Flex på IKT-kurs

I uken som har gått, har Flex og jeg vært på Hurdalsenteret hvor jeg har jobbet som assistent på et IKT-kurs. Flex er flink til å finne frem innendørs, og spesielt gå til heisene, selv om vi ikke skal ta heis. Det var en kursdeltaker som også hadde med seg hund. Etter første dagen forsto Flex at han ikke skulle hilse på den andre hunden. På datarommet hadde jeg lagt ut teppet hans og han lå på det og fulgte med mens jeg gikk rundt og hjalp datalærerne. På torsdags morgen, kl. 6.20, kom han bort og la hodet i sengen. Det gjør han når det er noe han vil. Jeg gikk ut med hvam og gutten hadde ordentlig diaré. De neste 14 timene måtte vi ut hvert 90. minutt og «nødlufte». Jeg ga ham ikke middag og ikke frokost på fredag. Jeg tok ikke sjansen på at diaren skulle fortsette når vi skulle fly hjem i går. Til «middag» fikk han vann med leverpostei og til frokost fikk han vann med Zolac. Deltakeren med den andre hunden hadde med seg Zolac og h*n var så snill at jeg fikk den. Når vi kom hjem i går, fikk han ris til middag, men fra i dag av er han på sitt vanlige fôr og det ser ut til å gå greit. Jeg hadde ordentlig vondt av ham når vi måtte haste ut.

Han er flink på fly. Han går bak meg når jeg går innover i flyet og når jeg går inn på raden (jeg sitter alltid ved vindu) lager jeg plass og han krøller seg fint til rette. På vei til Gardermoen ville han et par ganger reise seg, men jeg fikk ham til å legge seg ned. Jeg ber alltid om å få sitte på et sete som er fra rad nr. 2 og lengre bak. Det er liten plass fremst og hunden blir liggende sidelengs. Når vi blir møtt av assistansen på Gardermoen følger vi etter de og det begynner han å bli flink til. Det er ikke alltid han går rett etter assistansemennesket, men finner sin egen vei, men følger etter gjør han.

Hunde- og katteutfordring på bybanen

Når Flex og jeg var ferdig på et møte, skulle vi ta bybanen hjem igjen. Han vinglet slik og så stadig mot høyre før vi gikk ned rullestolrampen. Han fant stolpen vi bruker som retning for å krysse bybanesporet, men han var veldig høyreorientert. Bybanen kom med en gang, og Flex ville søke opp en dør som var – ja, kan du gjette? – lenger borte/til høyre for oss,men jeg tvang Flex helt om og ta den nærmeste døren. I det jeg skulle sette meg, bjeffet to hunder lengst bak i vognen og Flex kom også med et bjeff før jeg fikk ham med meg og under setet.

Plutselig ville han ut i midtgangen, men jeg fikk han på plass og til å ligge. Litt lenger fremme i vognen hørte jeg en katt som mjeuet. Jeg tror den katten gikk forbi oss.

Halvveis på ruten kom det en liten gneldrete hund. Flex ville frem, men jeg holdt ham tilbake og fikk ham til å fokusere på meg. Fikk ros, fikk en godbit, fikk kos. Hver gang den gneldrete hunden gneldret til igjen, kikket Flex opp på meg og fikk ros og kos. Jeg hadde regelrett blitt flau om jeg hadde en hund som måtte bjeffe nå og da under hele turen.

På reise rundt i Norge

På fredag satte vi oss på bussen fra Oslo. Vi besøkte min kjæres amilie. Flex var flink og lå rolig på plassen sin på bussen. Vi fikk sitte på rullestolplassen og det var ca. 1 m. frem til neste sete. Hvilken luksus! Etter 4 1/2 time var vi fremme hos min kjæres familie. Mine to tidligere hunder har vært skeptiske til trappen i deres hus, men Flex løp opp og ned som om han aldri skulle ha gjort annet…

Noen dager senere forflyttet vi oss til mine foreldre. Der fikk Flex for ørste gang smake på margbein av elg. I begynnelsen så det ut til at han ikke riktig visste hva han skullle gjøre, men det tok ikke lang tid før han fant ut av det. Han jobbet med beinet i 3 timer før jeg hjalp ham med å få ut siste rest av margen. Jeg var spent på om han ble dårlig av margbein, men det virket ikke slik. Han sov godt hele natten. Endelig har jeg funnet noe han kan kose seg med i ny og ne.

