Mye kan være farlig for hund om sommeren

Det ser ut til at det fine været ser ut til å drøye litt her i Bergen, men vi gir aldri opp. Likevel, jeg ønsker å minne alle på at varmen kan være farlig for hunder og at det er lurt å tenke seg litt om når solen varmer som mest: Agria Dyreforsikring skriver om at mye kan være farlig for hunden:

  • Å velge andre tidspunkt enn akkurat når sola står som høyest på himmelen for lange bilturer.
  • Å stoppe ofte, gjerne ved en sjø, slik at både hund og fører kan kjøle seg ned.
  • At du tenker på at sola forflytter seg raskt. Temperaturen stiger svært fort i en bil som blir stående i sola. Etter bare en liten stund kan varmen bli ulidelig.
  • Å innstallere grinder eller bur, spesielt for deg som har stasjonsvogn, slik at du kan ha bakluka åpen og la hunden få frisk luft når du stopper.
  • Å ikke fylle bilen med så mye bagasje at det ikke kommer frisk luft bak til hunden.
  • Å aldri binde hunden til bilens støtfanger, hengerfeste eller liknende – det kan ende i en tragedie om man plutselig må kjøre videre eller flytte bilen.
  • Å heller plassere hunden hos venner eller på dyrepensjonat om reisen går til steder hvor hunden ikke er like velkommen. Da trenger man ikke å bekymre seg for at hunden må sitte mange, varme og kanskje farlige timer i bil.

I tillegg til varme biler finnes det også andre farer for hunden under sommeren, som f.eks flått, orm, padder, giftige alger og piknikrester:

  • Hoggormbitt kan gi skader på hjerte, lever og nyrer, og bør umiddelbart behandles av veterinær.
  • Padder utskiller giftstoffer om de blir bitt. Giften kan føre til at hunder blir sløve og starter å sikle voldsomt, men er ikke direkte farlig.
  • Algeblomstring kan være en helsefare for både mennesker og dyr, ettersom en del alger produserer gift. Om hunden viser symptom, som f.eks oppkast og diare, og man mistenker at den har fått i seg sjø- eller havvann, må man oppsøke veterinær.
  • Rester fra en piknik eller utendørs grilling, f.eks kyllingben, is- og grillpinner, maiskolber og annen søppel kan være skadelig for hunden. Hundens mage- og tarmsystem kan skades alvorlig om den får i seg noe av dette. Det er også mye større risiko for at hunden tråkker i glasskår på sommerstid.

Og til sist kommer Agria Dyreforsikring med en oppfordring jeg synes skal gjelde hele året og særlig førerhunder som vi får lov til å ta med over alt i samfunnet:

På sommeren tilbringer vi mye tid ute med våre hunder, sammen med andre mennesker og dyr. Da er det særdeles viktig at vi som hundeeiere viser hensyn og har god kontroll på hundene våre. Dette gjelder både på badestranda, på campingplassen og i skog og mark.

God sommer! 🙂

Livsfarlig for hunden din

Jeg leser en artikel på VG.no: «Huffington Post har satt sammen en liste med 14 produkter du aldri må gi hunden din.»

1. Alkohol
Inntak av alkohol hos hunder kan føre til forgiftning, koma og død hos hunder. Det samme gjelder for bolledeig, på grunn av gjæren, og frostvæske.

2. Avokado
Avokado inneholder stoffet presin som er ufarlig for mennesker, men som i større mengder kan være farlige for dyr.

3. Beinrester
Beinrester fra fisk, kjøtt eller kylling kan være skadelig på magesekken og tarmen til hunden. Det er ikke giftig, men spisse bein kan lage stygge hull eller sår i tarmen, som igjen kan gi betennelse, oppkast og diaré. Det kan også sette seg fast i hundens mage.

4. Druer
Inntak av druer kan føre til nyresvikt, og det er ikke så mange druer som skal til. En liten hund tåler mindre enn en stor, og Hvarnes forteller om en hund av rasen Bichon frisé som hadde spist ca. 12 druer, og hadde alvorlige problemer.

5. Fet mat
Fastfood og annen fet mat er hverken sunt for mennesker eller dyr, og kan for de firbeinte føre til betennelse i bukspyttkjertelen – såkalt pankreatitt. Det er en risiko for at bukspyttkjertelen blir overarbeidet, og at fet mat derfor bør unngås.

