Til kjøpesenteret

I formiddag gikk Larissa og jeg til kjøpesenteret for å møte assistenten min. Det er kaldt her i dag. Nærmere 10 kuldegrader. Det er kaldt til å være i Bergen, for 10 minusgrader på Vestlandet hvor det er høy luftfuktighet og vind kan ikke sammenlignes med 10 minusgrader i innlandet. De graver og arbeider ikke langt unna her. Jeg må innrømme at jeg ikke tør gå forbi der kun med stokk, men jeg føler meg litt tryggere med hund på min venstre side. Når vi skulle gå forbi en trailer, ble vi stoppet av en anleggsarbeider og guidet forbi området. Heldigvis er de oppmerksomme når de ser at det kommer en med førerhund. Larissa var flink. Vi fant veien ned til undergangen på første forsøk og hun fikk ros og litt klapp. Logret litt før vi gikk videre. Hun har hatt litt problemer med den veien. Den kommer brått på og det er nesten en 180 graders sving, men i dag gikk det fint. Hun går logrende inn i busskurene og får kos og noen ganger en liten godbit. Jeg synes det er fine holdepunkter. På siste halvdel stoppet hun vendt mot grøftekanten og jeg tok av selen for at hun skulle få gjøre sitt fornødende. Hun pleier å måtte det omtrent ved dete stedet tidligere. I det vi krysset en stor bro, synes jeg det virket som Larissa begynte å halte på en av forføttene. Jeg undersøkte labbene, men fant ingenting. Kanskje det var kulden? Eller at hun hadde fått et eller annet under ene laben? Hun haltet ikke mer. Vi gikk fint gjennom parkeringshuset og fant hovedinngangen. Der sto assistenten min og ventet. Larissa synes det var vanskelig å skulle la være å hilse på assistenten min, henne hun kjenner så godt, og etter hvert tok jeg av henne selen. Vi var innom dyrebutikken der vi kjøpte en liten julegave til førerhundkollega Sita. Deretter innom Coop og Kid. Nå er vi endelig ferdig med alle julegavene for i år. Godt å være i mål.

Når jeg tok av Larissa selen for å hilse litt, oppdaget jeg at klipset for å feste bukreimet hadde brukket av. Den bukreimen har jeg kun hatt i ett års tid. Jeg antar at det er kulden som kan ta skylden for ødelagt feste. Jeg får ta kontakt med Veiviseren for å få ny bukreim. Heldigvis har jeg en ekstra sele. Jeg bruker jo til daglig den gamle selen til Oda mens den finske selen jeg fikk sammen med Larissa stort sett har ligget til pynt. Jeg trives bedre med den engelske selen, så lenge man har en hund med godt trekk.