Førerhund nektet adgang ved Brimi Fjellstugu

I VG kunne vi lese i går om Ingun Myhrvold og førerhunden som ble nektet adgang på Brimi Fjellstugu når hund og hennes mann og noen venner skulle avslutte en fin dag med et bedre måltid. Hun ble nektet på tross av at hun viste frem legitimasjonen som forteller at førerhunder har lov til å være med der det serveres mat. Innehaver, Vegard Brimi, sier følgende til VG: «Jeg kan ikke særlig mye om hvilke rettigheter hun har eller hvirke paragrafer som gjelder, mitt poeng er at damen aldri ble nektet adgang, det er hunden jeg ikke vil ha i restauranten». Her har innehaveren misforstått to ting totalt:

  1. Ved å nekte en førerhund adgang, nekter han også førerhundbrukeren. Vi som førerhundbrukere har skrevet under på et papir der det bl.a. står at vi skal ta godt vare på hunden. Vi har ikke lov til å forlate hunden vår uten tilsyn utenfor enten det er butikk eller restaurant. Man vet aldri hvilke mennesker som kommer forbi og hva hunden i verste fall kan bli utsatt for, som kan ødelegge hjelpemiddelet som koster 350.000 kr.
  2. Jeg synes at han, som innehaver av en restaurant, plikter å sette seg inn i hvilket regelverk som gjelder. Når han i tillegg får se legitimasjonskortet, hvor det henvises til paragrafer, har han lite å fare med som unnskyldning.

Til NRK sier han: «Vegard Brimi ved Brimi Fjellstugu sier at han først ikke så at det var en førerhund, men at Ingun og ledsageren aldri ble nekta inngang.» Men hva da når han så at det var en førerhund? Han viser til at restauranten har et forbud mot dyr ettersom han har fått negative tilbakemeldinger fra andre gjester på at det har vært dyr tatt med inn. Men det er lys i tunellen: «»Jeg kan ikke alle disse reglene og paragrafene knytta til hva en person med førerhund har rett på. Det må jeg nå lære meg, sier Brimi.»

I Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, vedlegg II, kapittel IX, nr. 4 står det:

«Egnede metoder skal tas i bruk for å bekjempe skadedyr. Egnede metoder skal også tas i bruk for å hindre at husdyr får adgang til steder der næringsmidler tilberedes, håndteres eller lagres (eller, dersom vedkommende myndighet tillater det i særlige tilfeller, for å hindre at slik adgang fører til forurensning).»

Videre står det følgende i Forskrift om næringsmiddelhygiene:

«§ 14. Virkeområde
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om nyttehunders adgang til næringsmiddelforetak i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel IX nr. 4 annen setning.

Med nyttehund forstås førerhund eller servicehund som er spesielt trent til å utføre oppgaver for blinde eller sterkt svaksynte personer eller for personer med fysisk funksjonsnedsettelse.

§ 15. Særskilte bestemmelser om nyttehunder
«Forbudet mot husdyr etter § 1, jf. forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel IX nr. 4 annen setning, gjelder ikke for nyttehunder som medbringes i de områdene av næringsmiddelforetak hvor kunder ordinært har adgang.»

Hjem igjen til Bergen

Jeg luftet Flex grunndig rundt 16.00-tiden. Gjennom sikkerhetskontrollen gikk det greit for seg. Jeg sa at jeg ikke ønsket å ta av ham båndet, men at de kunne ta en manuell kontroll på ham. På flyet krøllet han seg perfekt sammen. Rart at en så stor hund på 34 kg kan få plass mellom føttene mine og under setet fremfor.

På Flesland fant vi raskt bagasjen min og vi skulle ta drosje hjem. En sjåfør fra Norgestaxi ville ikke ha oss med, på tross av at en annen sjåfør sa flere ganger at han ikke kunne nekte. De tok bilde av skiltet på taket og jeg håper de rapporterer det videre til sentralen. Mest sannsynlig får han bare en advarsel og får kjøre videre. Synes de skulle ha nulltåleranse for diskriminering og ta fra ham løyven først som sist.

På vei hjem igjen

«Bussen» fra Hurdalsenteret (tok 12 personer) tok oss til Gardermoen. Det ble trangt med både bagasje, to hunder og 12 mennesker. Etter innsjekking gikk vi igjennom sikkerhetskontrollen uten problem. Vi skulle til gate 19E, dvs. et godt stykke å gå. Vi kjørte derfor El-bil.Jeg satt bak, og uten å si noe til Flex la han seg ned bak mine legger. Jeg ble veldig overrasket over det. På flyet krøllet han seg fint sammen.

