I natt drømte jeg at jeg fikk meg ny førerhund. Lederen for et faglig utvalg for førerhundspørsmål i NAV gikk bak meg som gikk i selen og noterte seg alle feilene vi gjorde. Jeg ble ganske nervøs av dette og både jeg og hunden, som jeg tror het Fønix, gjorde mange feil. Plutselig «løsnet det» og vi gjorde alt helt riktig. Jeg ble stolt av min nye følgesvenn. Når jeg våknet, kjente jeg at tårene var i ferd med å renne, men jeg svelget og tvang tårene bort. Minner om Larissa. Tidligere år, når jeg har hatt hund, har jeg sittet på gulvet sammen med hunden min under de verste rakettoppskytingene rundt midnatt. Larissa likte å ligge i fanget på meg og nyte de rolige ordene og den rolige kosen jeg ga henne. Jeg savnet disse øyeblikkene og sikkert derfor jeg drømte om at jeg fikk ny førerhund. Kanskje det var en ønskedrøm for det kommende året (jeg tror egentlig ikke det). Ja, for det er ikke til å stikke under en stol at jeg savner det å ha en hund, et annet vesen, ved min side, som trenger den omsorg og trygghet jeg kan gi.
Drømmen om Fønix
januar 1st, 2012Uten hund på godt og vondt
desember 27th, 2011Nå er det 7 uker siden jeg leverte Larissa tilbake til Veiviseren. Det er fremdeles litt sårt, men det er også noe godt med det. I romjulen skal jeg pakke sammen alle tingene jeg har fra Oda og Larissa. Det blir trist. Jeg gruer meg også litt til nyttårsaften, for nå er det ingen liten firbent venn som vil ha nærkontakt mens rakettene skytes opp rundt midnatt.
I midten av november ble jeg akutt innlagt på sykehus på Østlandet mens jeg jobbet på Hurdalsenteret. Hva skulle jeg da gjøre om jeg hadde hatt Larissa? Det hadde nok kommet til orden ved at Larissa hadde kunnet være på Veiviserens kennel.
Nå kommer jeg hjem fra juleferie. Det var noe som manglet da vi dro på juleferie torsdag 22. desember, for jeg hadde ingen hund jeg måtte planlegge lufting for. Det ble bedre plass til føtene på bussen. Det var ikke noe liggeunderlag. Når vi planla å dra hjem i går, ble vi plutselig stående værfast på Flåm pga. ras. Vi ble innlosjert i hytter natten over. Hva om jeg hadde hatt Larissa – hadde jeg hatt med nok mat? Hvordan hadde det vært med lufting? Ville vi få problemer med overnatting fordi jeg hadde med hund? En fin leveregel er å ta med seg litt mer mat enn det man strengt tatt trenger. Maten hadde nok ordnet seg på et vis med noen brødskiver med leverpostei på, men likevel…
Selen skal av
november 12th, 2011Jeg er på et datakurs for blinde og svaksynte. Her er det tre førerhunder. Jeg er instruktør og går rundt og hjelper deltakerne. Jeg spurte om jeg kunne få hilse på en av hundene godt inn i en av øktene, men hunden lå med selen på seg. Jeg sa at synes han burde ta av selen, for det var ikke noe behagelig for hunden å ha den på. Jeg sa at det kunne sammenlignes med at vi lå med en ryggsekkk på ryggen. Selen ble tatt av og jeg fikk helse på storpuddelen. Det er ikke første gang jeg sier i klartekst at førerhundselen bør av når hunden skal ligge å slappe av. Selv var jeg nøye på å ta av selen om vi skulle sitte mer enn 10 minutter. For det førtste handler det om hundens velferd, men noe som er like viktig, er at jeg ikke vil ha en hund som vet det er OK å sove når man er på jobb. Jeg har opplevd at førerhundbrukere har blitt direkte sure og sinte på meg når jeg kommenterer dette, men jeg gjør ikke noe av det. Jeg er bare opptatt av hundens velferd.
Takk for samarbeidet, Larissa
november 11th, 2011Jeg sto opp og ventet å høre at Larissa også sto opp ivrig etter å få frokost. Men ingen Larissa reiste seg. Når jeg sa nanet hennes, oppdaget jeg hva som var skjedd. Larissa hadde funnet plasss i sofaen. Hun strevet litt for å komme ned, men ned kom hun og hun var ivrig på frokost. «Egentlig har du ikke fortjent frokost i dag» sa jeg til henne, men selvfølgelig fikk hun frokost.