I dag tok Flex og jeg fly tilbake til Bergen. Det var et fly med plass til 50 passasjerer. Flex og jeg fikk to seter for oss selv, og i begynnelsen synes jeg han breiet seg for mye ut. Når vi var i luften, krøllet han seg sammen til en ball og der lå han inntil jeg reiste meg for å ta nedrygg sekk og sele.

Ut på tur til Hurdalsenteret

I dag skulle Flex ut å fly. Jeg hadde bestilt min faste drosjesjåør allerede på torsdag, og kl. 9.15 kom han. I sikkerhetskontrollen spør de alltid om de kan ta av ham lenken, men der sier jeg kategorisk nei og ber de heller ta en manuell kontroll på ham. Jeg synes at både jeg og de har for lite kontroll på ham om han skulle være helt fri. Det har jeg svidd meg på én gang, og det var ikke gøy. Inne på blyet liker jeg best at han går bak meg, men det er mye å snuse på mellom radene på gulvet. Særlig 1. rad. I dag satt vi på 10F. Perfekt plass. Det satt ingen i midten og Flex brettet seg ut litt, men i det vi tok av satte han seg opp og når jeg ba ham legge seg igjen, krøllet han seg sammen inntil meg. Det er tross alt tryggest «hos a mor». På Gardermoen hadde vi litt dårlig tid. Flex fulgte godt både ute og inne. Jeg valgte å få ledsaging gjennom de to svingdørene ut. De er ganske ekle når man ikke ser.

Vi kom oss på bussen og til Hurdalsenteret. Bagasje funnet og rom tildelt. Jeg fant en hundeseng, men drikkeskål og matskål hadde jeg med meg selv. Jeg synes at de plastskålene de har her er uhygieniske. Hvor ote blir de vasket? Utad ser de jo rene ut etter å ha hatt vann og etter at skålen er rundslikket for mat, men plast er bærer for bakterier. Jeg har med en liten skål av metall og han spiser av samme bolle som jeg bløter fôret i. Bollen går akkurat oppi skålen, så det tar ikke mye plass.

Flex fikk tisse litt før jeg gikk til lunsj. Heldigvis var det ikke noen i gruppen som var allergiske for hund. Flex lå virkelig å breiet seg ut på gulvet under undervisningen. Det er lett å ha lufterutiner her. Etter frokost, før lunsj, etter middag og en liten tisseskvett før vi går til sengs.

Ut å fly!

Nå har Flex vært på Hurdalsenteret i en uke. Han har vært på samme kurs med en annen førerhund. Noen ganger har de lekt sammen. Den andre hunden bar på en ball og de drev med dralek. Jeg var vel ikke så veldig begeistret for det… Synes ball generelt skal være i ballspill og ikke i lek med hund. Flex var flink til å overse den andre hunden til min store overraskelse, og selvsagt fikk han mye ros for det!

På flyturen på mandag og hjem igjen i dag gikk fint. Flex oppfører seg eksemplaring. Når jeg sier «under» et par ganger, krøller han seg sammen. I dag ble jeg litt redd for at han ville klare å krabbe under setet og over til neste sete – slik lille Larissa på 24 kg klarte en gang… I dag hadde vi to seter, men Flex lå likevel krøllet sammen som en ball med føttene mine. Han krøller seg stort sett sammen. Kanskje han føler det tryggest?

Flex fikk også sitte fremme i en innendørs flyplassbil på Gardermoen, siden vi hadde fått en gate langt borte (19E). Flex tok det hele med ro og satt mellom beina mine og tittet rundt seg. Tidligere har vi sittet bak, og da har jeg vært redd for at han ville falle av. Mye bedre å sitte fremme – da vet jeg det til en evt. neste gang.

Nå har han begynt å forstå «følg på». Når vi f.eks. møter assistansen når jeg går av flyet, følger Flex og jeg etter assistansemennesket. Det er god trening for ham, men der det er mange folk, velger jeg å bli ledsaget og ha Flex i kobbel, men med selen på.

