En våt hund…

I dag regner det i Bergen. På ettermiddagsluftingen i dag ble vi begge temmelig våte. Når vi gikk på vei hjem, ledet Flex meg tvers igjennom en stor vanndam som gikk meg til over anklene. Når jeg først sto i vanndammen med begge føttene var «skaden» allerede skjedd og det var bare å tråkke i vei. Når vi kom inn igjen, var hele skjørtet mitt vått fra lårene og ned. Ikke bare «førerhundbeinet», som jeg kaller det, men også alt som var nedenfor jakken. «Førerhundbeinet» er det venstre beinet som er ved bakenden til Flex. Det pleier ofte å bli både fuktig og litt skittent, både fordi han blir våt og fordi det spruter litt opp fra underlaget når han går. Når vi kom inn, måtte vi ta en grundig omgang med fiberhåndkledet. Han liker godt å bli tørket. Da presser han seg mot lårene mine, stiller seg i en bue og grynter/peser. Det er sikkert godt å bli klødd ordentlig over kroppen, slik han gjør når jeg tørker ham litt hardt. Når det regner og han blir våt, tar jeg av ham halsbåndet (halvstrup) for at han skal få tørke ordentlig.

I dag kom jeg til å tenke på en sak. Den første uken jeg hadde Flex, var han ved ett tilfelle alene i leiligheten. Når jeg kom hjem, var knaggen med jakker revet ned og godbiter i en jakkelomme var borte, men det har kun skjedd den ene gangen. Han lærte nok at det ikke var lønnsomt gjort da han fikk hele knaggen i hodet…

Flex på godt og vondt

Når jeg lufter Flex, bruker jeg et langt kobbel istedenfor flexiline. Flex er en sterk kar og jeg er ikke av de største «jentene», så han dro meg over endes når han så en annen hund og løp mot hunden. Én gang gikk det galt og jeg måtte til manuellterapeut for å rette på «skadene». Jeg ble anbefalt av en førerhundtrener å kutte ut flexilinen og heller bruke et langt kobbel. Jeg fant et langt kobbel jeg likte godt på en dyrebutikk til 900 kr., og det var et dyrt kobbel, men jeg visste jeg ville angre om jeg ikke kjøpte det. Det må sies at det er svært god kvalitet på kobbelet. Når jeg hører at det kommer en annen hund, får Flex til meg og gir ham oppmerksomhet, ros og godbit for å gjøre meg selv mer attraktiv enn andre hunder. Når jeg ikke ser den andre hunden rykker han til og drar voldsomt i kobbelet for å hilse på andre hunder og jeg må bruke alle mine krefter og kroppsvekt for å holde ham igjen. Men nå tror jeg at jeg har funnet «forvarselet». Flex står hellt stille i noen sekunder før han bykser til.

Flex er en fantastisk hund på de fleste områder. Vi kan ha utgangsdøren oppe og han går ikke ut. Han tigger ikke. Han opper ikke. Han er flink i sele. Han har god hverdagslydighet. Han er en veldig rolig hund. Eneste er andre hunder, men man må ikke glemme at selv en førerhund er en hund. Det kan være at Flex er annerledes ovenfor andre hunder sammen med en seende som også ser hunden, men Flex har nok funnet ut hvilke situasjoner han kan utnytte.

Og, nei, han har funnet på sitt. Jeg hadde glemt å sette på lokket til en nugattiboks på stuebordet, og der lå flex med nugattiboksen renslikket og tom… Heldigvis er det ikke sjokolade det er mest av i nugatti, og jeg regnet med det ville gå bra, og det gjorde det. En annen gang hadde jeg baket en gulrotkake og smurt ostekremglasur på den. Jeg og assistenten min gikk på handletur og når vi kom hjem igjen var halve kaken spist opp… I «blindemiljøet» er det mange historier om førerhunder som har funnet på det ene og det andre… 🙂