Når jeg skulle ta drosje, ble det et kapittel for seg. Han tok hund, men hadde ikke stasjonsvogn, og Flex lå fremme mellom føttene mine. Sjåføren åpnet alle vinduene i bilen. Jeg spurte ham om hvorfor, og han sa at det var pga. hunden. «Ærlig talt, ta opp igjen vinduene». Jeg sa at om han ikke ville ta hunder, måtte han registrere seg som allergibil. «Hvem har ansvaret for at hunden din legger i fra seg hår på gulvet?». Jeg ble temmelig oppgitt. Jeg sa at han jobbet i et serviceyrke og om han ikke følte seg komfortabel med det, burde han bytte jobb. Hvem har ansvaret om hjulene til en rullestol skitner til bagasjerommet? Vi snakket om diskriminering. Han visste ikke hva det var. «Hvis en person har med seg så mye bagasje at man må ha to biler og vil kun betale for en, er det diskriminering? «Nei, diskriminering er når du behandler funksjonshemmede på en annen måte enn med mennesker som ikke har en funksjonshemning, som f.eks. rullestolbrukere og førerhund». Han ble stille da…

På vei mot Oslo

I dag var Flex med på sin andre flyreise. Han krøp fint under setet fremfor når jeg sa «under». Setet ved siden av meg var tomt, og gradvis, smått om sen, hadde han lagt seg bedre til rette. Flex er helt rolig både uder start og landing selv om det er mye bevegelser i flyet.

Når vi kom frem til Oslo, ble jeg møtt av en utenlandsk ledsager. Han skulle ta selen med seg ned flytrappen og spurte flypersonalet om han kunne få en serviett. Ha holdt selen med en serviett i hånden – «jeg er allergisk». Nei, du er søren ikke allergisk, du mener at hunder er et urent dyr, tenkte jeg irritert. Jeg blir sint når utlenninger, særlig muslimer, skylder på allergi istedenfor å si det som det er – min religion sier at hunder er et urent dyr. Jeg vet at Astma og Allergiforbundet også ser seg lei på alle de som skylder på allergi her og der, og særlig skjer dette blant våre nye landsmenn som er muslimer. Dessverre.

Jeg fant resten av folkene jeg skulle på kurs sammen med og vi ble hentet med buss fra Gardermoen og til Hurdalsenteret. Her er jeg lommekjent. Flex hører flott på mine kommandoer når jeg gir ham retninger og søke etter f.eks. dør, heis og trapp.

Nå skal jeg slappe av med en lydbok og strikking.

Svar fra Maharaja

I dag fikk jeg svar på e-posten jeg sendte til Maharaja vedr. førerhund på deres restaurant. I dag fikk jeg følgende svar fra daglig leder:

«Beklager dette. Jeg har sjekket opp i dette, den personen de snakket med forstod visst ikke helt førerhund. Han tenkte de mente vanlig hund. Dette skjedde pga ansattes dårlig norsk kunnskaper.

De kan ta med førerhund og jeg er godt kjent med lovverket. Har tatt dette opp med de ansatte i restauranten, og forklart dem forskjellen på førerhund og vanlig hund. Vi beklager så inderlig for denne hendelsen. I framtiden skal dette ikke skje. De er velkommen til restaurant Maharaja, med deres førerhund. Ingen gjester med førerhund vil bli nektet adgang til restauranten.»

Førerhund ikke velkommen på Maharaja

Jeg ønsket å invitere førerhundinstruktøren og min kjære på en indisk aften for omtrentlig en uke siden. Her er brevet jeg sendte i dag pr. e-post til den restauranten som ikke ville ta imot meg fordi jeg hadde førerhund:

Onsdag 21. mai ringte jeg til Maharaja for å bestille et bord til tre personer. Jeg har god erfaring både med service og mat som serveres på deres restaurant.

Jeg ønsket imidlertid å ha med meg min veloppdragne førerhund, men ble avvist selv om jeg fortalte at førerhunder har jemlet i lov til å være med på restauranter. På tross av denne argumentasjonen ble jeg og mine to venner avvist. Vi kanselerte bordbestillingen. Vi kontaktet den indiske restauranten Arti og ble ønsket velkommen uten noen motforestillinger. Jeg fikk ha med meg min førerhund som lå helt stille i en krok bak meg.

Jeg mener det er svært beklagelig at en erfaren og seriøs restaurant som Maharaja ikke er oppdatert på hvilke lover som gjelder i Forskrift om næringsmiddelhygiene (se nedenfor). En førerhund er å regne som et teknisk hjelpemiddel som kan tas med over alt i samfunnet, som i drosjer, buss/tog/fly, butikker og restauranter.

I Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, vedlegg II, kapittel IX, nr. 4 står det:
«Egnede metoder skal tas i bruk for å bekjempe skadedyr. Egnede metoder skal også tas i bruk for å hindre at husdyr får adgang til steder der næringsmidler tilberedes, håndteres eller lagres (eller, dersom vedkommende myndighet tillater det i særlige tilfeller, for å hindre at slik adgang fører til forurensning).»

Videre står det følgende i Forskrift om næringsmiddelhygiene:
«§ 14. Virkeområde
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om nyttehunders adgang til næringsmiddelforetak i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel IX nr. 4 annen setning.

Med nyttehund forstås førerhund eller servicehund som er spesielt trent til å utføre oppgaver for blinde eller sterkt svaksynte personer eller for personer med fysisk funksjonsnedsettelse.

§ 15. Særskilte bestemmelser om nyttehunder
«Forbudet mot husdyr etter § 1, jf. forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel IX nr. 4 annen setning, gjelder ikke for nyttehunder som medbringes i de områdene av næringsmiddelforetak hvor kunder ordinært har adgang.»

Jeg ønsker å få en skriftlig tilbakemelding på denne henvendelsen. Om jeg fortsatt blir nektet adgang til Maharaja sammen med min førerhund, vil jeg melde restauranten inn for Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO). Det at Maharaja ikke tar imot gjester med førerhund er lovstridig og diskriminering av blinde og svaksynte førerhundbrukere.

En begivenhetsfull dag

Når man får en førerhund, følger det også med en sekk tørrfôr. Dette hadde instruktøren med i dag og vi fylte oppi sekken i en fôrtønne som tar 15 kg. Vi helte oppi og satte den i boden. Jeg og instruktøren satt i stuen og repeterte ruten mens vi spiste kake. Plutselig hører vi et strengt «nei» fra min kjære og deretter et dunk. «Oj, vad hende nu?» sa instruktøren overrasket. Min kjære kom inn og kunne fortelle at Flex hadde fått opp lokket på fôrbøtten og sto og spiste. I dét min kjære sa «nei», skvatt Flex til og dunket hodet i veggen på vei ut av boden. Jeg måtte flire av det hele…

I dag hadde min kjære sagt seg villig til å veilede instruktøren med meg og Flex på slep til både legekontoret og fysioterapeuten. Det tror jeg var bra. Nå vet instruktøren hvor vi skal gå. I morgen skal vi trene mer både til legekontoret og fysioterapeuten, og nå vet instruktøren hvor vi skal gå. Jeg tror nok ikke jeg klarer å lære ruten til fysioterapeuten i løpet av de to dagene som er igjen av hjemstedstreningen, men i morgen skal en hjelpetrener være med og se hvordan instruktøren og jeg jobber, og siden øve mer på ruten sammen med hjelpetreneren. En utrolig og uvurderlig frivillig innsats hjellpetrenerne i Hordaland Førerhundklubb gjør!

Etter at vi hadde hatt orienteringen til fysioterapeuten, bestemte vi at vi tok bybanen til legekontoret og gikk strekningen en gang. Det er ingen vanskelig rute. Vi krysset bybanesporet, og med jevne mellomrom, bøyer Flex hodet ned. Jeg spurte instruktøren hva han drev med. Jo, han drakk vann fra bybanesporene. Vi gikk inn på Nesttunsenteret og delte en brus og et skolebrød, og Flex fikk seg vann.

Jeg synes dette med bybanen er vanskelig. Først skal vi finne døren og deretter et ledig sete. Flex merker nok på meg at jeg er stresset og litt usikker. I dag når vi skulle inn på bybanen, hadde vi funnet døren, og Flex liker å kjøre bybane, og presser seg inn fremfor 4-5 andre passasjerer. Så lenge dørene er åpne, tror jeg at jeg er sikker på at jeg kommer med bybanen.

I kveld hadde vi det koselig på indisk restaurant. Instruktøren ringte først Hamaraja, men de ville ikke ha inn førerhund pga. allergi. Hvorfor ikke være ærlig å si at «i vår kultur er hund et skittent dyr». På tross av argumentasjon om at det var lovbestemt at førerhunder kan tas med på restaurant i næringsmiljøloven, sto han på sitt. Vi ringte Arti og fikk et hyggelig «så klart» når vi nevnte førerhund. Der hadde de god mat og fin service, og vi nevnte for en servitør at vi hadde forsøkt å bestille et bord på Hamaraja, men at de ikke ønsket å ta førerhunden inn. Et lovbrudd som kan meldes inn til Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO). Jeg vil i første omgang sende et brev til Hamaraja.

Skal jeg søke om førerhund igjen?