Tre uker på Hurdal

Nå har Flex vært på Hurdalsenteret i til sammen tre uker. Fått løpe løs og kose seg hver dag. Noen ganger lengre enn andre og han har lekt i vann (heldigvis rent vann). Vi har måttet omgås andre førerhunder både som løs hund, i sele og i kun kobbel. Jeg synes han begynner å forstå litt mer at det ikke er OK å hilse på andre hunder. På Gardermoen i dag pep han litt ved en passering og bare så etter hunden ved en annen – dette var små hunder. Han fikk selvsagt mye ros og en godbit. Han har ikke fått anledning til å sabotere strikkingen min av sitt eget teppe, for nå har jeg garnnøstet i en brødpose med et gummistrikk hvor tråden stikker ut.

En ettermiddag kastet Flex opp. Det gjør meg vanligvis ikke noe å tørke opp oppkast fra hunder, men denne gangen brakk jeg meg av lukten. Jeg mistenker at det var noe avføring han hadde spist ved morgenluftningen som kom opp igjen. Han kastet opp i sengen sin, og det synes jeg var litt uvanlig. Vanligvis kaster de opp på et teppe eller på gulvet – ikke i sin egen seng… Fikk vasket over sengen hans etter at oppkastet var fjernet. Biabed er enkel å ha med å gjøre på den måten.

Jeg hadde noen chilinøtter stående på kanten av skrivebordet. I går fant jeg den ikke igjen, og jo, på gulvet var den – og chilinøttene var borte… Hvem var tyven tro?

I dag tok vi fly hjem. Vi fikk en hel rad for oss selv, men Flex krøllet seg sammen ved det midterste setet. Det var ganske turbulent ved innflyvningen til Flesland, men Flex lot seg ikke merke med det. Han tar det meste med knusende ro og beherskelse.

Hjem igjen til Bergen

Jeg luftet Flex grunndig rundt 16.00-tiden. Gjennom sikkerhetskontrollen gikk det greit for seg. Jeg sa at jeg ikke ønsket å ta av ham båndet, men at de kunne ta en manuell kontroll på ham. På flyet krøllet han seg perfekt sammen. Rart at en så stor hund på 34 kg kan få plass mellom føttene mine og under setet fremfor.

På Flesland fant vi raskt bagasjen min og vi skulle ta drosje hjem. En sjåfør fra Norgestaxi ville ikke ha oss med, på tross av at en annen sjåfør sa flere ganger at han ikke kunne nekte. De tok bilde av skiltet på taket og jeg håper de rapporterer det videre til sentralen. Mest sannsynlig får han bare en advarsel og får kjøre videre. Synes de skulle ha nulltåleranse for diskriminering og ta fra ham løyven først som sist.

På vei hjem igjen

«Bussen» fra Hurdalsenteret (tok 12 personer) tok oss til Gardermoen. Det ble trangt med både bagasje, to hunder og 12 mennesker. Etter innsjekking gikk vi igjennom sikkerhetskontrollen uten problem. Vi skulle til gate 19E, dvs. et godt stykke å gå. Vi kjørte derfor El-bil.Jeg satt bak, og uten å si noe til Flex la han seg ned bak mine legger. Jeg ble veldig overrasket over det. På flyet krøllet han seg fint sammen.

Når jeg skulle ta drosje, ble det et kapittel for seg. Han tok hund, men hadde ikke stasjonsvogn, og Flex lå fremme mellom føttene mine. Sjåføren åpnet alle vinduene i bilen. Jeg spurte ham om hvorfor, og han sa at det var pga. hunden. «Ærlig talt, ta opp igjen vinduene». Jeg sa at om han ikke ville ta hunder, måtte han registrere seg som allergibil. «Hvem har ansvaret for at hunden din legger i fra seg hår på gulvet?». Jeg ble temmelig oppgitt. Jeg sa at han jobbet i et serviceyrke og om han ikke følte seg komfortabel med det, burde han bytte jobb. Hvem har ansvaret om hjulene til en rullestol skitner til bagasjerommet? Vi snakket om diskriminering. Han visste ikke hva det var. «Hvis en person har med seg så mye bagasje at man må ha to biler og vil kun betale for en, er det diskriminering? «Nei, diskriminering er når du behandler funksjonshemmede på en annen måte enn med mennesker som ikke har en funksjonshemning, som f.eks. rullestolbrukere og førerhund». Han ble stille da…

