Archive for the ‘Lydighet’ Category

Vi trener lydighet

mandag, juli 31st, 2017

I dag hadde Flex og jeg litt lydighet utenfor leiligheten. Vi trente «marsj til plass», der han skal gå og legge seg på selen og bli der til jeg ber ham om å komme, og vi trente på å gå fot. Jeg hadde på ham førerhundvesten hans, for å vise andre beboere i området at han er førerhund, og bjellen han bruker når han løper løs for at jeg lettere kan kontrollere hvor han er og hva han gjør. I begynnelsen ville han mest leke, men etter hvert forsto han at det ikke var lek. Han var flink til «marsj på plass» og han ble der selv om jeg gikk litt rundt.

Vi trente litt på apportering inne. Det er han ikke like trygg på og jeg ønsket ikke å gjøre det med forstyrrelser rundt. Jeg varmet opp med at han skulle apportere bamsen sin. Når det gikk fint, gikk vi over til at han skulle apportere halsbåndet. Det gikk også fint. Etter hvert ble han ukonsentrert og da valgte jeg å avslutte.

Trene på veien

tirsdag, juli 25th, 2017

I dag møtte jeg samboeren min i sentrum. Vi trente litt på veien til og fra et kontor jeg besøker med jevne mellomrom. Jeg synes det var tryggest å trene litt på veien før vi går der alene. Det er tross alt et sted vi ikke har gått på siden november i fjor pga. min skade i ryggen. Flex husket veien uten problemer. Det var jeg som strevde litt. Jeg husket ikke helt avstandene helt riktig. Vi skal til kontoret førstkommende tirsdag og jeg tror det vil gå fint. På et tidspunkt søker vi opp noe jeg kaller for en «stav» til Flex. Jeg sa til Flex «søk stav» og han gikk bort til staven sin. Jeg bøyde meg halvveis ned for å klappe han, men samboeren min stanset meg og sa at det stod en mann der. «Dette heter brannhydrant» var mannens kommentar. Jeg fikk problemer med å holde meg alvorlig.

Etter treningen spiste vi middag på Egon. Jeg har ikke møtt på problemer med å ha med meg Flex på Egon. Vi ble vist til et bord hvor det gikk få personer forbi oss, men Flex lå innenfor meg etter at vi hadde flyttet på en stol. Flex er flink til å holde seg passiv når han er på en restaurant. Det er bra. Etter Egon-besøket gikk turen videre til Ikea. Der fikk Flex litt trening i å gå ved siden av meg i kobbel i selen. Jeg holdt i samoers arm. Han fikk tilbud om vann og drakk, som vanlig, godt.

Å bli på plass når vi får besøk

mandag, juli 10th, 2017

I denne nye leiligheten har Flex sengen sin i et hjørne hvor han har full utsikt til utgangsdøren, stuen og kjøkkenet. Når førerhundtreneren kom, så jeg at hun brukte en ny, og effektiv, metode for å få Flex til å være på plassen sin når det kommer besøk. Hun ringte på og jeg åpnet. Han pep litt av iver, slik han ofte gjør, men plutselig løp han mot treneren. «Jeg lukker døren» sa hun og jeg fikk Flex på plass igjen. Jeg ba ham bli og åpnet døren igjen for henne. Når hun kom inn, gjentok jeg «bli» og Flex ble sittende i sengen sin. Hun tok av seg sko og jakke og jeg sa stille og rolig «vær så god» til Flex og han luntet bort for å hilse på.

Han har fått en uvane med å være litt for ivrig når assistenten min kommer. Det er forståelig nok. Han forbinder henne med at vi går tur og i tillegg har hun med seg Lucas på 2 år. Lucas og Flex har blitt bestevenner og leker flott sammen. Full fart ute og fullstendig avslapping eller rolig lek inne. Men jeg vil ikke ha noe av at han skal hilse først på assistenten min. Hun har tidligere bare blitt stående stille i døren og oversett ham mens jeg har bedt han gå tilbake til plassen, noe han har gjort noe motvillig og svakt pipende, men heretter skal jeg be henne lukke døren om han løper mot henne. Da oppnår han det motsatte av hva han ønsker og forventer. Han forventer kontakt, men møter en lukket dør og ingen assistent. Assistenten vil han først få hilse på når han har sittet stille i sengen sin.