6. Koffein
Koffein virker på hunder som gift for hjerte og nervesystemet, og kan føre til oppkast og diaré. Hvarnes forteller imidlertid at hun ikke har vært borti mange tilfeller av hunder som har fått i seg koffeinholdig drikke som kaffe eller Cola. Koffeintabletter kan derimot være verre, fordi de inneholder større dose.

7. Løk og hvitløk
For mye løk og hvitløk kan medføre skade på blodcellene og anemi.

8. Meieriprodukter
Inntak av melk og andre meieriprodukter kan gi diaré. Spesielt hos katter, da et høyt antall katter er laktoseintolerante.

9. Medisiner
Nyresvikt, leverskader og magesår er noen av bivirkningene hunden din kan få ved å få i seg diverse medikamenter. Litt paracetamol går for eksempel bra hos hunder, men ikke hos katter.

10. Rosiner
Rosiner kan i likhet med druer føre til nyresvikt hos hunder.

11. Sjokolade
Sjokolade, eller kakaobønnen som sjokolade blir fremstilt av, inneholder et stoff som heter teobromin, som er giftig for hunder. Fordi de ikke klarer å skille ut stoffet går det i sirkulasjon, noe som gir stor påkjenning på hjertet og i verste fall kan føre til død. Mørk sjokolade inneholder mer teobromin enn lys.

Symptomer på at en hund er forgiftet av sjokolade:

  • Plutselig nedstemt
  • Slapp
  • Kvalm. Sikler.
  • Ustødig
  • Skjelvinger og kramper
  • Oppkast
  • Diaré
  • Utslett
  • Uregelmessig puls og åndedrett

12. Sopp
Enkelte sopparter kan gi sirkulasjonssvikt, og i verste fall være dødelig. De soppene som er giftig for mennesker, vil mest trolig også være farlig for hund. Sopper som sandmorkel, spiss giftslørsopp og fluesopp inneholder giftstoffer som er skadelig for både dyr og mennesker.

13. Valnøtter og makadamianøtter
En liten nøtt virker kanskje ikke så farlig å gi når hunden tigger i sofakroken, men konsekvensene kan være fatale. Valnøtter og makadamianøtter kan skade hundens nervesystem og muskler.

14. Xylitol
Dette søtningsmiddelet finnes i diverse godteri og tyggegummi, som erstatning for sukker. Inntak av stoffet hos hunder kan føre til for lavt blodsukker, leversvikt og i verste fall død.

Greit med belønning
Ifølge Hvarnes er det helt greit å gi hunden belønning i form av noe annet enn dyrefôr en gang iblant, men det er viktig å tenke gjennom hva man serverer.

– Kokt skinke, litt pølsebiter, kylling og rent kjøtt er ikke farlig, så lenge det er litt, og ikke mye. Noen hunder liker gulrot, men det er ganske mye sukker i gulrøtter, så da bør man passe på mengden. Det finnes også mange godbiter som kan kjøpes i dyrebutikk eller hos dyrlegen.

Det var nytt for meg at hunder ikke tåler fet mat. Selvfølgelig, jeg ville aldri tenke på å gi hunden min burger fra Mc Donalds, men at de ikke skal ha for mye pølsebiter som belønning var et tankekors. Det blir jo lett litt belønning f.eks. når vi lærer inn nye ruter med hunden. Jeg har kommet over noen flotte godbiter av kjeks som Flex både må tygge litt på og sam han liker.

Fordeler og ulemper med hund

En forskjell jeg merker som førerhundbruker fra å være stokkbruker, er at folk bare gir meg retningen på hvor jeg skal gå og deretter går jeg og Flex i anvist retning. Når jeg har gått med stokk har folk villet følge meg her og der. Det skyldes kanskje et syn på at en førerhund gjør en bedre jobb og er flinkere til å orientere seg enn en stokkbruker? Nå har jeg ikke vært stokkbruker siden våren 2001 og jeg synes orienteringen er mye enklere med førerhund. Jeg føler meg tryggere. Jeg går raskere og mer sikkert. Flex blir nok ikke min siste førerhund 🙂 Men det skal sies, det ligger arbeid bak at jeg og Flex finner frem i byen. Først og fremst må jeg vite hvor vi skal gå og deretter må jeg gi de riktige kommandoene til hunden. Noen ganger roter vi oss bort.Det tar ikke lang tid å bli bortskjemt.

