I dag tok vi Haukeliekspressen østover. Jeg hadde med meg et sammenleggbart liggeunderlag som Flex lå på. Da ligger han bedre og han sklir ikke i svinger og når bussen bremser osv. Først satt jeg ytterst, og da lå han helt på kanten. Ved bussbytte, forsøkte vi at jeg satt innerst. Jeg gikk inn, fikk ham inn og sa «under» til Flex, og han la seg fint til rette. Det var godt for både to- og firbeite å klyve ut av bussen etter 5 1/2 time. Vi var innom dyrebutikkken for å kjøpe sjampo. Vi møtte også veterinæren som har fulgt opp både Oda og Larissa. Min far sa at Flex hadde litt flass og jeg spurte da hvilken sjampo som var best å bruke. Hun anbefalte Episoth og en balsam.
Her hjemme hos mine foreldre måtte han inspisere hver krok i hvert rom omtrent før han kunne roe seg ned. Han har fått sin plass i stuen hvor han kan se inn på kjøkkenet mens vi spiser eller lager mat. Han begynner å kjenne foreldrene mine så vidt. Han blir nok mer kjent i løpet av disse dagene frem til jeg reiser.