I dag har det bøttet ned med regn. For å unngå å bli kliss våte både oss og hundene, tok vi drosje. Vi gikk og så hva de hadde på dyrebutikken, noe som tok mer enn en time. Vi avla noen hundrelapper der. Jeg kjøpte et nytt helstrup, en godbitbag, noe lever på tube til bruk i kong og et halsbånd til bruk sammen med den oppblåsbare halskragen til Larissa. Jeg vurderte også å kjøpe et kobbel i skinn som var i passe lengde til selen, men da jeg fikk vite at det kostet kr. 500,- og når det i tillegg ikke var i en ønsket farge, takket jeg nei til det. Det angrer jeg ikke på, selv om kobbelet var perfekt lengde og mykt og bevegelig.
Vi var ellers innom apoteket, klesforretning og en urmaker. Jeg var også innom en gullsmed for å kjøpe en liten dåpsgave til min søsters minstegutt. Jeg ser det er svært stor forskjell på hvordan man jobber med førerhund som helt blind og som sterkt svaksynt. Jeg hadde aldri funnet frem på kjøpesenteret der jeg ikke er kjent, mens Indie og matmor kan gå stort sett der de vil uten å ha gått der tidligere. Jeg søker opp kjennetegn, som stolper, dører, søppelspann osv. mens Indie går mer bare på retninger. Indie kan også få mer rettledning – også mer ros som kommer på riktig sted – mens de går. Jeg roser ofte når jeg vet at hunden går riktig. Det har også hendt at jeg roser når jeg tror at hunden gjør noe riktig, men så viser det seg at det var feil likevel 🙂 Men dette forsøker jeg å begrense. Når vi kom der Larissa er kjent på kjøpesenteret, fikk hun lov til å overta og hun fant kjennetegnene våre trygt og sikkert. På mandag var hun ukonsentrert i sele, men i dag var hun konsentrert og ikke så fokusert på Indie. De har jo blitt mer kjent med hverandre og blitt vant til hverandre. På mandag var det helt nytt å være to hunder i huset.
Vi satte oss også på en kafé. Hundene lå pent og rolig under bordet og slappet av. Når de ikke er på jobb, tar jeg alltid av selen hvis jeg skal sitte mer enn 5-10 minutter. Jeg vil ikke ha en hund som tenker det er lov å sove på jobb. Ved å være bevisst når selen er av og på, får man en hund som skiller mellom arbeid og fritid. Jeg har hørt at en førerhundtrener har sammenlignet det å ligge med sele på seg over tid blir som å skulle ligge med ryggsekk på seg. Jeg tar alltid også av selen når Larissa skal lufte seg. Det er ikke lov til å gå på do i sele. Oda tisset i sele et par ganger og da var jeg kjapp med å ta av selen. Dette var kun et problem det første halve året med Oda. Larissa er veldig flink til å vise at hun trenger luftning. Da går hun litt ut i grøfta.
Det er stor forskjell på å bruke førerhund som blind og svaksynt ja. det du ikke trekker fram, er det faktum at hvem som helst kan gå med bind foran øynene med førerhunden til en gjennomstnits blind person og være forholdsvis trygg på alle typer hindre, at den stopper på trapper og kanter uansett lysforhold osv. De feilene hunden gjør er anderledes ofte for en blind enn for en svaksynt. Det vil derimot vil være en mye mer risikosport om hunden har vært hos en svaksynt bruker. For selv om den svaksynte legger opp til å jobbe mest mulig uten bruk av synet, vil det at man har en synsrest påvirke hunden på ulike måter. enten det er at hunden blir vant til å bli rettledet mer, dropper markering av ting, osv. osv. dette har jeg fra svært erfarne førerhundtrenere både innenlands og utenlands. dermed ville jeg i en nødsituasjon turd å gå ut med din hund, mens en svaksynt sin hund, ville kunne være mye mer risikosport. Jeg kjenner flere svaksynte som ikke er så nøye med markeringer av trapper for eksempel. Selvsagt er det enklere å finne holdepunkter når man har noe syn og det er mye lettere å orientere seg. Det er dermed to vidt forskjellige opplevelser å få og gå in ny førerhund som helt blind kontra det samme som svaksynt. går jeg meg for eksempel bort som blind, kan jeg være kun få meter fra der jeg burde vært, uten å faktisk se det. Så det krever en hund med betydelig bedre orienteringsevne og krever mye å lære seg ruter. Ikke minst siden det når det går galt og man roter seg bort, er så vanskelig å korrigere ting.
Så det krever ulike hunder ut i fra ulike brukere og netopp dette gjør det å holde på med førerhunder, så spennende og lærerikt.