I dag ble Larissa med inn i kirken. Vi satt nest innerst i en bås (gammel kirke). Hun lå pent og rolig på gulvet mellom føttene mine. To ganger når kirkelyden skulle reise seg, reiste hun seg også opp, men hun la seg straks ned igjen. Det var en fin gudstjeneste med en behagelig prest – og dåpsbarnet, min søsters minstegutt, ble døpt. Etterpå samlet vi oss på et grendehus. Vi var ca. 30 personer med stort og smått. Det var 9 barn til stede, alle under 10 år og de lekte og hadde det gøy sammen. Det var godt planlagt hvordan jeg og Larissa ble plassert. Jeg satt på enen slik at Larissa kunne ligge bak meg på liggeunderlaget sitt. Der lå hun godt skjermet under et bord. Det var ingen herjing og mye kav av barn rundt henne. Larissa lå rolig og halvsov. Hun fikk også et halvt bein å spise på. Hun ble tilbudt godt vann og kl. 16.20 fikk hun tørrfôr.
Vi kjørte med min onkel tilbake til Bergen. Larissa lå mellom føttene mine fremme i bilen. Der lå hun rolig og stille under hele turen, og min onkel ble imponert: «Det er ingen problemer å ha med seg hund når den er så rolig som Larissa». Men jeg tror hun ble glad for å komme hjem. Vel innenfor døren, luktet det noe surt – og ja, jeg hadde glemt igjen en porson råfôr på kjøkkenbenken. Det lå innpakket i brødpose oppi en isboks, men likevel luktet det over hele leiligheten. Jeg hev både kjøtt og isboks. Nå har Larissa fått tørrfôr i én og en halv dag, og det ser ut til å gå bra ved veksling mellom råfôr og tørrfôr. Når det gjelder avføring, virker det som at Larissa kun har behov for dette én gang i løpet av en dag. Når hun fikk tørrfôr, bæsjet hun to ganger daglig til faste tider.