Til Hurdalsenteret

I dag skulle vi på et IKT-kurs på Hurdalsenteret. Flex fikk luftet seg. Drosjen kom. Nå begynner Flex å innse at han ikke skal først inn i biler. Frem til nå har jeg måttet be han sette seg og bli, og når jeg har satt meg i bilen kan han komme med et «vær så god». Det er viktig med slike rutiner inntil det er innlært i ryggmargen, og det er det mye som ikke er når man er 2 år og 1 mnd. 🙂

I dag skulle vi ut å fly. Denne gangen lot jeg halsbånd og kobbel være på hunden, etter forrige uheldige episoder med løse hunder i ivrig lek på Gardermoen… I midtgangen vil jeg helst at han går bak meg. Flex la seg flott under setet. Godt krøllet sammen. Han fikk en godbit. Det viste seg at det ikke var noen passasjer ved siden av meg og jeg lot ham få litt bedre plass. På Gardermoen fulgte vi etter assistansedamen. Når bussen vår kom, skulle vi prøve oss på de svingdørene for å komme ut, men det er sannelig ikke lett! Jeg blir litt nervøs/engstelig og det smitter nok over på hunden. Inn i bussen og flott under setet nå også.

Jeg går med Flex i sele ine på Hurdalsenteret, og det er betraktelig lettere å finne frem istedenfor å følge alle disse ledelinjene hit og dit. Jeg sier retninger og Flex svinger unna hindringer og tar opp retninger. Helt fantastisk! Etter lunsj i dag, skulle jeg finne frem til matsalen, og det gikk på ren flaks, for jeg hørte stemmene og fulgte matlukten. Hvor jeg gikk vet jeg egentlig ikke. Når jeg skulle ned til rommet igjen, gikk jeg meg vill, men når jeg fant heisen, visste jeg sånn noenlunde hvor jeg var. Jeg må få litt hjelp av en mobilitetsassistent til å vise meg litt i det området jeg roter meg bort…

Etter fagøkten i dag gikk jeg nedover mot vannet og luftet Flex. Det er et kurs med 5 eller 6 personer som får seg ny førerhund nå. Det er krevende å få ny hund, og særlig her på et sted hvor det ferdes andre hunder. Hadde det ikke vært førerhundkurs her, hadde jeg sluppet Flex nedover mot vannet, men nå hadde jeg han i flexiline for å ikke forstyrre de nye førerhundbrukerne.

Nå har Flex spist opp en bit med tørrfisk og nå snorker han og drømmer. Labbene går…

Busstur østover

I dag tok vi Haukeliekspressen østover. Jeg hadde med meg et sammenleggbart liggeunderlag som Flex lå på. Da ligger han bedre og han sklir ikke i svinger og når bussen bremser osv. Først satt jeg ytterst, og da lå han helt på kanten. Ved bussbytte, forsøkte vi at jeg satt innerst. Jeg gikk inn, fikk ham inn og sa «under» til Flex, og han la seg fint til rette. Det var godt for både to- og firbeite å klyve ut av bussen etter 5 1/2 time. Vi var innom dyrebutikkken for å kjøpe sjampo. Vi møtte også veterinæren som har fulgt opp både Oda og Larissa. Min far sa at Flex hadde litt flass og jeg spurte da hvilken sjampo som var best å bruke. Hun anbefalte Episoth og en balsam.

Her hjemme hos mine foreldre måtte han inspisere hver krok i hvert rom omtrent før han kunne roe seg ned. Han har fått sin plass i stuen hvor han kan se inn på kjøkkenet mens vi spiser eller lager mat. Han begynner å kjenne foreldrene mine så vidt. Han blir nok mer kjent i løpet av disse dagene frem til jeg reiser.

Tilbake til Bergen

I dag skulle vi tilbake til Bergen. Bussen fra Hurdalsenteret gikk kl. 9.30. Det var en liten buss med ett sete på hver side. Det førte til at tre hunder ble liggende i midtgangen, og all bagasje var plassert bakerst i bussen, uten sikring. Livsfarlig for hunder og mennesker. Ved et tilfelle måtte sjåføren bremse opp litt og hundene gled fremover.