Jeg tenker mer og mer på å søke om ny førerhund. Jeg ser hvor vanskelig og krevende det er å skulle forflytte seg ute med hvit stokk. Tre eksempler kan være:

  • Krysse en parkeringsplass med parkerte og kjørende biler
  • Søke opp stolper, dører, innkjørsler osv.
  • Finne dørene på busser og bybaner samt å finne ledig sete

Men før jeg får meg førerhund, må jeg komme meg i bedre form. I morgen den dag begynner jeg så smått med styrketrening. Mitt mål er å få førerhund igjen, for det er ikke til å stikke under en stol at jeg har blitt mer isolert hjemme, kommer meg mindre ut og er mer avhengig av andre når jeg ikke har førerhund.

Men så er det et problem – som ikke burde vært et problem – det at jeg jobber som assistent på Hurdalsenteret. Man skulle tro at et senter drevet av Norges Blindeforbund, som fremelsker førerhunder i reklamer og årskalendere, ønsker førerhunder velkommen på sine sentra. De sier at førerhunder er velkomne, men om det er en kursdeltaker som sier han/hun er allergisk, må førerhunden bli liggende igjen på borommet i opptil 8-9 timer daglig. Hvilket hundeliv er det? Det kan i ytterste konsekvens være ødeleggende for hunden da den kan begynne å finne på unoter av kjedsomhet. Jeg tror nok at dersom jeg skaffer meg førerhund, tar jeg den med meg i undervisningslokalene. Hva skal man med en førerhund som ligger på rommet store deler av dagen? Er det ikke viktig at førerhunden vises frem som et nyttig mobilitetshjelpemiddel for andre kursdeltakere? Hvordan kan Norges Blindeforbund kreve at førerhunder skal få være med over alt, når det ikke er gjeldende på dets egne sentra? Jeg bare undrer meg…

På Friday’s

I dag dro Larissa og jeg til sentrum hvor vi møtte samboeren min. Vi skulle feire at vi i dag har vært sammen i 4 år og 5 mnd. Vi gikk på den amerikanske restauranten Friday’s hvor vi ble stoppet i døra med beskjed om at det ikke var tillat med hund i restauranten, men at vi kunne få kjøpe take away. Vi forklarte at førerhunder hadde adgang til å være med på spisesteder og etter at servitrisen hadde gått og snakket med en annen ansatt for andre gang, fikk vi lov til å få et bord. Førerhunder har lovfestet rett til å være med inn på spisesteder. Jeg har skrevet under på et pir der jeg forplikter meg til å ta godt vare på min førerhund, og det innebærer bl.a. at jeg ikke skal legge fra meg hunden uten tilsyn. Det er derfor ikke noe alternativ å la hunden ligge igjen på utsiden av et spisested. Mange sier at de ikke kan tillate førerhunder av hygieniske forhold, men Mattilsynet sier selv at én eller to førerhunder ikke utgjør noen fare for smitte. Det er kun 300 førerhunder i hele Norge.

Larissa viste seg voksen på restauranten og lå stille under bordet med føttene mine. Siden det var litt mørkt i restauranten, gjør jeg som jeg ofte gjør, å legge selen foran Larissa slik at andre kunder skal se at det er noe på gulvet. Middagen på restauranten var svært god.

Nye argumenter fra drosjesjåfører

Jeg gikk for å lufte Larissa i regnvær. Deretter tok vi drosje til Gardermoen hvor jeg ble møtt av en ledsager. Jeg hadde beregnet god tid og satt og jobbet litt på PC-en mens Larissa lå rolig på gulvet med føttene mine. Vi fikk sitte på rad 18 noe jeg var fornøyd med. Vel fremme tilbake i Bergen, fikk jeg hjelp til å finne bagasjen, en stor kofert siden jeg hadde vært borte i tre uker, og vi gikk ut for å finne en drosje. Fremst i køen sto to drosjer fra Norgestaxi, og nå ble jeg presentert for to nye argumenter for å forsøke å unngå å ta med førerhund: «Jeg vet ikke hvor Rådal er» sa den ene og ville ikke ta turen og den andre skylte på at han aldri hadde hatt førerhund med og visste ikke hvordan det skulle håndteres. Begge sjåførene fra Norgestaxi var blant våre nye landsmenn, og det er oftest med de problemer med førerhund dukker opp. En sjåfør fra Bergen Taxi kom og lurte på hva som foregikk. Han ristet oppgitt på hodet og jeg fikk kjøre med ham uten videre problemer. Selv om jeg ikke fikk tak i løyvenummerne til disse, vil jeg likevel underrette Norgestaxi om hendelsen for å synliggjøre hvordan utenlandske drosjesjåfører i mange tilfeller håndterer saker. Men på ett område gjorde disse to sjåførene rett – de skylte ikke på allergi mot hunder.

