I dag våknet jeg kl. 6.05 og fikk ikke sove mer. Larissa var lys våken og kom bort og hilste på. Etter frokost, gikk vi ut og hadde lydighetsøvelser. Sitt, dekk, bli og lett innkalling. I tillegg forsøkte instruktøren å forstyrre ved å hilse, løpe/gå mellom hundene osv. Jeg synes stort sett at Larissa har vært flink, men hun er litt nølende med å reise seg igjen fra sittende stilling.
Etter lunsj, som var påsmurte rundstykker, fikk vi tilpasset selene og vi forsøkte å gå den første seleturen. Jeg er imponert over Larissa. Hun er flink til å holde kanten, markere sideveier og hun hadde et jevnt trekk i selen. Litt snusete, men ikke mer enn akseptabelt – det er jo tross alt en hund. Larissa fant også lukten eller sporet av en elg. På lufting holdt hun seg i nærheten og hun kom på innkalling. Når treneren kjørte forbi i en velkjendt bil, tror jeg hun helst ville løpe etter bilen, hun snudde helt retning i selen.
Jeg har konstatert at jeg har tatt med feil godbiter til Larissa. Jeg er vant til glupske Oda som slukte kjeks og godbiter hele uten å tygge de, men Larissa vil gjerne tygge godbitene grundig og gjerne legge seg ned. Jeg får kjøpe noen mindre godbiter til henne. På Blindeforbundets førerhundskole brukte vi godbiter hele tiden, ved innkalling, i sele, ved lydighetsøvelser osv., men her virker det som om de er mer opptatt av å bruke meg som Larissas positive forsterkning ved kos, klapp og ros.
Larissa er hakket vel oppgiret når hun skal få mat. Hun hopper opp etter skålen, men jeg sier nei og tar henne ned igjen. Det ser også ut som om vi må jobbe litt med å sitte før man får vær så god til matskålen. Larissa vil gjerne begynne å spise på eget initiativ, men da tar jeg henne tilbake, får henne til å sitte pent og roser henne.