På Gardermoen ble vi møtt av assistansetjenesten og fulgt inn og sjekket inn. Jeg fikk sete på 1. rad og ville få det endret, men de sa jeg måtte ordne det på gate. Jeg tenkte mitt, men lot det gå i stillhet. Jeg ble sittende å snakke med matfar til Hera (5 år). Koselig å bli litt kjent.

Assistansen kom en halv time før flyene våre gikk. Litt knapt med tid. Sikkerhetskontrollen ble et eget kapittel for seg. De ville at vi skulle ta av de halsbåndet, for det kom til å pipe. To hunder gikk igjennom og benyttet sjansen til å leke litt sammen. Plutselig var begge løpt 10-15 meter bortenfor. Sikkerhetspersonalet fikk hanket de inn igjen. Jeg kommer ikke til å ta av halsbåndet ved en senere anledning. Jeg vil ha kontroll på hunden min. Ja, om det piper, så får det pipe og de får ta en manuell kontroll på hunden.

Når vi kom frem til gate, hadde alle boardet, og flyet var helt fult. Jeg sa at det var enda viktigere at jeg fikk byttet plass hvis flyet var helt fult, for på 1. rad hadde Flex trengt to plasser. De fikk organisert det til at jeg havnet innerst på 2. rad. Flex var flink til å krølle seg sammen i dag, og kun én labb var på naboens område. Det gikk bra for ham. Flex fulgte etter assistansedamen på Flesland. Hun var lett å følge etter der hun gikk med høyhælte sko… Hun forsøkte å snakke til hunden istedenfor meg, og når jeg påpekte at det var jeg som forsto norsk, ble hun nok litt forlegen.

På vei mot Oslo

I dag var Flex med på sin andre flyreise. Han krøp fint under setet fremfor når jeg sa «under». Setet ved siden av meg var tomt, og gradvis, smått om sen, hadde han lagt seg bedre til rette. Flex er helt rolig både uder start og landing selv om det er mye bevegelser i flyet.

Når vi kom frem til Oslo, ble jeg møtt av en utenlandsk ledsager. Han skulle ta selen med seg ned flytrappen og spurte flypersonalet om han kunne få en serviett. Ha holdt selen med en serviett i hånden – «jeg er allergisk». Nei, du er søren ikke allergisk, du mener at hunder er et urent dyr, tenkte jeg irritert. Jeg blir sint når utlenninger, særlig muslimer, skylder på allergi istedenfor å si det som det er – min religion sier at hunder er et urent dyr. Jeg vet at Astma og Allergiforbundet også ser seg lei på alle de som skylder på allergi her og der, og særlig skjer dette blant våre nye landsmenn som er muslimer. Dessverre.

Jeg fant resten av folkene jeg skulle på kurs sammen med og vi ble hentet med buss fra Gardermoen og til Hurdalsenteret. Her er jeg lommekjent. Flex hører flott på mine kommandoer når jeg gir ham retninger og søke etter f.eks. dør, heis og trapp.

Nå skal jeg slappe av med en lydbok og strikking.

Vel hjemme

I dag var det pakking som sto på programmet i tillegg til gjennomgang av en mappe med informasjon om Veiviseren og spesifikt om Flex, som f.eks. stamtavle. Vi tok oss en god lufting før vi kl. 14.30 satte oss i bilen med retning mot Gardermoen. Jeg og Flex skulle på vår første flyreise sammen. Alt gikk rolig og fint for seg gjennom sikkerhetskontrollen og på vei inn i flyet til rad 13 gikk han fint bak meg. På flyet lå han fint krøllet sammen, men hodet og forlabbene ble på naboens plass. Hun synes heldigvis ikke det gjorde noe. De hadde selv med seg en liten hund på 6 kg i en bag (i cabinen). Vi snakket litt om hund og hun lurte på en del ift. førerhund.

Her hjemme har Flex funnet sengen sin i gangen og i stuen. Mens vi spiste middag lå han fint på plassen sin – og ble der under hele middagen. Han kunne se bort til stuebordet. Han har gått litt rundt og snust i kriker og kroker og fulgt med på hva både jeg og min kjære har drevet med.

Min kjære var på butikken, og når han ringte på, fikk jeg Flex til å gå i sengen sin. Når jeg åpnet døren, kom Flex, men min kjære gikk ut igjen og ringte på. Jeg sa klart «bli» og Flexi ble liggende Dette må vi nok trene på.

