Å skulle overtale i dag også…

I dag hadde vi om utbyggingen av Hurdalsenteret. Der skal de lage en egen hundeluftegår på 2 mål. Jeg håper de ordner det slik at det blir rutiner for opplukking etter hundene der også. Jeg vet ikke helt hvordan det er med Larissa, men Oda nektet å gjøre fra seg dersom det lå for mye etterlatenskaper der hun skulle gjøre sitt. Et eksempel var den lille luftegården i Sporveisgata 8.

Det har som sagt vært noen hunder på Hurdal denne gangen. Noe jeg har tenkt litt på, er at det virker som om de fleste har latt hunden ligge alene på rommet mens eieren har sittet i møter fra 9.00 om morgenen til 17.00 om kvelden i tillegg til sosialt på kvelden. Larissa har vært med i alle møtene og hun har ligget rolig. Jeg synes det blir galt at en hund skal ligge store deleraav dagen alene på et rom. Og kanskje særlig når det er en førerhund, som kanskje ikke er vant til å være så mye alene. Selv en førerhund har ikke vondt av å være alene en gang i blant, men jeg mener det ikke skal skje for mye da de er vant til å ha mennesker rundt seg. Det må jo også bli forferdelig kjedelig å ligge alene på et lite rom hvor man kun har seng og matskål stående.

Larissa jobbet fint i sele innendørs, også når det var andre førerhunder i nærheten. Hun logret litt når vi nærmet oss en annen hund, men det synes jeg skal være lov, bare det ikke blir voldsom logring. Før vi gikk på bussen, fikk Larissa løpe løs og gjøre godt fra seg. Hun var flink i trappen inn og ut av bussen. Ikke noe stort hopp. Jeg tror hun begynner å forstå at jeg vil ha henne bak meg når vi går ut av en buss.

På Gardermoen sa jeg i fra allerede ved innsjekk at jeg ikke ønsket å sitte på første rad. Skrankedamen sa at noen hadde plassert meg på første rad allerede, men hun la inn en kommentar på at jeg ikke ønsket å sitte der. Etter litt venting, ble vi fulgt til flyet. Der sa jeg på nytt i fra om at jeg ikke ønsket å sitte på fremste rad, men skrankedamen sa at det var vanskelig å gjøre noe med nå, siden flyet var helt fullt. Jeg sto på mitt og sa at det ikke gikk å sitte på første rad, og særlig ikke når flyet er helt fullt. Jeg har i minnet den gangen jeg satt på første rad og fikk to sure medpassasjerer ved siden av meg fordi hunden tok litt av deres gulvplass. De mente at hunden kunne snu seg slik at den lå med ansiktet inn mot veggen og ikke mot de, for den kunne jo sikle på skoene deres eller i verste fall bite. Nå var jeg nok ekstra uheldig med å komme ved siden av akkurat de, men lite hyggelig var det uansett. Det endte med at damen likevel, selv om det først ikke var mulig, gjorde slik at jeg satt på 2. rad. Punto var også med på flyet, og han ble plassert på rad nr. 3 uten videre problemer. Jeg er lei av å hele tiden måtte overtale, argumentere og være sta når jeg og Larissa skal ut å fly. Det er energitappende. Larissa la seg i dag med bakparten under setet foran, motsatt vei av slik hun pleier å ligge, men det gikk bra. I løpet av turen klarte hun også å snu seg helt, slik at hun lå slik hun pleier når flyet bremset fart. Flink og rolig var hun.

Drosjesjåføren synes Larissa så rolig ut og hun virket snill. Det stemmer jo også det. Hun er stort sett en snill og lydig hund, men kan være litt ivrig i møte med andre hunder. Jeg håper å kan tilskrive det hennes unge alder. Hun er 2 1/2 år og har vært førerhund i 10 måneder. Jeg håper at hundeinteressen vil avta i takt med at hun får flere år på baken og mer erfaring i kombinasjon med kontinguerlig jobbing fra min side på dette området. At hun etter hvert lærer at det ikke er OK å bjeffe og ville bort til den andre hunden. At det vil hjelpe at hun blir mer sikker på seg selv, for ja, hun er litt usikker på seg selv i blant.