Flex er ikke god i magen

På tirsdag kom min kjære inn på kontoret med boksen vi hadde smultringer i. Han lurte på om jeg virkelig hadde spist 20 smultringer. Jeg hadde bare spist noen, «men kanskje det er noen andre…». Det var min egen skyld. Boksen sto på gulvet, men jeg hadde ikke trodd at Flex ville få opp lokket på boksen, men hva gjør ikke en labrador for noe som lukter godt og kanskje kan smake godt også 🙂 Jeg belaget meg på en natt med et par ekstra luftinger og jeg fikk rett. To ganger kom han og trengte lufting. Diaré. Jeg ga ham vanlig tørrfôr til frokost og middag på onsdag, men da diareen ikke opphørte ga jeg han ris med noen fiskeboller og rikelig med vann. I dag ser det ut til at avføringen er bedre, men jeg bruker opp risen og gir gradvis mer og mer tørrfôr sammen med risen.

Utnytter situasjonen

I dag skulle Flex og jeg til muskelterapeuten igjen som holder til der jeg trener. Flex har ikke lært kommandoen «jogge» enda, men jeg jobber med saken. Jeg la Flex med selen, der jeg pleier å ha teppet. Når muskelterapeuten fulgte meg ut, sa han «og Flex ligger midt på gulvet». Gutten hadde med andre ord tatt seg til rette. Mulig jeg bør ha med teppet hans uansett trening eller ikke, slik at han har lukten sin der og vet hvor han skal forholde seg.

På vei hjem stopper han der han pleier å å stoppe når han har behov for en liten tisseskvett. Godtroende tok jeg av selen og forlenget båndet, men det første Flex gjorde var å stupe til høyre og mot en annen hund han hadde sett komme. Snakk om utnytting! På vei videre markerer han to stolper før den riktige stolpen om vi skulle krysset hovedveien. Der får han en godbit. Ja, det ble mange godbiter på Flex i dag. Han vet aldri når det kommer godbit og når det kun er ros og litt klapp. Ros er det uansett godbit eller ikke

Sitt livs sjokk

I dag tror jeg Flex fikk jeg to av sine største livs sjokk. På kjøkkenbenken lå det en pølsebit, som var veldig fristende, og Flex nappet den til seg, og fikk metalboller, metallsleiver osv. ramlende over seg og ned på gulvet. Gutten fór ut i gangen. Skramlebøtteriet ble satt opp på benken igjen og pølsen lå fristende. Gutten snappet til seg pølsesnabben og fikk hele skramelet atter over seg og ned på gulvet i et forferdelig spetakkel. Denne gangen fór han inn i sengen sin, der har han ligget i 3 timer. Nå er pølsesnabben ryddet bort, men etter at han har spist frokost i morgen, kommer pølsesnabben til å ligge der igjen. Godt luktende og fristende for en alltid sulten labrador.

Hunder og sitrusfrukter

I dag gikk Flex og jeg til butikken. Han var litt snusete i dag, særlig når han søkte opp de stolpene jeg ba ham om å søke opp. Kanskje min feil som ikke hadde godbiter med meg i lommen? En trener anbefalte meg å gi godbit høyt oppe på stolpen, og det hjalp faktisk. Nå kan han tydeligvis veien til kassen, men i dag sto det en dame på en liten gardintrapp og stablet varer. Hun hjalp meg med å finne varene jeg hadde skrevet opp på handlelisten. På vei hjem ba jeg Flex om å søke opp postkassen, og den var så full at jeg bare fikk med meg et par ting. Hehe, når min kjære kom hjem, viste det seg at jeg hadde vært i naboens postkasse… Siden det bare var reklame, valgte vi å la det gå i søpla… Når jeg satte inn varene i kjøleskapet mistet jeg den ene posen med appelsiner på gulvet og det manglet en. Jeg kunne ikke finne den, men jeg hadde jo igjen 7 stk., så jeg skulle klare meg. Min kjære fikk finne den når han kom hjem… Når vi skulle spise middag, ba jeg Flex om å gå på plassen sin, slik han pleier når vi spiser, men i dag var han motvillig. «Det ligger noe der» sa min kjære. Og jo, der lå det en appelsin som var bitt på samt et uthulet appelsinskall etter at saften av den halve appelsinen var presset ut. Jeg trodde at hunder ikke likte sitrus i det hele tatt…