Norgestaxi ga endelig lyd fra seg

I dag ringte Norgestaxi meg. Endelig lot de høre fra seg, når det var gått tre uker siden jeg sendte klagen. De tok dette alvorlig og ønsket å ha et dialogmøte med meg som synshemmet førerhundbruker, rullestolbrukere og andre grupper for å kunne bedre seg. Han sa at grunnen til a sjåføren som behandlet meg frekt, nok var redd hunder, men hvorfor ikke bare være ærlig å si det da istedenfor å oppføre seg slik han gjorde. Jeg gleder meg ikke til å treffe på ham igjen på dette møtet. Møtet kan ikke bli før om tre uker, for på mandag drar Larissa og jeg på kurs på Hurdalsenteret.

Til Lagunen + blinde diskrimineres

I dag hadde jeg tenkt meg på postkontoret igjen, men sendte SMS til samboeren min og spurte om vi skulle møtes på Lagunen etter hans forelesning. Når jeg er halvveis til Lagunen, ringte han meg. «Jeg møter deg på midten av brua». Det viste seg at den veien jeg lærte sammen med hjelpetrener i forrige uke, hadde blitt stengt og vi måtte gå enda en vei til Lagunen, men det tror jeg skal gå greit. Det er egentlig bare å holde til venstre hele tiden frem til vi krysser en vei, og deretter er jeg på kjente stier igjen. Det er frustrerende når de ene dagen stenger her og andre dagen stenger der…

På postkontoret går jeg rett frem til kassene. Jeg vet jeg sniker i køen, men jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Når posten velger å ta i bruk et utilgjengelig billettautomatsystem, noe som faktisk er diskriminering, sniker jeg med glede i køen. Det samme gjør jeg på Bybanen. Der har de tatt i bruk et utilgjengelig billettsystem med touchscreen. Jeg har blitt kontrollert, og jeg sa at «dere har tatt i bruk et billettsystem jeg ikke kan bruke, derfor har jeg ingen billett». Kontrolløren godtok det- For Skyss er det billigere for de å la blinde gå gratis og snike på bybanen enn å tilrettelegge billettautomatene. Dette var lederen i fylkeslaget og jeg med på Vestlandsrevyen Er en prinsippsak for oss fredag 6. mai.

Vel, vel… – Billetter eller ikke – jeg fikk vært på posten og vi kjøpte en bursdagsgave til minstegutt som skal begynne i barnehagen til høsten. Deretter gikk vi hjem. Samboeren min tar en snarvei, men som jeg tror jeg har nevnt før, innebærer den en sprinkeltrapp med ganske store firkantede hull, derfor går vi den omveien vi gjør. Larissa vet at når vi kommer til et busskur, går hun logrende inn der, for der får hun alltid ros og klapp, og noen ganger kommer det godbiter der. Jeg synes det er kjekke holdepunkter og praktisk når jeg skal ta bussen. Vi klarte, eller Larissa klarte å skrå veldig sagte mot venstre, slik at jeg ikke merket det før underlaget endret seg og trafikken fjernet seg. Da hadde vi kommet inn på skoleområdet. Vi tok en helt om-snu, og fulgte venstre kant ut igjen. Et sted fant hun en liten grønn flekk hvor hun gjorde tegn til at hun måtte tisse litt. Vel hjemme sa jeg «søk dør», men det ble «søk samboer» i Larissas ører istedenfor, som satt ved utebordet og skulle ta ned parasolen.

Klage til Norgestaxi

Vedr. klage på drosjesjåfør (løyvenr. R-443)
som ikke ønsket å å ta imot førerhund

Jeg, min førerhund og min samboer skulle ta drosje fra drosjeholdeplassen ved Bystasjonen 25. april 2011 ca. kl. 20.10. Vi hadde vært på påskeferie og hadde med oss to store kolli, en koffert og en bag. I bagasjerommet la sjåføren inn kofferten først, og bagen oppå den, og mente at hunden min skulle ligge ved siden av bagasjen. Jeg sa at jeg ikke ønsket å ha hunden min bak i bagasjerommet sammen med bagasjen, i frykt for at den øverste bagen, som veide 27 kg, skulle velte over hunden min. Jeg har lagt ved et bilde samboeren min tok da vi kom hjem, for å illustrere hvordan sjåføren mente dette skulle gjøres. Bildet viser at bagasjehaugen er mye høyere enn hunden min, og sjåføren vi til slutt fikk kjøre med var enig i at det ikke var en trygg måte å plassere hunden på.