Dag nr. 1 med hjemmestedstrening

tirsdag, juli 4th, 2017

I dag tidlig fikk jeg se min kjære etterlengtede Flex igjen. Det var utrolig godt å se ham og gjensynsgleden var stor fra begges sider. Førerhundtreneren og jeg satte oss ned for å legge en plan for dagen og vi så på noen kart samboeren min hadde laget til. Vi gikk først en runde hvor treneren hadde Flex i bånd og hvor han kunne snuse litt mens vi ble enige om holdepunkter og jeg ble vist veien. Vi gikk inn på Kiwi og gjorde oss kjent med veien til kassene der. Når vi kom hjem igjen, tok vi oss en halv time med sjokoladekake og kaffe, før vi gikk ut på vår første tur i sele. Den første strekningen kan jeg ganske godt siden det var der jeg luftet ham før han kom til førerhundskolen i april. Jeg har litt problemer med å huske når vi skal svinge til «klokken 2» og «klokken 11». men det kommer seg. Flex er flink til å søke opp stolper, også når jeg ikke ber om det og det er tydelig at han kjenner seg raskt igjen.

Vi tok tre timers pause fra kl. 13.00. Da sovnet både Flex og jeg. Det var mange nye inntrykk som skulle fordøyes for oss begge. Jeg og treneren hadde litt lydighet når hun kom tilbake kl. 16.00. Gå fot, apport og marsj på plass. Flex er flink til marsj på plass og han kan gå fot når han selv vil. Apporteringen er det så som så med. Etter appell gikk vi til bybanen. Da må vi gå samme vei som til Kiwi, men krysse gaten og fortsette bortover i samme retning. På bybanen så Flex en annen hund og bjeffet og ville mot den andre hunden. I sentrum spanderte jeg en middag på treneren og samboeren min. Treneren sa at det kunne se ut til at han reagerer mer på mørke og brede hunder enn lyse hunder. Mulig han har opplevd noe negativt med en mørk hund og at det er det som sitter igjen? Han reagerte på samme måte da det kom på en annen hund på bybanen på vei hjem, men denne hunden var lys.

Strekningen hjem gikk rimelig bra, men det var et par steder jeg bommet på retningen. Vi skal holde kant et stykke og det er noe vi må jobbe med. Jeg må stoppe hyppig for å kontrollere om vi har gått bort fra kanten eller ikke. Det kontrollerer jeg med markeringsstokken.

Kurs i bruk av hund og GPS

fredag, juni 23rd, 2017

I dag fikk jeg SMS fra en trener på Veiviseren. De skal avholde et dagsarrangement/kurs hvor fokus skal være GPS i kombinasjon med førerhund. De skal avholde et kurs i Bergen. Jeg synes det virker som et interessant kurs og vurderer å melde meg på.

Jeg har hittil brukt Flex i kombinasjon med Blindsquare, men jeg kommer til å teste ut kombinasjonen Blindsqueare og GoogleMaps. Jeg har hørt fra andre synshemmede at den kombinasjonen skal være bra. Min «ulempe» med bruk av en talende GPS, er at jeg lett blir distrahert av lyder rundt meg. Jeg synes det i blant kan være vanskelig å telle skritt samtidig som jeg gir hunden en kommano. Jeg er med andre ord ingen multitasker. Det handler kanskje om litt øvelse?

Udugelige hundeeiere

onsdag, november 30th, 2016

Jeg var på butikken i dag, og udugelige og idiotiske hundeeiere finnes det dessverre. Rett utenfor butikkdøren sto en dame med en stor hund og Flex og den andre hunden bjeffet mot hverandre. Jeg fikk Flex rolig med at han måtte sette seg. Jeg hørte ingenting og trodde damen med hunden hadde fjernet seg. Jeg ville gå videre, men i det jeg ba Flex reise seg,gikk de i tottene på hverandre igjen. Damen hadde med andre ord bare stått der. Jeg spurte om hun kunne gå litt unna, men flyttet seg ikke. En butikkansatt kom ut og sa at hun måtte gå litt unna. Flex er en relativt stor og sterk hannhund på litt under 35 kg og jeg er ikke så stor, så det kan være litt utfordrende å holde ham, men denne gangen fikk jeg ham mellom beina mine slik at han ikke strupet seg helt. Hvis ikke holder jeg ham fast i halsbåndet, om jeg får tak i det.