Krydderkake med ostekremglasur

I dag hadde jeg baket krydderkake med ostekremglasur. Jeg hadde satt den helt inn på komfyrtoppen for at Flex ikke skulle få tak i den. Jeg og assistenten min gikk på Coop og jeg lot Flex være igjen hjemme. Ikke gikk vi og vi skulle kun inn og ut. Da tror jeg hunden har det like greit hjemme, når det bare er snakk om 20-30 min. Når jeg og assistenten kom inn på kjøkkenet, sier hun spontant: «Det, det er noe galt med kaken». Det viste seg at «firfotingen» hadde oppet opp på to og gjort sitt beste i å spise og slikke i seg det han klarte av kaken. Det så ut som om han særlig likte glasuren. Assistenten min skar av kaken (ca. halvparten) der han ikke hadde kommet til. Men, omtross alt, godt det ikke var sjokoladekake! Kaken ble god, så god at min kjære også likte den, han som ikke likte krydderkake…

To butikkturer

I dag luftet jeg Flex. Flex tok springfart og jeg ble løpende etter, men til slutt måtte jeg slippe flexilinen for å ikke tryne så lang jeg var på asfalten. Det var en mann som kom, som ikke hadde mindre enn tre hunder med seg. Han fikk hentet inn Flex for meg. Deretter gikk vi videre til lufteplassen og Flex brydde seg ikke mer om de andre hundene. Etter at han hadde gjort det han skulle, selet jeg på ham og vi gikk til butikken. Ingentingå utsette på seleferdighetene. Der fant vi kassen og jeg ga en handleliste til en av personalet som fant frem det jeg skulle ha. Jeg hadde selvsagt glemt sekk, og måtte bære to bæreposer i høyre hånd og selen i venstre hånd. Vi kom oss hjem og jeg fikk plassert varene.

Når vi gikk ut av butikken, gikk Flex litt for mye til høyre og jeg kom ikke på den lille fortausveien. Dette forsto han visst selv og gikk til fortauskanten. det synes jeg var bra gjort av ham!
Det er nesten alltid jeg som plasserer varene i kjøleskapet. Da vet jeg hvor tingene ligger når jeg skal ha det. Om min kjære rydder det på plass og jeg ikke finner det og jeg spør min kjære som ser noe, husker han ikke. De som ser har ikke behov for å memorere slikt. De ser det nesten med en gang og tenker ikke på hvor varen ble lagt.

Litt senere på kvelden, rundt 20.30, gikk vi ut igjen. Luftet og tok butikktur nr. 2 i dag. Der gikk jeg omtrent på en ansatt som hjalp meg. Flex er flink. Han legger seg ned ved siden av meg, langs hyllen slik at han ikke blir tråkket på. Denne gangen ble jeg ledsaget til kassen og jeg fikk svar på hvorfor Flex alltid har snust akkurat der; hundefôr og hundegodbiter. Jeg skal høre med de en gang hvilke godbiter de har til hund. Jeg kjøpte en relativt liten pose med godbiter av kylling, og den kostet 129 kr.! Da er det nok bedre pris på godbiter på nettet.

Fra et møte til et annet

I dag dro jeg og Flex til møtet på Danmarksplass, men først luftet vi. Jeg ante at han stirret på noe og holdt tilbake flexilinen. Riktig, det kom en hund. Jeg ba Flex om å komme og på andre innkalling kom han. Jeg fikk ham til å sitte fot, og han synes nok litt synd på seg selv der han ynket seg. Jeg roste ham, fikk fokuset bort fra den andre hunden og han fikk godbit.