Jeg har vanligvis ikke noe imot å ha hunden i bagasjerommet, og hun hopper også gladelig inn om hun får beskjed om det. Om det hadde skjedd et uhell på denne turen, og hun hadde blitt klemt mellom bagasje og bil, ville hun trolig ikke kjørt i bagasjerom senere. Det ville ført til flere klager på taxisjåfører senere fra min side, siden dette er en situasjon jeg ofte opplever.

Sjåføren var veldig klar på at det var massevis av plass, det var jeg heller aldri uenig i. Hadde bilen stått stille, hadde ikke dette vært noe problem. Men når man skal kjøre og svinge mener jeg det er sannsynlig at bagen i dette tilfellet vil skli helt eller delvis av kofferten, og over på hunden. Når jeg og min samboer konfronterte sjåføren med dette lo han til to andre kollegaer som sto og ventet på turer, og sa «hun stoler ikke på meg». Det endte med at han spurte om jeg ville ha hunden i bagasjerommet eller ikke ha noen drosje, og jeg svarte at jeg ikke ville kjøre med denne drosjen.

De to nevnte kollegaene sto rett ved oss under hele episoden, og fikk den med seg. Jeg hørte de diskutere seg i mellom, og de kom fram til at ingen av de heller kunne kjøre oss, de kunne visstnok heller ikke ta hunden på gulvet mellom føttene mine i forsetet, slik jeg ønsket. Jeg synes dette er rart, siden det kom en fjerde bil vi fikk kjøre med (uten noen diskusjon), og alle bilene på holdeplassen var stasjonsvogner, som hadde plass til bagasjen i bagasjerommet.

Jeg kan godta at en taxi ikke vil ha hunden min i forsetet, så lenge det hele løses på en god måte. Det innebærer en ærlig forklaring på hvorfor man ikke vil kjøre turen, og at man gjør sitt beste for å skaffe en bil som er villig til å ta turen umiddelbart. Jeg føler ikke at noen av disse forventningene ble oppfylt, og at en sjåfør åpenlyst skal le av meg til sine kollegaer (som om jeg ikke hører det), er direkte frekt. Som førerhundbruker opplever man mye rart i alle typer kundesituasjoner, men å bli gjort til latter på denne måten har jeg aldri opplevd maken til.

Jeg håper jeg ikke møter denne mannen igjen som drosjesjåfør, for slik oppførsel hører ikke hjemme i et serviceyrke, uansett hvor uenig man er med kunden. Jeg forventer at Bergen Taxi tar dette opp med gjeldende sjåfør og påpeker at dette ikke er akseptabel oppførsel.

Bilde: Larissa plassert ved siden av bagasjen

Dette brevet var datert 26. april 2011, og pr. dags dato har ikke Norgestaxi latt høre fra seg.

Å møte Larissa utendørs

På et møte hadde ledelsen på avdelinen jeg er inlagt på, bestemt at Larissa ikke fikk lov til å komme inn i bygningen. Hvis jeg ville møte henne, måtte det skje utendørs. Jeg ble sint av denne avgjørelsen og i løpet av en halv time, hadde jeg skrevet følgende brev til overlegen:

«Jeg har førerhunden Larissa på tre år som jeg har hatt i kun 15 mnd. Selv om hun ikke brukes som førerhund, er det et faktum at hun er førerhund og det er viktig for meg for kontakten oss i mellom å kunne møtes jevnlig særlig siden hun er så ung. Det betyr mye for meg psykisk å få møte henne også.

En førerhund har en særstilling i Norge jemlet i lov. De har lov til å være med over alt i samfunnet, som på fly, buss, tog, hotell, restaurant osv. En førerhund regnes som et teknisk hjelpemiddel på lik linje med andre hjelpemidler som f.eks. en rullestol.

Min erfaring er at de som roper høyest ang. allergi, er de som snakker på vegne av allergikerne. Allergikerne selv tar det pent, inngår avtaler med førerhundbruker og tar evt. Medisiner. Både en førerhundbruker og en allergiker har lov til å ferdes fritt i samfunnet og man må ta hensyn begge veier.

Jeg har hatt med meg førerhund på tre ulike avdelinger, og dette har gått smertefritt. Jeg har tatt hensyn til allergikerne og de har hatt forståelse for mitt behov for å ha med førerhunden min. Her er det snakk om å ha hunden på besøk noen timer på et besøksrom og hunden kommer ikke i kontakt med noen pasienter..

Jeg stiller meg uforstående til at jeg er nødt til å møte min førerhund på utsiden, for når hun er med meg, er hun førerhund og har de rettigheter som nevnt ovenfor. Dette er brudd på Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven.»

