På fredag tok Larissa og jeg fly til Gardermoen. Ved innsjekking ordnet jeg det slik at vi fikk sitte på 4. rad ved vinduet, ikke på første rad. I det jeg gikk inn på flyet, sa en av flyvertinnene at: «Du som har førerhund må sitte på første rad». Jeg trakk pusten og kom med den vanlige reglen min om at det faktisk, selv om det ikke så slik ut, var bedre plass på andre rad eller lenger bak. Dette trodde ikke flyvertinnen på og fremholdt at det var best plass på første rad. «Jeg har flydd med førerhund veldig mange ganger og jeg liker best å sitte på andre rad eller lenger bak». Da resignerte flyvertinnen og sukket nærmest: «Du får gjøre som du vil». Jeg takket for det og vi satte oss til rette. Flyturen gikk fint og Larissa lå pent under hele turen. På Gardermoen møtte hun førerhundkollega Indie, men hun måtte finne seg i å ikke hilse. Hun roet seg ganske fort når hun forsto at det ikke var tillat enda.
Larissa og jeg dro til Hurdalsenteret. Der har vi vært på et landsmøte i Norges Blindeforbunds Ungdom. Larissa har måttet ligge mye stille mens jeg har sittet i møter og referert. I pausene har Larissa løpt og lekt med førerhundkollega Molly (6 år), Otilie (6 år) og Indie (3 år). Ved et tilfelle angrep Indie og Molly hverandre, og det var tydelig at dette var mer alvorlig enn uskyldig lek. De som så, så på kroppsspråket til Molly at hun ikke likte Indie noe større. Larissa var flink til å ligge stille lenge av gangen. Jeg hadde med et liggeunderlag til henne, men hun foretrakk å ligge rett på gulvet. Jeg tror at Larissa både er mer varmblodig og har en noe tykkere pels enn det Oda hadde. Larissa går ofte ut av sengen sin i løpet av en natt og legger seg på gulvet og det samme gjør hun ofte med plassen sin i stua når vi er der.
I dag var møtet slutt og vi tok fly til Bergen igjen. Det gikk uproblematisk både ved innsjekking og ved ombordstigning. Mannen som sjekket oss inn måtte ta en telefon for å høre hvor denne førerhunden skulle ligge. Det kunne han spurt meg om… 🙂