I dag gikk vi til Lagunen. Det var ikke den beste dagen i dag, verken for meg eller Larisa. Noen dager går jobbingen helt perfekt og andre dager fungerer det ikke like bra. Vi mennesker kan ha gode og dårlige dager og det gjelder også for hundene. Larissa hadde et hardt trekk i selen i dag. Hun vimset litt frem og tilbake og kunne finne på og gå å snuse. Når jeg tok kobbelet i høyre hånd, roet snusingen seg. Hun vet godt at det ikke er tillatt å snuse når hun er på jobb i selenn, men noen dager blir fristelsen for stor. Et annet alternativ kan selvsagt være at det hadde gått en hund litt foran oss og at det kunne være årsak til vimsing, hardt trekk og snusing. Litt før vi skulle krysse en stor åpen plass, pleier jeg å få henne til å søke en stolpe. Først gikk hun til søppelbøtta, deretter en stolpe og til slutt til den riktige stolpen. Dette tok vi om igjen, og hun gikk direkte til den riktige stolpen. Hun fikk en liten godbit og ros. Vi gikk til Posten og fikk sendt en pakke. Når vi skulle finne heisen, ble det vanskelig, fordi det sto så mange mennesker og ventet på heisen. Jeg hadde samboeren min med meg og han sa at jeg skulle stoppe et par meter før heisen, slik at jeg ikke gikk inn i alle menneskene. Vi var også innom Safari og Coop før vi satte snuten hjemover. Under tak i parkeringshuset står det 8 eller 10 bur til å sette hundene i. Larissa ble litt ukonsentrert forbi disse burene fordi det satt to hunder i. Den siste hunden begynte først å bjeffe når vi hadde passert. Kanskje han lå og sov? 🙂 Veien hjem gikk fint. Hun markerte fint busskurene. Jeg vil ha henne til å gå inn i busskurene, som et kjennetegn for meg hvor vi er på ruten. Det er jo også praktisk å få henne til å markere busskurene den dagen vi skal ta en buss. Både på vei til Lagunen og på vei hjem igjen, måtte vi stoppe og ta av selen for lit lufting. Når hun viser tegn til at hun haar behov for lufting, gjør hun sitt nødvendige med en gang og når hun er ferdig blir hun bare stående og evt. snuse litt i kanten. Hun er veldig flink på den måten. Det var nære på at vi gikk for langt og forbi oppkjørselen til huset vårt, og første gang jeg sa «søk høyre vei» gikk hun litt til høyre og plutselig var vi der. Hun fikk en liten godbit på slutten av turen.
Når vi kom hjem, ble hun så glad. Hun danset litt rundt om kring, forsøkte å hoppe litt på min samboer (som sier «nei» til henne når hun gjør det), og rullet rundt på ryggen. Når jeg satte meg ned på gulvet til henne, kom hun og la seg i fanget mitt. Der roet hun seg og begynte å slappe av. Vi hadde en liten hyggelig kosestund sammen.