Overlegen kunne ikke komme med noen gode motargumenter og Larissa fikk lov til å komme på besøksrom. Når hun først kom, kom hun til min overraskelse inn på rommet mitt. Det var velsignet av flere av pleierne på avdelingen og ale var henrykt når de kom inn og fikk se henne.

LDO – Kjæledyr på fly

Førerhundbrukeres interesser kan ofte komme i konflikt med allergikeres interesser når det gjelder kollektiv transport som drosje, fly, buss, tog osv. Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO) har nå slått fast 29. september 2010 at kjæledyr må være tillat på fly. Saken får presidens for lignende saker. Jeg sakser fra LDOs nettside:

Ombudet vurderte om praksisen med å tillate kjæledyr i flykabinen innebærer diskriminering av allergikere, men kom til at et forbud ville gå utover det lovgiver hadde ment å regulere gjennom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

A bestilte flyreise med SAS 15. oktober 2009, for å fly fra Oslo – Las Palmas tur/retur. Den 26. oktober kontaktet A SAS for å informere om at A er allergiker og reagerer kraftig på hund. A fikk tilbakemelding per telefon, og senere på e-post, om at det var reservert plasser for hunder i kabinen begge veier på de aktuelle reisedagene. Dette førte til at A ikke kunne fly som planlagt.

SAS opplyste A om at det var mulig å endre til andre avganger hvor det ikke var dyr i kabinen mot et endringsgebyr, på totalt kr 3 202. Etter å ha mottatt denne informasjonen gikk klager inn på SAS internettside for å finne noe informasjon om dyr ombord, men fant intet. Han tok også kontakt med SAS via deres «chattelinje», men dette førte ikke til noe resultat. A viste til at de reisende ikke bare må tilpasse sine reisedager til flyvninger som er frie for hunder, men også at de må betale for det. Og at dette ikke er noe SAS informerer om, med mindre man spør.

Saken ble brakt inn for Flyklagenmnda (sak nr.: 282/09F) som fattet vedtak 15. februar 2010. I vedtaket, hvor A ikke ble gitt medhold, uttales følgende:

«Det synes for nemnda som om SAS ved sin praktisering tar hensyn til folk med forskjellige behov ut fra et «først til mølla» prinsipp. Det faller utenfor nemndas kompetanse å ta stilling til om regelverket likevel er diskriminerende for enkelte grupper.

I henhold til SAS regler kan en billett som er bestilt på internett endres inn en 24 timer etter bestilling. Senere endringer vil kunne gjøres mot et gebyr/samt eventuelt pristillegg, jf SAS regler om dette.»

Og litt om partnes syn på saken:

As syn på saken: A viser til at kjæledyr avgir allergener som kan føre til allergiske reaksjoner hos allergikere. Allergiske reaksjoner kan skje både på
1) reiser hvor det er kjæledyr i kabinen, og
2) på reiser hvor det har vært kjæledyr i kabinen og det ikke har blitt gjennomført skikkelig renhold før neste tur.

Faren for allergener medfører en begrensning i allergikeres mulighet til å benytte seg av reisetilbudene i forhold til andre reisende. A hevder derfor at SAS sin praksis med å tillate kjæledyr i kabinen er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

A krever ikke et totalforbud mot dyr i kabinen, men åpner for fører-/servicehunder. I disse tilfellene mener A at passasjerer med hundene må plasseres bak i flyet, slik at faren for allergiske reaksjoner begrenses i størst mulig grad.

SAS’ syn på saken: SAS viser innledningsvis til at en samlet flyklagenemnd kom til at A ikke ble gitt medhold i klagen.

SAS skriver videre at de har et tydelig fokus på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og at de legger reisen til rette for alle sine passasjerer så sant det er praktisk mulig.

SAS mener de informerer og bistår allergikere som ønsker å reise med SAS på en god og oversiktlig måte og at den informasjonen som gis til allergikere på SAS sine hjemmesider er tilstrekkelig for å kunne bestille en reise som er garantert fri for service og/eller blindehunder, – eller kjæledyr.

Alle passasjerer med spesielle behov, samt passasjerer som ønsker å bestille reise med kjæledyr, må ringe SAS sitt reisesenter på 05400 for å sikre at dette er mulig. Det er da naturlig at det er «først til mølla» prinsippet som gjelder; dersom A er først ute blir det heller ikke akseptert verken førerhund, servicehund eller kjæledyr.

SAS opplyser at det i dag ikke eksisterer rutiner som sier at passasjerer med service-/førerhund skal plasseres bak i flyet.

