I formiddag gikk Larissa og jeg på butikken. Hun gikk perfekt. Flotte kryssinger, sikker ved å finne stolper. Når jeg trodde vi var kommet til døren, stoppet Larissa. Vi gikk litt frem og tilbake og letet etter døren som åpner seg av seg selv. Så fant jeg ut hvorfor jeg ikke fant døren – den sto åpen! Følte meg ganske dum, men vi kom oss inn, gikk inn i butikken og tilbake til kassene. Jeg fikk hjelp til å finne varene. Denne gangen hadde jeg konkret skrevet hvilket merke på pølsene jeg ville ha, slik at jeg ikke fikk First Price-pølsene som jeg ikke synes smaker noe særlig. På vei hjem igjen var Larissa også flink. Hun tok opp riktige retninger, fant stolper og postkassen, krysset fint og trygt over veiene. Før vi svingte opp til huset, tok jeg av henne selen slik at hun fikk tisset litt. Når vi kom hjem, koblet jeg til henne et langt bånd slik at hun kan gå ut og inn som hun selv vil. Det har hendt flere ganger at jeg har glemt å koble på henne båndet, men hun stikker ikke av. Oda var kronisk slik; hun stakk av så fort hun fikk anledning.