Jeg hadde begynt å håpe på at den voldsomme hundeinteressen til Larissa var gått noe ned, men i møte med annen hund i går beviste det motsatte. Vi var nesten ferdige på lufteturen vår da vi møtte en annen hund. Larissa kom med et bjeff og småknurret. Ikke et aggresivt knurr, mer litt usikkert. Når den andre hunden nærmet seg, «klikket det i vinkel» for Larissa. Hun hoppet, dro, boffet og knurret. Hun forsto etter hvert at det ikke nyttet å hoppe og dra, for hun kom jo ingen vei, og da ble hun stående stille i giv akt. Bjeffingen gikk over og hun mer sto og knurret. Igjen, ikke noe aggresivt i knurringen hennes. Når instruktøren var her, sa han at hun forsøkte å si til den andre hunden at «jeg er større og tøffere enn deg». Det er tydelig at noen hunder reagerer hun mer på enn andre. Det plager meg at jeg ikke klarer å finne noe fellestrekk på hva hun reagerer på når jeg ikke ser den andre hunden og eieren. Tidligere i denne uken klarte vi jo å passere en vei når det var en hund et lite stykke unna uten at hun gjorde noe større.
Jeg hadde dessverre ikke på henne helstrupen, så hun fikk ingen ordentlig korreks når dette skjedde. I sommer når hun har gått tur med andre, har jeg ikke villet ha på henne helstrup. Hvis man ikke bevisst tenker over at hunden har på seg helstrup, kan det fort oppstå uheldige situasjoner. Jeg forsøker i hvert fall å være bevisst på hvordan jeg bruker lina når hun har på seg helstrup.
I kveld har hun kost seg med margbein (fra elg) fra Vest-Telemarks skoger. De er ca. 10 cm lange og når hun har kost seg med det i et par timer, pleier jeg å hjelpe henne med å ta ut all margen i beinet med en kniv. Jeg tok beinet til slutt fra henne, for hun begynte å bite av små biter av selve beinet.