Jeg hadde mistet litt retningssans, men folk er heldigvis forståelsesfulle og en dame spurte om hun skulle følge meg over parkeringsplassen. Når jeg var på fortauet, tok jeg Flex i sele og forsøkte å søke opp stolpen, men Flex så nok den andre hunden fremdeles og var ukonsentrert. Selv var jeg nok også litt forvirret i hodet. En mann trykket på knappen og vi krysset veien, men absolutt ikke på de hvite stripene. Etter boken burde vi ha krysset om igjen for å lykkes, men jeg konkluderte at det ikke var det riktige å gjøre der og da. Istedenfor forsøkte vi å legge alt bak oss, vi søkte opp postkassen. Når vi nærmet oss oppkjørselen, sa jeg som vanlig «skal vi hjem» og vi jogger opp bakken til huset og bort til døren. Dagens lille trim!

Diaré og luftning

torsdag, oktober 20th, 2016

Flex har hatt diaré de siste dagene. Jeg har derfor gitt ham ris med vann og med litt fiskeboller. Jeg synes kun ris virker så kjedelig å spise og derfor putter jeg oppi litt «kjøtt», som også er bindende for magen, og han spiser med god apetitt – det gjør jo en labrador uansett… 🙂 I dag så avføringen bedre ut, ifølge assistenten min, og han fikk vanlig fôr.

Når vi har gått i sele de to siste dagene, har han markert at han har behov for luftning. Når jeg vet det er tissing og han nylig er blitt luftet, avfeier jeg det, men når han har hatt diaré, har jeg tatt av selen og han har fått luftet seg. Jeg vil ikke ha uhell i selen. Selen er arbeidsantrekket og da skal man ikke gjøre fra seg eller tisse, men det fører jo til seg at jeg må sørge for at han blir nok luftet.

Hunden minst mulig til sjenanse

torsdag, oktober 20th, 2016

I dag ble flex dusjet. Både med sjampo og balsam. Jeg lot assistenten min gjøre det – latskapen lenge leve… Han er flink når han blir dusjet. Han står helt stille og det ser faktisk ut som om han nyter det. Det ble mange sorte hår i sluket og når assistenten hadde gjort dusjen ren igjen, lå det sannelig fortsatt noen sorte hår igjen. Nå er han fin i pelsen og han lukter ikke hund.

Jeg har trolig sagt det før, men en god ting kan aldri sies for ofte: Når vi som førerhundbrukere får ha med oss hunden overalt, som i drosjer, fly, kollektivt, restauranter osv., er det vårt ansvar å sørge for at hunden er til minst mulig sjenanse for omgivelsene, som f.eks. at den ikke lukter hund. Jeg mener også at når vi er på restaurant, skal hunden ligge under bordet eller et sted hvor det ikke går mennesker, så langt det er praktisk mulig.

På en utfordrende vei til legesenteret

mandag, oktober 3rd, 2016

I dag gikk turen til legekontoret. Flex ville gjerne ned til høyre hvor bybanen er, hvor vi pleier å gå mest, men vi klarte å diskutere oss frem til at vi skulle rett frem i dag. Veien til legesenteret er svært enkel, men der de har laget en ny og midlertidig vei er litt mer krevende. Jeg tok Flex i kobbel og fulgte gjerdet opp til det sluttet. Da tok jeg Flex i sele igjen og vi gikk svakt mot venstre. En godbit var å finne ved døren inn til legesenteret. Etter å ha blitt registrert skal vi et stykke innover en gang med flere svinger. Flex er blant de av mine hunder som finner ledige stoler. De to første søkte opp stoler der det allerede satt noen – labradoren er jo glad i mennesker… Og sannelig, på den tomme stolen lå det en godbbit. Det pleier å ligge godbiter på slike stoler 🙂 Inne hos legen tar jeg av selen, men det ble en kort konsultasjon og han kunne strengt tatt ha ligget med selen på.