Jeg og Larissa tok drosje til Gardermoen hvor vi møtte min kjære. Jeg brukte Larissa i sele og vi tok flytoeget til Oslo S. Når vi fulgte etter samboeren min, tenkte jeg «hva har jeg gjort nå?». Ja, hva hadde jeg gjjort egentlig? Sagt fra meg min kjære Larissa Jeg skal ikke ha ny hund med det første. Klarer jeg overgangen? Ved Narvesen i nærheten av Huseby kompetansesenter møtte vi lederen for Veiviseren. Larissa ble hoppende glad for å se ham. Hun hadde ikke sett ham på to år, men likevel kjente hun ham helt klart igjen. Facinerende. Han fikk medisiner, mat og sele. Jeg satte meg ned til Larissa og ga henne en god klem og takket for samarbeidet. Dette var kanskje siste gang jeg så Larissa. Hvis hun ikke blir førerhund igjen, ønsket fôrvertene å ha henne. Jeg hadde håpet at den eldre damen i Bergen hadde fått lov å få henne…
Når jeg leverte Oda fra meg, lå jeg i sengen påfølgende natt og gråt i 5 timer. Jeg har ikke felt en tåre enda. Jeg er på et datakurs nå og matmor til Kalle oppsummerte det så riktig: Det blir slik når det blir mer strev og arbeid enn nytte. Hun har helt rett. Ike det at jeg ikke var glad i Larissa, for hun var en god og snill hund på alle måter.
Møte med Faglig utvalg
november 9th, 2011Jeg satt med matmor til Indie og snakket da leder og brukerrepresentant fra Faglig utvalg kom for en vurdering. Først gikk vi ut og rundt huset til luftegården. Larissa opppførte seg eksemplarisk og markerte alle sideveiene. Vi gikk inn i luftegården og hun fikk gjort fra seg. Jeg kalte henne til meg og jeg selet på henne igjen. Vi gikk inn på rommet og tok oss en prat. Jeg oppsummerte hva hjelp vi hadde fått av ettervern og Larissas helsetilstand. Jeg sa også at behovet ikke lenger var det samme ettersom det var svært kort vei til butikk og vi bor nærme et kjøpesenter. Jeg ymtet frempå at jeg mente Larissa burde kuttes som førerhund og jeg fikk vondt inni meg da jeg hørte lederen av utvalgets svar: «Det er en annen skål». Hvis de hele tatt vurderer at hun skal retrenes og leveres til en ny bbruker, er de helt på styr. Det er både en merkostnad og merarbeid å ha en allergisk hund.
Plutselig på Gardermoen
november 7th, 2011I dag tok Larissa og jeg drosje til Flesland, hvor vi skulle sette oss på et fly til Gardermoen og videre til Hurdalsenteret. I dag gikk det som smurt i sikkerhetskontrolen. Vi fikk en egen sluse for oss selv og jeg ble spurt om hvordan jeg foretrakk å gjøre dette. Jeg lot ledsageren min gå først, dereter sendte jeg Larissa igjennom som ble mottatt på den andre siden av ledsageren og til slutt gikk jeg selv igjennom. Det pep på meg, og de foretok en rask undersøkelse med metalldetektor. Jeg opplevde situasjonen som trygg og kontrollert. På flyet hadde de reservert en hel seterad fremst til meg, men jeg ba ffint om å få sitte p på min opprinnelige plass som var 24A. Larissa var litt urolig og fant ikke en god stilling med en gang, men når hun endelig fant en god nok stilling, gikk det bedre.
I dag ringte jeg til lederen på førerhundskolen for å høre hva som skjer videre i saken med Larissa. Der skulle jeg visstnok bli kontaktet av Faglig Utvalg på et hjemmebesøk. Noe hjemmebesøk blir det ikke, for nå skal jeg være på kurs kontinuerlig frem til fredag 2. desember. Da kunne faglig utvalg komme på Hurdal, men på Hurdal er jeg opptatt med program hele dagen. Jeg får ikke tid til å snakke med Faglig utvalg da… Jeg forstår ikke hvorfor jeg må det, for jeg har jo uansett helsetilstand til Larissa valgt å levere henne da jeg synes jeg bruker henne for lite. Livssituasjonen min har endret seg. Vi bor sentralt og det er ikke langt å gå verken til kjøpesenter og butikk. Hun er svært dyktig førerhundteknisk, med noen «nykker» selvfølgelig. All den tid jeg er på Hurdalsenteret, bruker jeg henne knapt i sele. Jeg synes det er lettere å finne frem uten hund slik Hurdal nå har blitt etter at senteret fordoblet seg i størrelse. Når jeg vet at jeg kanskje bruker henne for lite, får jeg konstant dårlig samvittighet.
Jeg tok bare med meg én ukes mat til Larissa, for jeg trodde de ville hente henne i løpet av denne uken. Nå som det ikke er sikkert, har jeg fått assistenten min til å kjøpe en mindre sekk med Royal Canins Hypoallergic. Når jeg møter min kjære på et datakurs til helgen, må han evt. ta med seg mer hundemat. Han må også ta med seg en sjampo, for da har det nesten gått to uker siden siste dusj. Jeg har også med meg imunterapiutstyret og håper på å få hjelp av noen til å sette imunterapisprøyten på Larissa.