Men jeg ser også ulempene. Hunden trenger lufting, mat, tur i skogen, jevnlig kloklipping og den kan bli syk. Jeg må tenke på hvor jeg setter en tallerken med kyllingfilet, brød eller kaker… Flex gjør heldigvis ikke det, men min første hund hadde det med å stikke av til stadighet.

Nytt forsøk

Jeg trivdes veldig med å skrive blogg om hverdagen og samarbeidet mellom Flex og meg. Det var artig å kunne se utviklingen av samarbeidet og oppturer og nedturer vi hadde. Og ikke alt, humoristiske situasjoner vi kom opp i.

Jeg vil igjen gjøre et forsøk, så får det gå som det går.

En aktiv dag…

I formiddag skulle jeg og Flex på et møte. Vi gikk til Bybanen. Jogget et stykke. Jeg sa «søk stolpe» når vi skulle krysse veien, men han krysset direkte. Jeg burde nok ha rettet på det, men der og da i situasjonen blir jeg lett litt småstresset når jeg vet at bilene stopper for meg og venter på at jeg skal krysse. Flex fant fint frem til bybanen og inn på bybanen når den kom. Jeg tok til venstre når vi gikk inn, men skulle nok ha tatt til høyre. Vi kom til enden av bybanen hvor det egentlig ikke egner seg å ha hund, men jeg fant et sete der han kunne ligge fremfor meg uten fare for å bli tråkket på.

For å ikke gjenta meg selv altfor mye fra tidligere innlegg, kan jeg si at hjemturen gikk fint uten problemer. Igjen fant han stolpen ved krysning av hovedveien. Veldig bra. Den har vi strevet med…

Litt senere på ettermiddagen gikk jeg og min kjære til Lagunen. Der fikk jeg ordnet meg noe garn, ny lommebok og noen joggesko. Flex var flink og gikk fint i sele og fint i kobbel. På en butikk spurte en ansatt om hun kunne få lov til å hilse på Flex, og først sa jeg «ikke nå når han har på selen», men tilføyde raskt at «men jeg kan ta av selen og da kan du hilse». Det er både fint for Flex, å få understreket forskjellen mellom jobb og fritid samtidig som det er «opplæring»/informasjon til andre mennesker på en positiv måte.

Hundepsykologi

«Stakkars hund» og «dyremishandling» vil kanskje noen tenke når jeg frister min egen hund med pølsebit slik at han får boller og sleiver av medall over seg. Nei, det er dette som er riktig hundepsykologi. Jeg gjør dette for at han skal lære at det ikke er greit å stjele noe fra kjøkkenbenken.

En valp som har hatt et uhell og tisset i gangen, blir bare forvirret og redd når eier kommer hjem og blir sint og sur, og kanskje gnyr nesen til hunden ned i tisset eller fillerister valpen. Dette vil føre til en redd og usikker unghund som ikke vet hvor den har eieren sin. Eieren kan være glad i ham og plutselig være sint på ham, uten at hunden vet hvorfor.

En hund lever her og nå i øyeblikket. Når jeg i dag fant at Flex hadde kastet opp på teppet, tørket jeg dette helt rolig opp uten sure miner. Det hadde ikke Flex forstått. Men når Flex forsøker å snappe til seg en pølsebit og får umiddelbar negativ respons, forstår han at dette skal han ikke gjøre.

En førerhund er såpass myk, men samtidig robust, til å takle dette. Det er derfor de er blitt førerhunder. De skal være vennlige og kjærlige mot dyr, voksne og barn og de skal takle å gå i tungt trafikkert bymiljø.

Å takke…

Jeg er opptatt av å takke for all hjelp jeg får av seende når jeg er på «ville veie» og ser sikkert ut som et undrende spørsmålstegn. Det er altfor mange som har en passiv holdning til hva som skjer rundt de i det norske samfunnet og jeg har lært meg at man skal sette pris på de som ønsker å hjelpe. Når jeg har fått hjelp sier jeg alltid «tusen takk for hjelpen» i ulike variasjoner. Det finnes blinde som blir irritert når folk tilbyr de hjelp. Dette gjelder nok mest de som har mistet synet i voksen alder og før de har erkjent at de har et orienteringshandikap. Det kan være nedverdigende å måtte ta i mot hjelp når man er vant til å være selvhjjulpen i kanskje 50 og 60 år.

Nei, takk og takk igjen for all hjelp som tilbys. Om jeg tilbys hjelp der jeg ikke har behov for, sier jeg høflig «takk, jeg tror jeg klarer meg».