Alt gikk strålende i ruten til bybanen. Han søkte opp stolper og gikk som en konge hele veien. Ingenting å utsette på den jobben der – men så har han jo gått den en del ganger også… Når jeg finner et sete, sier jeg «under» til Flex og han kravler villig under setet og gjør seg liten, og så får han en liten godbit.

Videre tok vi bybanen til sentrum. Der møtte jeg min kjære. Vi fikk luftet Flex og deretter fulgte han meg til Blindeforbundet. Jeg kan dessverre ikke veien dit selv enda… Jeg var på et møte i en drøy time og jeg slo følge med en annen som skulle ta bybanen. I dag gikk Flex inn på parkeringsplassen. Jeg forsto hvor han var og sammen fant vi frem til stolpen. Mye ros. Jeg luftet han godt før vi gikk hjem.

Vel hjemme koblet jeg han fri. Jeg og min kjære snakket om middag, og han hadde tatt opp hjemmelaget pizza fra fryseren. Heldigvis så min kjære det; Flex snappet til seg et av pizzastykkene, men slapp det ned på gulvet når han sa «nei, slipp». En liten snik er han!

Tur til treningstime

I dag var det tid for trening igjen. Vi gjore samme feil som vi gjorde en gang tidligere. Vi var på vei opp mot skolen. Jeg snude og vi gikk ned og tok opp riktig retning. Det er litt brattere og jeg kommer lengre unna trafikken. På siste veien opp mot treningssenteret var det en stor haug med is og snø vi måtte kravle oss over for å krysse veien inn til treningssenteret. Han har sin faste plass på treningssenteret hvor jeg legger ut et lite teppe han kan ligge på. Det begynner for øvrig å lukte litt hun, så det trenger nok en tur i vaskemaskinen. Etter en økt med PT, kommer Flex imøtekommende og logrene mot en sliten matmor, men en matmor med mer energi! Trening gjør godt for kropp og sjel… Turen tilbake gikk fint. Et sted stoppet han opp, og når jeg kjente med stokken, var der en stor stein. Jeg gikk litt tilbake, for å gjøre plass til Flex og sa «finn vei». Da skal hunden vurere hvor det er best å gå. Det er en krevene oppgave me å være førerhund og som skiller en førerhund med servicehund hvor eieren stort sett ser hva som skjer. Veien videre gikk upåklagelig. Vi skjønner hverandre.

I ettermiddag begynte Flex å «løfte på leppa» som jeg kaller det. Et lite «voff…». Når han kom med et vanlig bjeff, kunne jeg ha sagt «nei», men jeg fikk ham til meg og fikk fokuset på noe annet. Det er en mer positiv måte å unngå mye bjeffing på.

I kveld når jeg hadde kveldsluftingen, kom det en dame forbi med sin hund. Hun kom så stille, og plutselig tar Flex springfart mot den andre hunden. Jeg slapp flexilinen, for hvis ikke hadde jeg blitt dratt bortover på magen i grus og salt. Damen ble utrolig sur og forsvant like stille som hun kom.

Trassalder eller kun testing av grenser?

Flex, ja… Han har vært et kapittel for seg selv det siste halvannet døgnet. Jeg og assistenten min lot Flex være alene hjemme i en halv times tid siden vi skulle handle inn så mange varer. Når vi kom hjem, trodde vi først at Flex hadde revet ned alle jakkene, men nei, han hadde revet ned hele knaggstativet. Han drev og rotet ned i lommen på regnjakken min hvor det lå godbiter. Jeg ba ham gå og legge seg, og han hørte først på 3. kommando «på plass». I dag tidlig lå regnjakken på gulvet og lommen var ødelagt. Til middagsbordet sto han regelrett og tagg, men gikk og la seg på plassen sin på 2. kommando.

Er han kommet i «trassalderen»? Eller forsøker han å teste mine grenser etter å ha vært borte fra meg i 2 måneder? Jeg vet ikke… Men her i huset er reglene tydelige og konsekvente. Vi skal nok bli enige til slutt om hva som er lov og ikke.