På vei hjem, tok vi feil vei, dvs. bilveien, og jeg fant gjerdet på min venstre side og gikk tilbake. Jeg forbannet veivesenet som satte opp skilter her og der og noen søppelkasser, men etter å ha nesten veltet et skilt, tok gjerdet slutt og vi vendte 180 gr. og fulgte veien på innsiden av det gjerdet. For sikkerhets skyld stoppet jeg en mann og spurte om jeg nå gikk på gangveien, noe han kunne bekrefte. Det er utfordrende når man ikke ser å ferdes i et område som er bygget om og hvor jeg kan havne på tre ulike veier. Men selv om det er utfordrende får vi det til og det gir en mestringsfølelse.

Men vi kom oss hjem. Jeg tok av sele og kobbel ute, for inne var assistenten min sammen med sin hund, Lucas. Flex sin bestevenn. De fikk seg en skogstur. Vel, det er ikke skogstur slik det var for 4-5 år siden. Da ble skogen lite brukt, men nå har mange fått øynene opp for skogen, men vi har funnet noen åpne steder hvor det ikke er mennesker hvor de kan løpe og hergje som de vil. Vi bruker også en golfbane så sant det ikke er sure golfspillere som ikke vil bli forstyrret. En gang stakk Flex av gårde med en ball…

Møte med annen hund under kveldslufting

mandag, september 26th, 2016

Under kveldsluftingen i dag kom det en annen hund som gikk fot. Den var veldig flink. Jeg ble oppmerksom på de fordi jeg hørte eieren snakke til hunden. Jeg fikk oppmerksomheten til Flex og han fikk en godbit. Når han hadde fult fokus på den andre hunden, ba jeg Flex om å sitte og jeg fikk på nytt oppmerksomheten på meg. Flex fikk på nytt mye ros, litt klapp og til slutt en godbit. Vi skulle egentlig lufte samme vei som hunden, men det var en dårlig plan. Vi snudde og Flex fikk snuse i en veikant som ikke egnet seg for toalettbesøk, men etter hvert snudde vi og gikk tilbake og gutten fikk gjort fra seg – og sparke bakut.

Flex på vei til og fra kjøpesenter

torsdag, september 22nd, 2016

I dag skulle Flex og jeg møte samboeren min for å spise middag på en kafé. Som vanlig luftet jeg ham og da sto han stille i noen sekunder og så på en annen hund. Jeg fikk oppmerksomheten hans og fikk ham til meg. Roset han hele tiden, fikk noen godbiter og mer ros. I det jeg hadde kneppet på han selen, kom enda en hund, gneldrene denne gangen slik at jeg visste hvor den var, men da var Flex flink og gikk i selen med en gang med noen lange blikk mot den andre hunden, men likevel konsentrert i jobben. Jeg og min samboer skulle møtes ved bybanen, men han så meg ikke og gikk ned på bussperrongen. Han ringte og jeg sa at jeg kom ned. Da hadde Flex og jeg gått et stykke inn på perrongen og jeg måtte finne overgangen tilbake. Jeg gikk bevisst for langt, snudde og jeg ba Flex søke stolpe, men han gjorde ikke tegn til å søke stolpe. Da ringte jeg samboeren som kom for å finne oss og det viste seg at hadde vi gått 3 m. lenger frem, hadde vi kommet til riktig stolpe…

Inne på kjøpesenteret øvde vi på treningen «følg på». Da skal Flex følge etter min samboer. Det var Flex flink til. Det skal tillegges at det ikke var mange folk på kjøpesenteret – det hadde vert verre på en lørdags formiddag. Inne på senteret, ved en hobbybutikk, så Flex en liten figur som kunne ligne en hund som han ville snuse på 🙂 På kafeen oppførte han seg eksemplarisk. Han er flink slik. Han ligger under bordet helt stille. Ingen tigging – han har aldri fått mat ved bordet hverken av meg eller fôrvertene, så det vet han ikke hva er.

