Jeg gikk ut og fikk Larisa til å sitte. Festet på henne bjelle og stusset litt – ser hun noe til venstre? Jeg sa det magiske «vær så god» og Larissa tok sats og løp det forteste un klarte mot venstre – og borte ble hun. Jeg gikk litt rundt på området, men til slutt gikk jeg litt nedover mot vannet. Der møtte jeg førerhundkollega Kaiser (vet ikke alder) og litt lenger ned møtte jeg førerhundkollega Sanne (11 år), og da dukker Larissa opp. Hun løp mot meg i stor fart og hun fikk en liten godbit. Etter det fulgte hun med meg, slik hun vanligvis gjør, og stakk ikke av flere ganger. Jeg var en stund redd for at hun hadde funnet komposthaugen til kjøkkenet, men jeg tror ikke det. Hun forsøkte bare å leke litt med Sanne som ikke var interessert i lek.
Innkalling og hva man skal gjøre når hunden ikke kommer, synes jeg er vanskelig. Jeg synes det blir galt å skjenne på hunden når den kommer, for da forstår hunden det som at «jeg får kjeft fordi jeg har kommet». Hvis man leter etter en hund som har stukket av, hvor mye skal man rope og fløyte? Jeg tenker at hvis man roper og fløyter for mye, har hunden full kontroll over hvor jeg er til enhver tid er og trenger ikke da å gjøre seg anstrengelser for å finne meg. Og når jeg roper, jeg vet at hunden hører og ikke er langt unna, men tenker ikke engang på å komme – hva gjør man da? Jeg føler det blir galt å si «nei», for da blir jeg noe negativt. Det skal jo alltid være positivt å komme til meg. Derfor bruker jeg alltid godbit når hun er flink og kommer. Men er det riktig å bruke godbit når hunden kommer på 4. forsøket på innkalling? Jeg tenker at hunden lever kun i nuet og forstår ikke hvorfor den ikke fikk godbit når den til slutt kom til meg. Dette er bare noen tanker jeg har, og jeg sitter ikke på fasiten.