SAS bekrefter også at det ikke utføres spesialrengjøring i flykabinen etter at det har vært dyr i flykabinen. Begrunnelsen for dette flyselskapenes korte «turn-around» tider. Som et eksempel viser SAS liggetiden mellom ankomst og avreise på flyplassen i Las Palmas, hvor A ønsker å reise, kun er 50 minutter. Dersom man skulle spesialrense flykabinen etter endt flyvning med dyr, vil man forsinke avgangstiden fra Las Palmas betydelig, både på grunn av tiden det vil ta å spesialrense flyet, samt at man risikerer lang ventetid for å få tildelt nye tidsluker (såkalte «slots»). Enhver forsinkelse, det være seg stor eller liten, er til ulempe for så vel passasjerer som for flyselskapet.

På bakgrunn av dette avviser SAS påstanden om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, og viser til at praksisen er nødvendig for å oppnå et saklig formål, nemlig å ikke bryte allerede inngåtte transportavtaler med sine kunder.

Ombudets vurdering på dette:

Ombudet legger til grunn at det ikke er anledning til å nekte service-/førerhund i kabinen, med mindre allergikere allerede har reservert seg mot dyr i kabinen. Ombudet legger også til grunn at ”først til mølla”-prinsippet er en fornuftig løsning i tilfeller hvor hensynet til personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne, for eksempel blinde og allergikere, kommer i konflikt.

I denne uttalelsen skal ombudet ta stilling til om SAS sin praksis med å tillate kjæledyr i kabinen er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Det er ikke tvilsomt at allergikere omfattes av vernet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Ot. prp. nr. 44 (2007-2008).

Ombudet legger til grunn at praksisen med å tillate kjæledyr i kabinen stiller allergikere dårligere enn andre. Dette fordi kjæledyr i kabinen kan utløse allergiske reaksjoner, både i tilfeller hvor det rent faktisk er kjæledyr i kabinen og i tilfeller hvor det ikke er gjennomført tilstrekkelig rengjøring etter at det har vært kjæledyr i kabinen. Praksisen er derfor i utgangspunktet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første og tredje ledd.

Praksisen er likevel lovlig dersom den er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd første punktum. De tre vilkårene (nødvendig, saklig formål og forholdsmessig) er kumulative, dvs. at alle tre vilkårene må være oppfylt for at praksisen skal være tillatt.

Slik ombudet ser det kan det vanskelig tenkes at vil være nødvendig å ha med kjæledyr i kabinen. Ombudet legger til grunn at dette kun er et servicetilbud til reisende med små kjæledyr. Større dyr må uansett plasseres i lasterom.

Etter dette oppfyller ikke praksisen vilkårene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og vil følgelig heller ikke være lovlig ut fra en ren bokstavfortolkning av lovens § 4 fjerde ledd første punktum.

Til tross for dette har ombudet kommet til at praksisen med kjæledyr i kabinen ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Årsaken til dette er en totalvurdering av reelle hensyn og lovgivers intensjoner med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Et eventuelt forbud mot kjæledyr i flykabinen vil etter ombudets vurdering få betydning for hele transportsektoren; busser, tog, båter mv. Et forbud mot kjæledyr på disse transportmidlene vil legge store restriksjoner på reisemulighetene for en stor del av Norges befolkning. Ombudet er inneforstått med at dagens ordning innebærer restriksjoner for allergikere, men ut fra en forholdsmessighetsvurdering antar ombudet at et forbud mot kjæledyr på transportmidler ligger utenfor det lovgiver har ment å ramme med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I forarbeidene til loven erkjenner lovgiver også at loven ikke fullt ut vil ivareta hensynet til alle personer med nedsatt funksjonsevne.

Når det gjelder allergikere er det stor variasjon i hva de får allergiske reaksjoner. Såkalte hyperallergikere kan for eksempel få allergiske reaksjoner på parfyme, røyklukt mv. Skulle man ivareta hensynet til alle allergikere fullt ut vil dette etter ombudets mening måtte innebære et forbud mot for eksempel bruk av parfyme på transportmidler. I ombudets sak 09/770 la ombudet til grunn at dette lå utenfor lovgivers intensjoner med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nevnte sak ble behandlet i Likestillings- og diskrimineringsnemnda (som er ombudets klageorgan) og nemnda opprettholdt ombudets konklusjon.

På bakgrunn av dette er ombudet kommet til at SAS praksis med å tillate kjæledyr i kabinen ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og at hensynet til allergikerne i tilstrekkelig grad er ivaretatt gjennom ”først til mølla”-prinsippet ved billettbestilling.

LDOs konklusjon:

SAS sin praksis med å tillate kjæledyr i kabinen er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.