Jeg skulle gå hjem mens samboeren min skulle kjøpe litt matvarer. På vei hjem møtte vi også en hund, men denne gangen pep bare Flex uten å dra i selen eller ville bort. Jeg håper vi nå er på vei mot en positiv utvikling når det kommer til interessen for andre hunder.
Plutselig dro Flex igjen og jeg fikk ham til å sitte, for jeg trodde vi møtte en annen hund, men han var interessert i veigrøften. Vi begynte å gå igjen og han ville fremdeles i veigrøften. Mulig han så et dyr?

Når vi f.eks. har vært i byen og kommer hjem fra bybanen, er Flex flink til å vise at han har behov for luftning. Da stiller han seg på skrå mot der det er mulig å lufte seg. Han finner med andre ord egnede steder selv. Noen ganger forsøker han å lufte seg både her og der, men han får ikke viljen sin alltid, bortsett fra når jeg vet han har diaré. Han har hatt litt halvveis diaré i går og i dag, men det pleier han å få når han har vært på tur i skogen – han tror han er en sau på beite…

Forbi et arbeidsområde

torsdag, juli 16th, 2015

I dag gikk Flex og jeg til legekontoret. Vi forsøkte i går, men da måtte vi returnere med uforrettet sak og ringe til legekontoret og innrømme vår kapitulasjon pga. veiarbeid vi ikke fant veien rundt. Det var en gravemaskin som jobbet, men den bare gravde videre og ingen kom for å evt. veilede oss. I går forklarte min kjære meg veien og med litt god tid forsøkte vi på nytt. Jeg trodde vi gikk feil først og snuddde, men snudde tilbake og gikk litt lenger, og da kunne Flex svinge til høyre. «No, no, left, left» hørte jeg noen Øst-Europeiske menn si. Vi gikk til venstre og fant veien. Flinke Flexen. Denne gangen fant vi også sideveien bak treningssenteret uten å søke opp døren til treningssenteret først. Jeg sa «retning venstre» og Flex tok opp riktig retning, og selvsagt fikk han godbit ved døren. På venterommet kryper han fint under stolen, men når legen kalte meg inn, ville Flex gå under stolen og ut på siden, men det ordnet seg det også… På legekontoret tok jeg av ham selen – og det var bra, for konsultasjonen varte i 50 min.

Veien hjem gikk fint. Når vi kom til veiarbeidet, møtte vi igjen på disse Øst-Europeiske arbeiderne, og denne gangen sa de «right, right» og Flex og jeg gikk til høyre og deretter tok opp retning. Flex gikk selv til venstre igjen og markerte den kanten vi pleier å gå opp.

Ingen fri å få…

mandag, juli 6th, 2015

I dag går Flex fra å være unghund til å bli en voksen hund. Han blir 3 år i dag! Men selv om han nå regnes som en voksen hund, er han ganske barnslig i hodet. Når jeg satt og ventet på venterommet til manuellterapeuten på fredag, lå Flex halvveis under stolen min. Når jeg reiste meg for å følge etter manuellterapeuten, la Flex seg på ryggen istedenfor å reise seg – med selen på… Og der ble han liggende i noen sekunder på tross av mine oppfordringer om «opp å stå». Det ble litt latter i rommet av den oppførselen.

Men selv om Flex fyller år, var det ingen bønn. Ingen fri å få, selv ikke på bursdagen. En kort luftning før vi selet på og jogget mot treningssenteret. Jeg kjente at trekket ble gradvis hardere, og når jeg forsøkte å stoppe, var det umulig. Vi møtte en annen hund. «Jeg tror han har fått teften på en annen hund» sa en dame i det jeg ga en korreks i kobbelet mens jeg sa «nei» ganske strengt. Jeg tror damen ble litt snurt over at det ikke var OK at de fikk hilse. Hun sa fort «vi går videre nå» – og vi gikk hver vår vei. Flex og jeg jogget videre. Det er en strekning på 300 m. som jeg går, for der kan det komme biler som vi må slippe forbi oss. Det er midlertidig, men det har vært midlertidig i 2 år nå.

Jeg tror Flex er i ferd med å utvikle «angst» for måkene over parkeringsplassen ved treningssenteret. To ganger stupte de ned mot ham mens de skrek og begge gangene vek han til sides og krympet seg. Ikke helt bra. Inne på treningssenteret har Flex sin faste plass han tydeligvis nå vet hvor er når jeg bretter ut teppet hans.