Å klø seg
november 5th, 2011Det regner i dag. Jeg hadde kommet inn etter å ha hatt morgenluftingen. Jeg tørket Larissa med et håndkle, men det er bare så vidt hun klarer å stå. Hun har så kraftig klørefleks bare jeg stryker over ryggen. Ofte, når vi koser, legger hun se på ryggen på matten vi har i gangen, og får klørefleks i begge bakbeina når hun får til å klø seg selv på ryggen på denne måten. Når jeg gir henne motstand i bakbeina, klarer hun bedre å vrikke seg frem og tilbake og få klø seg godt på ryggen sin. Det virker som hun synes det er svært godt og kunne gjerne holdt på i evigheter. Jeg har vondt av henne. Det kan ikke være godt å klø seg sånn, men jeg kan ikke gi henne kortison som fast medisin heller. Det er det siste jeg vil. Veterinæren i Vest-Telemark sier at man har en høyere terskel over hva som er normal kløe hos en hund som har allergi, men hvor går denne grensen? Jeg vet ikke.
Larissa var flink
november 4th, 2011I går og på onsdag gikk Larissa og jeg på butikken. Hun var flink og fant stolper og andre kjennemerker. Inne fant vi også frem og jeg fikk hjelp til å finne varene. Det går fortest om jeg leverer en handlelapp fremfor om jeg skulle bli med i butikken. De som jobber der er godt kjent og vet hvor varene ligger, og da går det fort unna når de får en handlelapp i hendene. På vei hjem igjen, både i går og på onsdag, klarte jeg å vasse meg igjennom de to største vannpyttene som var å finne på parkeringsplassen til butikken.
I dag tidlig når jeg luftet Larissa, kom det to mennesker gående forbi. Hun laget en liten lyd mot den ene som kom, men d kalte jeg henne til meg. Hun satt fint og fikk masse ros og klapp. Det samme gjorde vi med den andre som kom gående. Noen ganger kan hun ha en tendens til å ville bort til de, og da hopper hun gjerne opp på de. Det er en uvane, men jeg tror hun bare hopper på de personene som gir Larissa blikkontakt.
Spa-behandling for Larissa
november 2nd, 2011I dag fikk Larissa seg en spa-behandling hos Aquadog som hun nøt til fulle.
Larissa sto oppå viberasjonsgulvet, og med en gang det startet, skvatt hun av, men våget seg innpå igjen med ros og oppmuntring. Vibrasjonsgulv skal være bra for muskeatur og blodomløpet. Deretter tok vi turen inn til svømmebassenget. Larissa fikk på seg en svømmevest og litt nølende var hun også her, men det tok ikke mange minuttene før hun storkoste seg. Hun svømte frem og tilbake. Når hun fikk vann i ørene ristet hun seg, og to ganger var hun litt uforsiktig og svelget vann. Det hørtes ut som en kennelhoste.
Se video av at Larissa trener ved å svømme (15,3 MB)
Og etter en dusj, var det tid for massasje. Massøren kunne fortelle at Larissa var noe stiv i muskelaturen på venstre side. Hun kjente også noen klumper i skulderpartiet som jeg tror hun kalte for muskelknuter (?). Uansett, Larissa hadde en fin dag på Aquadog.
Larissa og jeg skiller lag
oktober 28th, 2011Påonsdag skrev jeg en tung e-post til lederen av Veiviseren. Jeg skrev at jeg ønsket å levere Larissa fra meg. Det er både denne allergien hennes som tar en del krefter, men det er også det at jeg føler jeg ikke har behov for førerhund i den livssituasjonen jeg er i pr. i dag. Lederen av Veiviseren synes det var ærlig tenkt. Dersom livssituasjonen min forandrer seg, kan jeg istedenfor søke om ny hund, men akkurat nå føler jeg at jeg har tatt en riktig avgjørelse. Jeg tror og håper at Larissa blir kuttet som førerhund pga. hennes allergi. Det er mye man må være obs på og det er en del ekstraarbeid med allergisk hund. Dersom hun blir kuttet som førerhund, vet jeg at den eldre damen som Larissa kjenner fra før, har lyst til å overta henne. Hvis det skjer, kan jeg fortsatt følge med Larissa.