Plutselig på Gardermoen

I dag tok Larissa og jeg drosje til Flesland, hvor vi skulle sette oss på et fly til Gardermoen og videre til Hurdalsenteret. I dag gikk det som smurt i sikkerhetskontrolen. Vi fikk en egen sluse for oss selv og jeg ble spurt om hvordan jeg foretrakk å gjøre dette. Jeg lot ledsageren min gå først, dereter sendte jeg Larissa igjennom som ble mottatt på den andre siden av ledsageren og til slutt gikk jeg selv igjennom. Det pep på meg, og de foretok en rask undersøkelse med metalldetektor. Jeg opplevde situasjonen som trygg og kontrollert. På flyet hadde de reservert en hel seterad fremst til meg, men jeg ba ffint om å få sitte p på min opprinnelige plass som var 24A. Larissa var litt urolig og fant ikke en god stilling med en gang, men når hun endelig fant en god nok stilling, gikk det bedre.

I dag ringte jeg til lederen på førerhundskolen for å høre hva som skjer videre i saken med Larissa. Der skulle jeg visstnok bli kontaktet av Faglig Utvalg på et hjemmebesøk. Noe hjemmebesøk blir det ikke, for nå skal jeg være på kurs kontinuerlig frem til fredag 2. desember. Da kunne faglig utvalg komme på Hurdal, men på Hurdal er jeg opptatt med program hele dagen. Jeg får ikke tid til å snakke med Faglig utvalg da… Jeg forstår ikke hvorfor jeg må det, for jeg har jo uansett helsetilstand til Larissa valgt å levere henne da jeg synes jeg bruker henne for lite. Livssituasjonen min har endret seg. Vi bor sentralt og det er ikke langt å gå verken til kjøpesenter og butikk. Hun er svært dyktig førerhundteknisk, med noen «nykker» selvfølgelig. All den tid jeg er på Hurdalsenteret, bruker jeg henne knapt i sele. Jeg synes det er lettere å finne frem uten hund slik Hurdal nå har blitt etter at senteret fordoblet seg i størrelse. Når jeg vet at jeg kanskje bruker henne for lite, får jeg konstant dårlig samvittighet.
Jeg tok bare med meg én ukes mat til Larissa, for jeg trodde de ville hente henne i løpet av denne uken. Nå som det ikke er sikkert, har jeg fått assistenten min til å kjøpe en mindre sekk med Royal Canins Hypoallergic. Når jeg møter min kjære på et datakurs til helgen, må han evt. ta med seg mer hundemat. Han må også ta med seg en sjampo, for da har det nesten gått to uker siden siste dusj. Jeg har også med meg imunterapiutstyret og håper på å få hjelp av noen til å sette imunterapisprøyten på Larissa.

Nye argumenter fra drosjesjåfører

Jeg gikk for å lufte Larissa i regnvær. Deretter tok vi drosje til Gardermoen hvor jeg ble møtt av en ledsager. Jeg hadde beregnet god tid og satt og jobbet litt på PC-en mens Larissa lå rolig på gulvet med føttene mine. Vi fikk sitte på rad 18 noe jeg var fornøyd med. Vel fremme tilbake i Bergen, fikk jeg hjelp til å finne bagasjen, en stor kofert siden jeg hadde vært borte i tre uker, og vi gikk ut for å finne en drosje. Fremst i køen sto to drosjer fra Norgestaxi, og nå ble jeg presentert for to nye argumenter for å forsøke å unngå å ta med førerhund: «Jeg vet ikke hvor Rådal er» sa den ene og ville ikke ta turen og den andre skylte på at han aldri hadde hatt førerhund med og visste ikke hvordan det skulle håndteres. Begge sjåførene fra Norgestaxi var blant våre nye landsmenn, og det er oftest med de problemer med førerhund dukker opp. En sjåfør fra Bergen Taxi kom og lurte på hva som foregikk. Han ristet oppgitt på hodet og jeg fikk kjøre med ham uten videre problemer. Selv om jeg ikke fikk tak i løyvenummerne til disse, vil jeg likevel underrette Norgestaxi om hendelsen for å synliggjøre hvordan utenlandske drosjesjåfører i mange tilfeller håndterer saker. Men på ett område gjorde disse to sjåførene rett – de skylte ikke på allergi mot hunder.