forståelse for det hvis han hadde bedt Larissa om å bli hjemme de få gangene i året jeg er hos ham. Både legen og assistenten/sekretæren ser stor forskjell på Larissa og Oda. Begge synes Larissa er mer valpete i væremåten. Alle, som ikke kjenner oss, spør hvor gammel Larissa er. Hun er i hvert fall ung i kroppen og ung til sinns.