I dag når samboeren min, som er svaksynt, kom hjem fra forelesning, må Larissa ha gått ut og døren ble lukket før hun kom seg inn. Hun er til vanlig svært rolig og stille og jeg merket ikke at hun manglet. Blindetabbe 🙂 Når vi 45 minutter senere gikk ut med søppel, lå hun tett inntil husveggen i forsøk på å få litt ly fra regnet. Hun var kliss klass, stakkars lille jenta mi. Jeg tørket henne grunndig og deretter fikk hun lov til å gå inn på badet og ligge på det oppvarmede gulvet for å få varmen og tørke fortere. Hun var våt og litt kald, men ikke så kald at hun skalv.
Noe lignende skjedde med Oda en gang. Et sted jeg bodde, kom vi først inn i en ytre gang og deretter inn i min indre gang. Jeg klarte å stenge Oda ute i den ytre gangen, men Oda løste det med å komme med noen lyse bjeff. Larissa har ikke kommet med noen lyder som vi har hørt innenfra. Hun stakk heller ikke av selv om hun hadde mulighet.
Fort gjort. Gjort det samme selv. gledelig nok for meg, men trist for hunden gjorde en seende venninne det samme en gang. Så dette er nok slikt som skjer. Hundene går bak oss og vi oppdager det ikke.
Ja dette er noe jeg vil kalle en blindetabbe som nok skjer oss alle. Jeg har gjort det flere ganger. Men har «bare» gjort det på verandaen og på badet og boden. Ja de går bak oss og så får vi ikke med oss at de er ute. Bra hun ikke stakk av da. Stakar var våt og litt kald ja, men tålte nok det. Kan tenke meg det var godt å komme inn igjen 🙂