En gang ble jeg satt av på feil plass av bussen og skjønte ikke hvor jeg var. Jeg gikk frem og tilbake, og fant ikke veien. Det var mens jeg hadde Oda. En bil stoppet; «trenger du hjelp?» og jeg svarte at jeg ante ikke hvor jeg var. Han sa at jeg så så undrende ut, og av alt hell var denne mannen drosjesjåfør. Han kjørte meg hjem og jeg ga han rikelig med trix og takket så mye for hjelpen.

Ja, ikke for det, jeg har én gang måttet ringe det lokale politiet og forklare litt flaut at jeg ikke ante hvor jeg var. Les mer om Larissa i politibil.

En tur til treningssenteret

I dag gikk Flex og jeg til treningssenteret. Det er en veldig lett – og litt kjedelig – rute med kun én krysning. Jeg ber han alltid søke stolpen ved krysningen ned til Lagunen, for å være sikker på at vi kommer oss over der når vi skal dit, og ikke går for langt. Vi møtte en liten hund på vei til treningssenteret. Noen hundeeiere sier «nå kommer jeg med en hund», og det synes jeg er veldig OK. Da kan jeg sørge for at det blir en kontrollert passering og at jeg har full kontroll og at Flex har mer fokus på meg enn hunden. Andre hundeeiere, som denne i dag, smyger seg forbi og later som om han eller hun er luft. Flex var flink og hadde stø kurs mot døren når vi krysset parkeringsplassen. Nå vet han hvor han skal. Jeg brettet ut teppet hans og han la seg på det. Der lå han hele timen jeg trente; det kunne resepsjonisten bekrefte når jeg var ferdig.

Veien hjemover gikk også perfekt. Et sted fikk han et hardere drag i selen. Jeg stoppet og ba han sitte. Jeg antok at det kom en hund imot oss, men ingen hund kom. Vi gikk videre og Flex hadde roet seg litt. Det er bra at det å sette ham ned kan hjelpe ham til å roe seg ned når han blir litt for ivrig.

I morgen skal vi få hjelp av en hjelpetrener fra Hordaland Førerhundklubb til å lære veien til dyreklinikken. Det er ca. 550 m. lengre enn til treningssenteret. I følge treneren min er veien lett, men jeg vet at veier som ser lette ut kan være utfordrende. Jeg håper også at vi kan se på krysningen fra Lagunen og over veien. Jeg må lære meg veien til min nye fastlege også, som visstnok er i umiddelbar nærhet av treningssenteret, men det er viktig både for Flex og meg at det ikke blir for mye å ta inn over seg.

Sjokolade giftig for hund

Assistenten min fortalte at hennes labrador (Kira) hadde spist en hel sjokoladekake. Hunder kan dø av sjokolade. Det var søndag og hun ringte vakttelefonen. Veterinæren sa at hun kunne prøve å ta en spisesje salt i munnen til hunden, som da ville brekke seg. Kira brakk seg ikke. Hun kunne gi Kira litt melk og matolje for å smøre tarmene. Hun kunne gi Kira medisinsk kull for å observere innholdet i magen, og om hun ikke hadde det i hus, kunne hun riste 4 brødskiver til de var svarte/svidd. Kira glefset i seg brødskivene som om det var et herremåltid. Veterinæren sa at natten kom til å bli slitsom med både diaré og oppkast, men den som sov hele natten igjennom var Kira. Helt utrolig! Det gikk heldigvis bra med Kira, men det kunne ha gått svært ille.

Utstillingsvindu

Som førerhundbruker på et sted hvor det ikke er vanlig å se førerhunder, blir man et utstillingsvindu. Menneskene rundt ser på hunden. Først og fremst på hvor flink hunden er og hvor godt et hjelpemiddel som en førerhund er for en synshemmet. Det er viktig å holde pelsen ren og pen, for det blir også lagt merke til. At hunden hverken er for tynn eller for tykk. At det ser ut som at førerhunden trives og er fornøyd. At brukeren tar godt vare på hunden når den jobber, ved å gi ros, kos og godbiter når hunden gjør noe riktig. Jeg mener ikke at hunden aldri skal få korreks, for det trengs i blant, men om hunden f.eks. ikke stopper for en fortauskant, er det bedre å gå tilbake og la hunden få prøve på nytt, og om hunden lykkes, får den selvsagt ros.

