Jeg har ei blind venninne fra Slovenia som har lært seg godt norsk helt på egenhånd. Jeg er imponert. Hun håper å få seg førerhund om ikke så lenge. Hun har fortalt meg litt om førerhundsystemet i Slovenia:
Det er ca. 20 førerhunder i Slovenia og de fleste er Labradorer, men det finnes også Golden og Schæfer.
I Slovenia har de ikke egne førerhundskoler, men hver enkelt trener trener opp hunder som enmannsforetak. Hunden må ikke være eldre enn 30 mnd. når den blir utlevert og opplæringen skjer lengst i 8 mnd. Det er opp til hver enkelt trener hvordan han/hun trener opp hunden, men hunden skal kunne visse ferdigheter for å bli godkjent som førerhund.
Hunden må være mentalt sterk og stabil. Før ekvipasjen blir godkjent, skal man minst ha hatt 15 dagers opplæring sammen med hund og trener og minst 5 dagers trening på hjemstedet. Det er ettervern i form av å se om samarbeidet fungerer bra og hver høst må alle brukere sammen med sine hunder på kurs.
Det kan ta lang tid før en bruker får tildelt en hund. Hvis man er heldig, kan det skje i løpet av måneder, men hvis treneren har vansker med å finne en passende hund til brukeren, kan ventetiden være i opptil 3 år. Førerhunder dekkes av helseforsikringen i landet og førerhundbrukeren får utlånt hunden. Dersom det kommer frem at hunden ikke blir godt ivaretatt, blir brukeren fratatt hunden. Man er pliktig til å bekoste hundefôr og veterinærkostnader selv.
Man har en utfordring som førerhundbruker i Slovenia. Hundene bor i bur utenfor huset til treneren under treningsperioden. Hunden blir derfor lite sosialisert med mennesker og andre dyr. Hundene vet ikke å oppføre seg pent innendøers. I tillegg har de ikke opparbeidet lufterutiner og sier ikke i fra når de har behov for lufting.
Dette var jo kjempe interesant. Det høres jo ut som om de får et mindre ferdig produkt enn det vi får her i landet. Husrutiner og god oppførsel sosialt er jo noe vi ser på som en selvfølge. Dette får jo våre hunder fra forvertsarbeidet og selvsagt all jobben trenerene legger ned i hundene. 😉