9. gang

I går kveld, når jeg gjorde kveldsluftingen, var det vanskelig. Det er kommet mye snø som blir som slafs når det kommer på bakken. Jeg orienterte meg etter et vannavløp og trafikken, for det er slafs og snø hele veien. Plutselig tar Flex helt av, tar løpefart og plutselig lå jeg på siden og mistet flexilinen. Når jeg kom meg opp på to bein igjen, ropte jeg på Flex, og han kom. Det var en annen hund som gneldret. Jeg beklaget oppførselen til Flex, men eieren var mest opptatt av at det hadde gått bra med meg. Jeg var blitt våt og forslått på lillefingeren, men ellers helt fin. Dette var 9. gang Flex drar meg over ende siden jeg fikk ham i mai 2014.

Sjokoladetyven

I dag var jeg på Narvesen. Jeg skulle kjøpe meg en Cola Zero til flyreisen, og etter at jeg hadde betalt, sier ekspeditøren med et smil om munnen: «Hunden har en sjokolade i munnen» – og sannelig! Flex hadde plukket med seg en sjokolade på veien. Jeg insisterte på at jeg selvsagt skulle betale for sjokoladen, men ekspeditøren sa leende at det trengte jeg ikke. Flex må lære seg at han ikke kan spise sjokolade – da kan han dø…

Kyllingtyven

Jeg hadde kuttet opp og stekt 5 kyllingfilleter (ca. 1 kg) og satte tallerkenen med de stekte kyllingbitene på komfyren. Jeg satt på kontoret med PC-en da jeg hørte noen lyder fra kjøkkenet. Jeg trodde først at Flex hadde fått tak i bollen som fôret sto til oppbløtning i, men den har jo et lufttett lokk… Men derimot, når jeg så på de stekte kyllingbitene, var de blitt halvvert… Jeg ble litt morsk i stemmen og lukket døren til kjøkkenet, men gjort var gjort, og det nytter ikke å være sint på en hund etter at noe har skjedd. Da er det for sent og hunden skjønner ikke hva den har gjort galt. Jeg tok på meg jakke og sko og selet på Flex. Vi gikk på butikken og kjøpte mer kyllingfillet. Når jeg forsøker å komme inn i butikken, går Flex først inn der handlevognene står plassert. I dag fikk jeg en vennlig dame til å vise meg hvor jeg egentlig skal gå, og jeg snakket litt med min kjære om det når han kom hjem fra arbeid, slik at jeg vet hvordan det ser ut. Når Flex finner handlevognene, skal vi litt til venstre, mellom handlekurvene på venstre side og handlevognene på høyre side. Det er sjelden jeg går med personalet rundt i butikken fordi jeg mener det er sløsing av ansattes ressurser, men i dag gjorde jeg det fordi jeg ville se utvalg og priser på kyllingfillet. Han var ikke helt stødig i ledsaging, og vi holdt på å velte en stabel med brus. Jeg fikk det jeg skulle ha, betalte, pakket ned i sekken og vi gikk hjem. Jeg legger merke til at Flex har begynt å vende snuten nedover når vi kommer til en stolpe, og snuser der istedenfor å ha fokus på det vi skal gjøre. Vet ikke helt hvordan håndtere det… Vi kom oss hjem. Jeg fikk delt opp kylling og stekt den – for andre gang. Mat ble det! – Og Flex fikk nok middag når han spiste en halv kilo kyllingbiter…

Faen Flex!

I kveld hadde vi avslutning på kurset. Vi spiste avslutningskake, delte dikt, historier og sang med hverandre, hadde utlodning osv. Jeg satt flittig og strikket på teppet til Flex og passet nøye på at garnnøstet ikke havnet på gulvet, men, jo, det havnet til slutt på gulvet og Flex hadde fått tak i det. «Faen Flex!» utbrøt jeg og tok fra ham garnnøstet. Litt av garnnøstet kunne fortsatt brukes. Etter mitt utbrudd mot ham, la han seg med hodet under bordhyllen. Håper han tok hintet – lov å håpe i hvert fall…