Selen skal av

Jeg er på et datakurs for blinde og svaksynte. Her er det tre førerhunder. Jeg er instruktør og går rundt og hjelper deltakerne. Jeg spurte om jeg kunne få hilse på en av hundene godt inn i en av øktene, men hunden lå med selen på seg. Jeg sa at synes han burde ta av selen, for det var ikke noe behagelig for hunden å ha den på. Jeg sa at det kunne sammenlignes med at vi lå med en ryggsekkk på ryggen. Selen ble tatt av og jeg fikk helse på storpuddelen. Det er ikke første gang jeg sier i klartekst at førerhundselen bør av når hunden skal ligge å slappe av. Selv var jeg nøye på å ta av selen om vi skulle sitte mer enn 10 minutter. For det førtste handler det om hundens velferd, men noe som er like viktig, er at jeg ikke vil ha en hund som vet det er OK å sove når man er på jobb. Jeg har opplevd at førerhundbrukere har blitt direkte sure og sinte på meg når jeg kommenterer dette, men jeg gjør ikke noe av det. Jeg er bare opptatt av hundens velferd.

Søknad til NAV

I dag var Larissa og jeg på møte med mine saksbehandlere på mitt lokale NAV-kontor. De oppførte seg svært korrekte ovenfor Larissa. De spurte, når vi hilste, om det var best at de overså Larissa eller om de kunne hilse. Jeg ba de vente litt, til hun hadde roet seg og ikke lenger forventet å få oppmerksomhet. Larissa roet seg overraskende raskt og lå og slappet av i den halvannanen timen vi hadde møte.

Larissa var et naturlig emne å snakke om på møtet. De synes at søknaden jeg skrev om å få dekket ekstraordinære veterinærutgifter fra i sommer, var velformulert og oppklarende. De hadde aldri hatt en lignende sak, og henvisningene til lovverk og retningslinjer hadde hjulpet de godt på veien i mylderet av paragrafer. Nedenfor har jeg lagt inn det brevet jeg skrev. Dette er en standard jeg kommer til å bruke til hver søknad om å få dekket ekstraordinære veterinærutgifter, med en tilpasning av listen over vedlegg til søknaden. Den som ønsker det, kan bruke dette brevet som mal til lignende søknader og tilpasse det etter sitt behov og situasjon.

Jeg fortalte de om Larissas og min opplevelse på Aquadog lørdag 11. desember hvor Larissa for første gang forsøkte terapisvømming. Jeg forklarte at førerhunder får på sikt en uheldig statisk gange i førerhundselen og at svømming da kunne være et godt tiltak for å fremme hundens fysiske helse. De så argumentene og skulle se på saken. Det blir spennende å se hva de kommer frem til.

Her er standardbrevet jeg sender til NAV når jeg søker om å få ekstraordinære veterinærutgifter dekket:

Jeg (f.nr. xxx) fikk min førerhund, Larissa, fra Hundeskolen Veiviseren i slutten av oktober 2009. Larissa er født 21. november 2007. Hun er en ung og spretten labradortispe som trives godt med arbeidet sitt.

I lov om Grunnstønad § 6.3 første ledd bokstav C ”Hold av førerhund”, står det:

”Synshemmede kan ha behov for å holde førerhund enten for å komme til og fra arbeid mv. eller for å kunne bedre den alminnelige funksjonsevne (eventuelt begge deler). Dersom det er gitt stønad til førerhund etter reglene i lovens § 10-7 bokstav C, ytes grunnstønad til hold av førerhunden. Utgifter til nødvendig hold av førerhund overstiger normalt et beløp svarende til grunnstønadssats 3. Det ytes derfor grunnstønad etter sats 3. Stønad til hold av førerhund ytes tidligst fra den måned ekvipasjen (bruker og hund) er blitt godkjent av det faglige utvalg for førerhundspørsmål.”

Ut i fra min forståelse er det som dekkes av den økte grunnstønaden til nødvendig hold av førerhund, kostnader til foring og nødvendig hverdagsstell og vanlige veterinærkontroller i forbindelse med kloklipping og årlig veterinærkontroll for førerhund.

Det presiseres at i denne søknaden søkes det om dekking av konkrete ekstraordinære og uforutsette veterinærutgifter i forbindelse med sykdom hos min førerhund. Se vedlagt skriv om Larissa skrevet av veterinær og journalnotater. Denne behandlingen ble ansett som nødvendig for forsvarlig behandling av Larissa for å kunne beholde hunden i arbeid. For ytterligere informasjon av Larissas sykdomsforløp og behandling, kan veterinær NN ved Veterinærkontor kontaktes på tlf. xxx.