Klørefleks
oktober 20th, 2011Larissa dusjes en gang i uken for å holde kløen under kontroll. I dag var det under strålen igjen. Larissa har tidvis mye klørefleks på ryggen. Bare jeg stryker over ryggen, får hun klørefleks. Hun kan legge seg ned på ryggen og vri og gnikke seg frem og tilbake mens begge bakføttene får klørefleks. Jeg tenker at det ofte er vondt og irriterende å ha slik klørefleks, men kanskje det er tegn på at noe er godt. Den ene datalæreren på Hurdalsenteret har selv hatt 20 Huskyer og har god peiling på hund. Han mener at klørefleks ikke er annet enn en refleks som kan sammenlignes med når vi får slag på oversiden av kneet. Hvis det er det – og jeg sitter ikke på noen fasit – er det knapt merkbart for hunden. Noen ganger kan det se ut som om de tror det er de selv som klør seg.
På hoftene har Larissa noen skårper. Disse har vært der i flere uker og ser ikke ut til å forsvinne. Jeg husker at veterinæren en gang fortalte at hunder skiller ut et sekret fra huden som kan sees på som skorper. Men hvor langvarig skal det være?
På Hurdalsenteret
oktober 11th, 2011I dag satte vi oss på flyet østover. Larissa ville først ikke gå inn mellom setene, men jeg fikk overtalt henne. Vel fremme på Gardermoen satte vi oss med førerhundkollega Olli. Vi tok buss til Hurdalsenteret. Nå er de ferdig med å bygge ut Hurdalsenteret. Det har blitt ganske stort og flott.
Olli og Larissa fikk leke sammen i den 2 mål store luftegården som er på Hurdal. Her løp de rundt og koste seg. Rundt og rundt, fort fort fort, rundt et tre. De fant en pinne og hadde drakamp med denne. Larissa var flink på innkalling og fikk en liten godbit.
Klipping av klør
oktober 5th, 2011Jeg hadde bestilt time hos veterinær som skulle klippe klør som var blitt litt lange. Jeg klipper ikke klør selv og har ikke noen i nærheten som ønsker gjøre det. Larissa ble tatt på vekten og jeg trodde at Larissa hadde lagt på seg, men hun veide fortsatt 26 kg. Kanskje det er vinterpelsen som får henne til å virke tykkere? Klør ble klippet og veterinæren sjekket henne raskt ellers, med å se på tenner, øyne og ører, i tillegg til å lytte på henne. Alt så bra ut. Veterinæren mente at klørne ikke var så lange… Når jeg sto og betalte, hørte jeg en gutt på kanskje 8 eller 9 år fortelle sin far (i hvert fall en voksen) hvordan Larissa og jeg jobbet sammen med at jeg holdt i selen og vi gikk. Artig å høre på den lille gutten. Han hadde lært dette.
Fin pels
oktober 3rd, 2011På grunn av ren og skjær latskap fra min side, har jeg ikke fått skåret opp og fordelt råfôrspølsene. Larissa har derfor de par siste månedene fått tørfôr. Alle som kjenner Larissa, bemerker at hun er så fin i pelsen. Ingen flass og den skinner i lyset. Kan det være tørfôret? At Larissa trives best med Royal anins Hypoallergenic, som er spesiallaget til allergiske hunder. Jeg vil forsøke å fortsette med å gi henne tørfôr, for å se om det fortsetter. Dersom jeg konkluderer med at Larissa bør få tørfôret, kan assistenten min overta råfôret til sine hunder. Men dette er ikke en avgjørelse jeg vil ta over natten. Endringer i pels, hud og poter skjer over lang tid. Det er en prosess som gjøres innenfra. Det er derfor man ikke kan se om hunden fungerer godt på et tørfôr før det har gått noen uker.
Ny injeksjon
oktober 2nd, 2011I dag tok jeg Larissa med meg og skulle gå til den eldre damen for at Larissa skule få sin injeksjon av imunterapi. Vi forsøker nå å gi henne den hver 3. uke istedenfor ved hver 4. uke. Jeg gikk det første stykket med Larissa i flexiline. Jeg håpet hun ville benytte anledningen til å lufte seg. Det gjorde hun. Men plutselig visste jeg ikke hvor jeg var. Jeg gikk litt frem og tilbake. Forsøkte å finne noe som jeg ville kjenne igjen. Til slutt måtte jeg ringe til samboeren min som hadde en mistanke om hvor jeg hadde gått feil. Jeg kneppet på Larissa selen, og da tør jeg gå og utforske litt mer. Jeg kom til et sted hvor jeg hørte trafikken og jeg gikk mot lyden. Samboeren min fant meg og han forklarte litt mer. Vi fant frem til huset til damen. Injeksjonen var gjort på et par minutter. Vi gikk tilbake og gikk oss ikke vill denne andre gangen. Når jeg kom hjem, fikk jeg samboeren min til å tegne området med strektegninger i fugleperspektiv på et svellepapir hvor strekene blir følbare etter å ha sendt de gjennom en varmepresse.