Her på Hurdalsenteret har det gått overraskende greit med Larissa og hennes hundeinteresse. Jeg forsøker å være veldig tydelig ovenfor henne og jeg tillater ikke noe tull. I dag har hun bare ligget stille når Falko har kommet inn i rommet. Da får hun masse ros og klapp. Når jeg i går gikk til rommet, møtte vi Theo og Sanne og deres matmøtre som var på tur ut for å lufte. Larissa ble ganske forstyrret da og glemte at hun jobbet i sele, men hun er flink til å ta opp igjen konsentrasjonen når det forstyrrende elementet er over. Det er som å slå av og på en bryter. Jeg synes alt i alt det har gått brukbart med Larissa og hennes hundeinteresse på Hurdalsenteret hittil på dette korte oppholdet. På meg virker det som om hun er annledes sammen med meg enn hva hun er sammen med den eldre damen som har passet henne. Jeg har fått inntrykk av at Larissa bestemmer litt mer over damen enn med meg.
Nå er det ca. 10 dager siden Larissa ble dusjet sist. Jeg registrerer at hun klør seg en god del. Hun må stoppe opp for å klø seg når vi går rundt på senteret. Matmor til Theo, nevnte at hennes hund, som ikke har allergi, klør seg mye av metallenken, slik den helstrupen jeg har på Larissa. Det virker som om hun klør seg for det meste rundt halsen. For å se om dette har en sammenheng, tar jeg av henne helstrupen når hun er på rommet. Uansett, tenker jeg å benytte anledningen til å dusje henne grunndig når de først har laget en god hundedusj her på senteret. Jeg får håpe det vil hjelpe Larissa litt slik at hun klør seg litt mindre.