En travel dag

Flex og jeg skulle i formiddag gå til en tannlegetime ca. 700 m. unna hjemmet. Jeg tror at anleggsarbeid forfølger meg i disse traktene. Jeg hørte at det var anleggsmaskiner som arbeidet. Jeg ble stående litt på avstand. Da pleier det oftest å komme noen bort og føre meg igjennom arbeidsområdet. Jeg liker ikke å gå for nærme maskiner som beveger på seg osv. Når jeg hadde satt meg på venterommet, kom tannlegeassistenten ut og sa at min time var blitt flyttet til begynnelsen av november. Det var bare å returnere med uforrettet sak. Mannen som hadde geleidet meg forbi til tannlegen kom og førte meg tilbake.

I ettermiddag skulle samboeren min ut å spise på Fridays. Jeg tok drosje til sentrum. Jeg bruker som regel kollektivtransport og har kun brukt 1/4 av det jeg har på TT-kortet. Vi tok bybanen hjem. Vi gikk til anleggsområdet for å se hvordan jeg kunne komme forbi det på egenhånd og det viste seg at de hadde laget en smal vei mellom anleggsområdet og hovedveien. Flex og jeg forsøkte å gå der en gang og det gikk fint. Halvveis på vei hjem, ringte telefonen. Da var det PT-en som lurte på om jeg hadde glemt timen vår – pinlig! Men jeg fikk neste time om 45 minutter. Vi var hjemme 20 minutter før jeg måtte dra for å rekke timen. Flex og jeg begynte å jogge fra oppkjørselen og til anleggsområdet og etter anleggsområdet og til treningssenteret. En fin oppvarming på 1,5 km. De har jo også anleggsområdet med treningssenteret og vi surret litt, men først fant vi veien til legesenteret og da var det bare å runde hjørnet og «søk dør» og vi kom inn på treningssenteret. Jeg la Flex til rette. På vei hjem igjen, havnet jeg i hovedveien, men nå vet jeg at jeg gjør det og vet hvordan jeg skal gå for å havne på gangveien igjen. Vi må følge et høyt gjerde og runde det. Da er det strake veien hjem.

Nå sover Flex godt i sengen sin. I dag har han fått brukt hodet sitt mye. I morgen skal han få utfolde seg i skogen sammen med Lucas som er min assistents hund. I helgen skal jeg på et møte frem til mandag og samboeren min skal passe Flex. Da blir det nok litt snuseturer, men ellers lite aktivitet. Han kan få et margbein å kose seg med. Min far går på elgejakt og lager margbein ut av beina på elgen og fryser de ned.

Flex bl.a. på restaurant

I dag skulle jeg og familien til min samboer ut og spise. Det er ofte et problem at førerhunder nektes adgang fordi de tenker at hunder ikke er tillat, men førerhunder er tillat (se eget innlegg). Jeg liker ikke å ta diskusjonen i døren og derfor sier jeg ifra at jeg har med meg en førerhund når jeg bestiller bord. Å ha med førerhund med inn på norske restauranter går som regel greit, men det er ved internasjonale restauranter at protestene kommer. Zupperia var ikke noe unntak. Jeg sa «førerhund» og «blindehund» og sa at disse hadde lov til å være med inn på restaurant og om han ville kunne han sjekke norske lover. Han konsulterte seg med en kollega og «guide dog» var velkommen. Jeg tror jeg neste gang skal si «blindehund» og «guide dog», for det er noe de fleste kjenner til.

Vi tok bybanen inn til sentrum. Flex jobbet fint, men et sted sto det to andre hunder. Jeg vet ikke hva som skjedde, men det hørtes ut som både bjeffing, knurring og snerring. Hadde ikke samboeren min vært der, hadde jeg ikke klart å holde Flex igjen. Karen min er sterk når han først vil.

Flex søker opp også lukkede dører på bybanen og nå vet jeg omtrentlig hvor knappen er for å åpne dørene. Inne på bybanen sjekker jeg med stokken om det er ledige seter og samboeren min sa at jeg hadde sjekket og gått forbi flere seter. Han viste meg at det var et lite innhuk mellom setene som jeg ble lurt av.

Inne på restauranten lå Flex avslappet under bordet, med selen selvfølgelig av. Man merket knapt at han var der, bortsett fra at det var liten plass til føttene mine. Han må ligge nærmest mulig matmor.

