I dag gikk jeg og samboeren min til butikken. Når vi skulle krysse den mest trafikkerte veien, gikk hun veldig galt. Vi gikk nærmest i en Z over veien. Siden jeg hadde samboeren min to skritt bak, ledsaget han meg over veien igjen. Da fikk Larissa en ny sjanse til å gjøre jobben bedre, og det klarte hun. Det er som regel på den måten man forteller hunden at «nå gjorde du feil» og hunden får en ny mulighet til å gjøre det riktig. Jeg pleier sjelden å repetere mer enn tre ganger, selv om siste gang skulle bli utført feil. Når opgaven gjøres riktig, får hun ros og vi kan gå videre.
Vi skulle ha ganske mye i dag. Jeg og Larissa sto og ventet ved siden av smågodthyllene mens samboeren min letet etter noe. Der luktet det utrolig godt, synes Larissa. Jeg tok henne i å slikke så vidt på en av plastskjeene til smågodtet 🙁 På vei hjem igjen gikk hun perfekt. Samboeren min kommenterte at hun ledsaget meg rundt vannpyttene. Dessverre er det noe som er vanskelig å gi ros på når jeg ikke ser. Jeg merker stort sett ikke vannpyttene fordi hunden er flink til å gå utenom. Oda hadde sin egen lille vri på vannpyttene. Hun gikk selv utenom, men lot meg gå oppi 🙂 Vi tok med oss posten. Jeg stoppet litt før vi skulle svinge opp til huset slik at Larissa fikk anledning til å tisse litt. Deretter tok jeg på selen og gikk resten. Jeg klarer å finne veien opp til huset uten hund i sele, men jeg ville se om hun gikk til døren. Det gjorde hun.