Etter trening møtte vi min kjære. Vi gikk veien mot fysioterapiinstituttet for å få Flex til å markere en stolpe. Akkurat den stolpen er viktig, for det er da vi skal mellom to garasjer. Derfor hadde min kjære kuttet opp noen grillpølser – som alltid er garentert en lekkerbisken for en labrador. Flex fikk pølse ved stolpen og vi gikk nedover mellom garasjene. Snudde og søkte stolpen på vei hjem. Han fikk godbit ved stolpen igjen. Vi gikk oppover gaten og snudde og søkte stolpen igjen osv. Flex visste tydelig hvor stolpen var og jeg er ganske sikker på at vi ikke går ubemerket forbi den når vi skal til manuellterapeuten i morgen.

Når vi kom hjem, hadde jeg igjen noen pølsebiter det ikke var nødvendig å ta vare på og jeg ville gi de til Flex. Jeg ba ham komme fot, og han måtte se på den forlystende pølsebiten helt til jeg sa «vær så god». Han var flink. Det var litt sent å gi ham «bursdagsgaven» når vi kom hjem 20.45, men han skal få det i morgen ettermiddag. Han kan glede seg til et godt margbein av elg fra de indre skoger i Vest-Telemark. Flex kan takke min omtenksomme far som står for godsakene. Vi på to skal lage kransekakestenger, laget for hånd selvsagt, men det blir ikke for Flexen…

Hunde- og katteutfordring på bybanen

tirsdag, juni 9th, 2015

Når Flex og jeg var ferdig på et møte, skulle vi ta bybanen hjem igjen. Han vinglet slik og så stadig mot høyre før vi gikk ned rullestolrampen. Han fant stolpen vi bruker som retning for å krysse bybanesporet, men han var veldig høyreorientert. Bybanen kom med en gang, og Flex ville søke opp en dør som var – ja, kan du gjette? – lenger borte/til høyre for oss,men jeg tvang Flex helt om og ta den nærmeste døren. I det jeg skulle sette meg, bjeffet to hunder lengst bak i vognen og Flex kom også med et bjeff før jeg fikk ham med meg og under setet.

Plutselig ville han ut i midtgangen, men jeg fikk han på plass og til å ligge. Litt lenger fremme i vognen hørte jeg en katt som mjeuet. Jeg tror den katten gikk forbi oss.

Halvveis på ruten kom det en liten gneldrete hund. Flex ville frem, men jeg holdt ham tilbake og fikk ham til å fokusere på meg. Fikk ros, fikk en godbit, fikk kos. Hver gang den gneldrete hunden gneldret til igjen, kikket Flex opp på meg og fikk ros og kos. Jeg hadde regelrett blitt flau om jeg hadde en hund som måtte bjeffe nå og da under hele turen.

Nytt kobbel og møtende hund

torsdag, mai 28th, 2015

Jeg og asssistenten min gjorde noen raske ærender mens Flex var hjemme alene. Når jeg kom hjem, hadde jeg med et nytt kobbel til Flex. Det kan bli ganske langt, ca. 2 m., og det kan gjøres helt kort (1/2 m.). Det var et flott og slitesterkt kobbel og vil vare i mange hundeår til, men det kostet til gjengjeld 900 kr.! Men, men… Flex har fortjent det. Det kobbelet jeg har brukt til selen å lufte ham med den siste uken, har vært for kort og jeg tror ikke han ordentlig hhar fått roen på seg til å gjøre fra seg. Ulempen med et slikt kobbel er at han fort surrer det «på innsiden av en framfot osv.

I går, når vi jogget og gikk til treningssenteret, merket jeg i trekket på Flex at vi møtte på en annen hund. Jeg fikk Flex til å sitte. Den andre hunden bjeffet og snerret og eieren dro med seg hunden på andre siden av gaten. Mens Flex satt, fikk jeg ham til å fokusere på meg selv istedenfor den andre hunden. Jeg roste ham, klappet ham og ga ham et par godbiter. Jeg håper at en dag vil han synes at jeg er mer interessant enn den andre hunden, men mulig det er umulig å få til…