Vi tok drosje hjem igjen. Når det er stasjonsvogn, synes jeg det er like greit at Flex sitter bak. Noen sjåfører vil ta Flex fra meg og få ham inn i bilen selv, men jeg ber om å få bli med. Flex er flink til å hoppe inn – det er han nok vant til ifra førerhundskolen. Når Flex skal ut igjen, er han ikke like flink og jeg ber sjåføren om å ikke åpne døren før jeg står ved siden. Jeg sier «bli» til Flex et par ganger for å få ham til å bli sittende og til slutt «vær så god».

Flex på vei til og fra kjøpesenter

I dag skulle Flex og jeg møte samboeren min for å spise middag på en kafé. Som vanlig luftet jeg ham og da sto han stille i noen sekunder og så på en annen hund. Jeg fikk oppmerksomheten hans og fikk ham til meg. Roset han hele tiden, fikk noen godbiter og mer ros. I det jeg hadde kneppet på han selen, kom enda en hund, gneldrene denne gangen slik at jeg visste hvor den var, men da var Flex flink og gikk i selen med en gang med noen lange blikk mot den andre hunden, men likevel konsentrert i jobben. Jeg og min samboer skulle møtes ved bybanen, men han så meg ikke og gikk ned på bussperrongen. Han ringte og jeg sa at jeg kom ned. Da hadde Flex og jeg gått et stykke inn på perrongen og jeg måtte finne overgangen tilbake. Jeg gikk bevisst for langt, snudde og jeg ba Flex søke stolpe, men han gjorde ikke tegn til å søke stolpe. Da ringte jeg samboeren som kom for å finne oss og det viste seg at hadde vi gått 3 m. lenger frem, hadde vi kommet til riktig stolpe…

Inne på kjøpesenteret øvde vi på treningen «følg på». Da skal Flex følge etter min samboer. Det var Flex flink til. Det skal tillegges at det ikke var mange folk på kjøpesenteret – det hadde vert verre på en lørdags formiddag. Inne på senteret, ved en hobbybutikk, så Flex en liten figur som kunne ligne en hund som han ville snuse på 🙂 På kafeen oppførte han seg eksemplarisk. Han er flink slik. Han ligger under bordet helt stille. Ingen tigging – han har aldri fått mat ved bordet hverken av meg eller fôrvertene, så det vet han ikke hva er.

Jeg skulle gå hjem mens samboeren min skulle kjøpe litt matvarer. På vei hjem møtte vi også en hund, men denne gangen pep bare Flex uten å dra i selen eller ville bort. Jeg håper vi nå er på vei mot en positiv utvikling når det kommer til interessen for andre hunder.
Plutselig dro Flex igjen og jeg fikk ham til å sitte, for jeg trodde vi møtte en annen hund, men han var interessert i veigrøften. Vi begynte å gå igjen og han ville fremdeles i veigrøften. Mulig han så et dyr?

Når vi f.eks. har vært i byen og kommer hjem fra bybanen, er Flex flink til å vise at han har behov for luftning. Da stiller han seg på skrå mot der det er mulig å lufte seg. Han finner med andre ord egnede steder selv. Noen ganger forsøker han å lufte seg både her og der, men han får ikke viljen sin alltid, bortsett fra når jeg vet han har diaré. Han har hatt litt halvveis diaré i går og i dag, men det pleier han å få når han har vært på tur i skogen – han tror han er en sau på beite…

Flex på Big Horn

I dag var min kjære og jeg på Big Horn og spiste middag. God mat. Når vi kom inn, så servitøren Flex. «Det er egentlig ikke lov å ha med dyr inn her». Jeg sa bare at «førerhunder har lov til å være med» og det ble godtatt med en gang. Vi fikk et bord i et hjørne. Perfekt plassering ift. hvordan Flex da kunne ligge.

Restaurantbesøk

I dag tok min kjære og jeg drosje til restauranten vi og min kjæres familie skulle feire hans fødselsdag. Jeg tok på Flex selen før vi gikk inn. Synes det er greit å ha den på for å signalisere både ovenfor servitører og gjester at det er en førerhund. Mens jeg selte på Flex, hørte jeg to menn bak oss snakke sammen. «Se, de førerhundene er fantastiske og de liker jobben sin. Se, han står og logrer!», og da snakket jeg med lav, litt munter stemme til Flex slik at han skulle logre litt ekstra… Inne på restauranten lå han bak meg og min kjære inntil en vegg. Der lå han tålmodig i tre timer. Det var mange gjester der og vi måtte vente i over en time på maten. God indisk mat.

