Jeg gikk for å lufte Larissa i regnvær. Deretter tok vi drosje til Gardermoen hvor jeg ble møtt av en ledsager. Jeg hadde beregnet god tid og satt og jobbet litt på PC-en mens Larissa lå rolig på gulvet med føttene mine. Vi fikk sitte på rad 18 noe jeg var fornøyd med. Vel fremme tilbake i Bergen, fikk jeg hjelp til å finne bagasjen, en stor kofert siden jeg hadde vært borte i tre uker, og vi gikk ut for å finne en drosje. Fremst i køen sto to drosjer fra Norgestaxi, og nå ble jeg presentert for to nye argumenter for å forsøke å unngå å ta med førerhund: «Jeg vet ikke hvor Rådal er» sa den ene og ville ikke ta turen og den andre skylte på at han aldri hadde hatt førerhund med og visste ikke hvordan det skulle håndteres. Begge sjåførene fra Norgestaxi var blant våre nye landsmenn, og det er oftest med de problemer med førerhund dukker opp. En sjåfør fra Bergen Taxi kom og lurte på hva som foregikk. Han ristet oppgitt på hodet og jeg fikk kjøre med ham uten videre problemer. Selv om jeg ikke fikk tak i løyvenummerne til disse, vil jeg likevel underrette Norgestaxi om hendelsen for å synliggjøre hvordan utenlandske drosjesjåfører i mange tilfeller håndterer saker. Men på ett område gjorde disse to sjåførene rett – de skylte ikke på allergi mot hunder.