I dag, når jeg gikk ut av en drosje, begynte Larissa å bjeffe et par ganger på en liten hund på andre siden av gaten, men hun sto helt stille og dro ikke for å prøve å komme nærmere den andre hunden. Jeg kunne helt rolig ta på selen og når jeg ba henne minne en trapp, fant hun den flott. Hun fant også en ledig stol på første forsøket på venterommet. Damen jeg møtte, har sett Larissa med jevne mellomrom, og hun kommenterte i dag at Larissa nesten ble roligere og roligere for hver gang de møtte hverandre. I begynnelsen skulle det ikke mer til enn at hun så på Larissa, så reiste Larissa seg opp og kom bort til henne. Nå legger hun seg ned og blir liggende til jeg gir signal om at vi skal gå. Drosjesjåføren synes Larissa så ut som en valp, for hun så liten og tynn ut. Hun er liten og er passelig i hold. Hun veide 25,8 når jeg veide henne hos veterinæren på onsdag. Hun var gått ned 0,9 kg. Jeg tror hun får passelig mengde fôr, men forrige helg var hun svært aktiv. Hun trenger ikke å bli tynnere nå.
I ettermiddag gikk vi bort til butikken. Larissa og jeg har i blant klundret litt på strekningen med litt skjeve krysninger og litt rot på parkeringsplasser. I dag hadde vi med oss litt seende hjelp som sa i fra når vi gikk feil og hva vi gjorde feil. Jeg synes det gikk bra. Det å skulle krysse åpne parkeringsplasser synes jeg er vanskelig og vi holdt på å rote oss mellom noen biler og tillhenger. Et sted gikk vi litt skjeivt, men vi rettet oss fort opp. Inni butikken tilkalte de mer hjelp til kassen. Da plinger det i en klokke, slik en typisk dørklokke lyder, og Larissa kom spontant med et lite bjeff… Tullejente 🙂