Med bybanen til Fridays

I dag tok Flex og jeg bybanen fra Danmarksplass i retning mot byen. Når bybanen kom, ba jeg Flex søke dør,, men han dro veldig og var ikke interessert i å finne dør. Han var fokusert på en annen hund. Det hadde regnet og perrongen var våt og glatt. En mann forsto problemet og tok tak i håndleddet mitt og fikk dratt meg inn på bybanen. Litt av et syn! Ved byparken møtte vi min kjære og vi gikk på Fridays og spiste middag. Flex lå fint i en krok hele tiden. På Fridays har det aldri vært noen problemer med å ha med seg førerhund.

På vei hjem igjen, satte min kjære seg på innerste sete, og Flex ville ikke finne seg en liggestilling. Jeg tror det hadde gått bedre om jeg satt innerst, men det gjenstår å prøve ut. Min kjære ble med meg opp til der jeg skal krysse veien, for der har jeg og Flex rotet mye. Han så med en gang problemet. De har lagt grus der det ikke var grus tidligere. Nå må jeg gå rett frem, opp en grussti og søke stolpen som er til høyre. Flex var flink ellers på turen hjem.

Svar fra Maharaja

I dag fikk jeg svar på e-posten jeg sendte til Maharaja vedr. førerhund på deres restaurant. I dag fikk jeg følgende svar fra daglig leder:

«Beklager dette. Jeg har sjekket opp i dette, den personen de snakket med forstod visst ikke helt førerhund. Han tenkte de mente vanlig hund. Dette skjedde pga ansattes dårlig norsk kunnskaper.

De kan ta med førerhund og jeg er godt kjent med lovverket. Har tatt dette opp med de ansatte i restauranten, og forklart dem forskjellen på førerhund og vanlig hund. Vi beklager så inderlig for denne hendelsen. I framtiden skal dette ikke skje. De er velkommen til restaurant Maharaja, med deres førerhund. Ingen gjester med førerhund vil bli nektet adgang til restauranten.»

Førerhund ikke velkommen på Maharaja

Jeg ønsket å invitere førerhundinstruktøren og min kjære på en indisk aften for omtrentlig en uke siden. Her er brevet jeg sendte i dag pr. e-post til den restauranten som ikke ville ta imot meg fordi jeg hadde førerhund:

Onsdag 21. mai ringte jeg til Maharaja for å bestille et bord til tre personer. Jeg har god erfaring både med service og mat som serveres på deres restaurant.

Jeg ønsket imidlertid å ha med meg min veloppdragne førerhund, men ble avvist selv om jeg fortalte at førerhunder har jemlet i lov til å være med på restauranter. På tross av denne argumentasjonen ble jeg og mine to venner avvist. Vi kanselerte bordbestillingen. Vi kontaktet den indiske restauranten Arti og ble ønsket velkommen uten noen motforestillinger. Jeg fikk ha med meg min førerhund som lå helt stille i en krok bak meg.

Jeg mener det er svært beklagelig at en erfaren og seriøs restaurant som Maharaja ikke er oppdatert på hvilke lover som gjelder i Forskrift om næringsmiddelhygiene (se nedenfor). En førerhund er å regne som et teknisk hjelpemiddel som kan tas med over alt i samfunnet, som i drosjer, buss/tog/fly, butikker og restauranter.

I Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, vedlegg II, kapittel IX, nr. 4 står det:
«Egnede metoder skal tas i bruk for å bekjempe skadedyr. Egnede metoder skal også tas i bruk for å hindre at husdyr får adgang til steder der næringsmidler tilberedes, håndteres eller lagres (eller, dersom vedkommende myndighet tillater det i særlige tilfeller, for å hindre at slik adgang fører til forurensning).»

Videre står det følgende i Forskrift om næringsmiddelhygiene:
«§ 14. Virkeområde
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om nyttehunders adgang til næringsmiddelforetak i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel IX nr. 4 annen setning.

Med nyttehund forstås førerhund eller servicehund som er spesielt trent til å utføre oppgaver for blinde eller sterkt svaksynte personer eller for personer med fysisk funksjonsnedsettelse.

§ 15. Særskilte bestemmelser om nyttehunder
«Forbudet mot husdyr etter § 1, jf. forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel IX nr. 4 annen setning, gjelder ikke for nyttehunder som medbringes i de områdene av næringsmiddelforetak hvor kunder ordinært har adgang.»

Jeg ønsker å få en skriftlig tilbakemelding på denne henvendelsen. Om jeg fortsatt blir nektet adgang til Maharaja sammen med min førerhund, vil jeg melde restauranten inn for Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO). Det at Maharaja ikke tar imot gjester med førerhund er lovstridig og diskriminering av blinde og svaksynte førerhundbrukere.

Besøk på Fridays

I ettermiddag dro min kjære og jeg på Fridays . Det er alltid litt «spennende» å gå på restaurant med førerhund om besøket ikke er avtalt. Noen steder blir vi avvist pga. allergi eller hygiene, selv om jeg har retten på min side, jemlet i lovverket. Men på Fridays ble vi møtt velkommen uten kommentar. Ja, de tilbydde også Flex vann. Godt tatt i mot, god service og god mat. Vi satt med et 4-mannsbord, og Flex kunne ligge innerst mot veggen. Han lå rolig når han først fant en stilling.

En begivenhetsfull dag

Når man får en førerhund, følger det også med en sekk tørrfôr. Dette hadde instruktøren med i dag og vi fylte oppi sekken i en fôrtønne som tar 15 kg. Vi helte oppi og satte den i boden. Jeg og instruktøren satt i stuen og repeterte ruten mens vi spiste kake. Plutselig hører vi et strengt «nei» fra min kjære og deretter et dunk. «Oj, vad hende nu?» sa instruktøren overrasket. Min kjære kom inn og kunne fortelle at Flex hadde fått opp lokket på fôrbøtten og sto og spiste. I dét min kjære sa «nei», skvatt Flex til og dunket hodet i veggen på vei ut av boden. Jeg måtte flire av det hele…

I dag hadde min kjære sagt seg villig til å veilede instruktøren med meg og Flex på slep til både legekontoret og fysioterapeuten. Det tror jeg var bra. Nå vet instruktøren hvor vi skal gå. I morgen skal vi trene mer både til legekontoret og fysioterapeuten, og nå vet instruktøren hvor vi skal gå. Jeg tror nok ikke jeg klarer å lære ruten til fysioterapeuten i løpet av de to dagene som er igjen av hjemstedstreningen, men i morgen skal en hjelpetrener være med og se hvordan instruktøren og jeg jobber, og siden øve mer på ruten sammen med hjelpetreneren. En utrolig og uvurderlig frivillig innsats hjellpetrenerne i Hordaland Førerhundklubb gjør!

Etter at vi hadde hatt orienteringen til fysioterapeuten, bestemte vi at vi tok bybanen til legekontoret og gikk strekningen en gang. Det er ingen vanskelig rute. Vi krysset bybanesporet, og med jevne mellomrom, bøyer Flex hodet ned. Jeg spurte instruktøren hva han drev med. Jo, han drakk vann fra bybanesporene. Vi gikk inn på Nesttunsenteret og delte en brus og et skolebrød, og Flex fikk seg vann.

Jeg synes dette med bybanen er vanskelig. Først skal vi finne døren og deretter et ledig sete. Flex merker nok på meg at jeg er stresset og litt usikker. I dag når vi skulle inn på bybanen, hadde vi funnet døren, og Flex liker å kjøre bybane, og presser seg inn fremfor 4-5 andre passasjerer. Så lenge dørene er åpne, tror jeg at jeg er sikker på at jeg kommer med bybanen.

I kveld hadde vi det koselig på indisk restaurant. Instruktøren ringte først Hamaraja, men de ville ikke ha inn førerhund pga. allergi. Hvorfor ikke være ærlig å si at «i vår kultur er hund et skittent dyr». På tross av argumentasjon om at det var lovbestemt at førerhunder kan tas med på restaurant i næringsmiljøloven, sto han på sitt. Vi ringte Arti og fikk et hyggelig «så klart» når vi nevnte førerhund. Der hadde de god mat og fin service, og vi nevnte for en servitør at vi hadde forsøkt å bestille et bord på Hamaraja, men at de ikke ønsket å ta førerhunden inn. Et lovbrudd som kan meldes inn til Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO). Jeg vil i første omgang sende et brev til Hamaraja.