NAV har sitt eget rådgivende organ i førerhundsaker, Faglig Utvalg for Førerhundspørsmål, som bør konsulteres i saker som dette som gjelder førerhund.

Nødvendig og hensiktsmessig behandling på førerhunden likestilles med øvrig reparasjon av hjelpemiddler som dekkes av NAV da førerhunden er NAV sin eiendom. Se Forvaltning § 10.7 om ortopediske hjelpemidler. Jeg er forpliktet til å «gi hunden forsvarlig pleie, stell og behandling» (jf. erklæring jeg undertegnet da jeg og Larissa var godkjent som ekvipasje i oktober 2009.

Vedlegg til denne søknaden:

(Lister punktvis opp alle vedlegg, som journaler, uttalelser og kvitteringer.

LDO – Kjæledyr på fly

Førerhundbrukeres interesser kan ofte komme i konflikt med allergikeres interesser når det gjelder kollektiv transport som drosje, fly, buss, tog osv. Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO) har nå slått fast 29. september 2010 at kjæledyr må være tillat på fly. Saken får presidens for lignende saker. Jeg sakser fra LDOs nettside:

Ombudet vurderte om praksisen med å tillate kjæledyr i flykabinen innebærer diskriminering av allergikere, men kom til at et forbud ville gå utover det lovgiver hadde ment å regulere gjennom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

A bestilte flyreise med SAS 15. oktober 2009, for å fly fra Oslo – Las Palmas tur/retur. Den 26. oktober kontaktet A SAS for å informere om at A er allergiker og reagerer kraftig på hund. A fikk tilbakemelding per telefon, og senere på e-post, om at det var reservert plasser for hunder i kabinen begge veier på de aktuelle reisedagene. Dette førte til at A ikke kunne fly som planlagt.

SAS opplyste A om at det var mulig å endre til andre avganger hvor det ikke var dyr i kabinen mot et endringsgebyr, på totalt kr 3 202. Etter å ha mottatt denne informasjonen gikk klager inn på SAS internettside for å finne noe informasjon om dyr ombord, men fant intet. Han tok også kontakt med SAS via deres «chattelinje», men dette førte ikke til noe resultat. A viste til at de reisende ikke bare må tilpasse sine reisedager til flyvninger som er frie for hunder, men også at de må betale for det. Og at dette ikke er noe SAS informerer om, med mindre man spør.

Saken ble brakt inn for Flyklagenmnda (sak nr.: 282/09F) som fattet vedtak 15. februar 2010. I vedtaket, hvor A ikke ble gitt medhold, uttales følgende:

«Det synes for nemnda som om SAS ved sin praktisering tar hensyn til folk med forskjellige behov ut fra et «først til mølla» prinsipp. Det faller utenfor nemndas kompetanse å ta stilling til om regelverket likevel er diskriminerende for enkelte grupper.

I henhold til SAS regler kan en billett som er bestilt på internett endres inn en 24 timer etter bestilling. Senere endringer vil kunne gjøres mot et gebyr/samt eventuelt pristillegg, jf SAS regler om dette.»

Og litt om partnes syn på saken:

As syn på saken: A viser til at kjæledyr avgir allergener som kan føre til allergiske reaksjoner hos allergikere. Allergiske reaksjoner kan skje både på
1) reiser hvor det er kjæledyr i kabinen, og
2) på reiser hvor det har vært kjæledyr i kabinen og det ikke har blitt gjennomført skikkelig renhold før neste tur.

Faren for allergener medfører en begrensning i allergikeres mulighet til å benytte seg av reisetilbudene i forhold til andre reisende. A hevder derfor at SAS sin praksis med å tillate kjæledyr i kabinen er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

A krever ikke et totalforbud mot dyr i kabinen, men åpner for fører-/servicehunder. I disse tilfellene mener A at passasjerer med hundene må plasseres bak i flyet, slik at faren for allergiske reaksjoner begrenses i størst mulig grad.

SAS’ syn på saken: SAS viser innledningsvis til at en samlet flyklagenemnd kom til at A ikke ble gitt medhold i klagen.

SAS skriver videre at de har et tydelig fokus på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og at de legger reisen til rette for alle sine passasjerer så sant det er praktisk mulig.

SAS mener de informerer og bistår allergikere som ønsker å reise med SAS på en god og oversiktlig måte og at den informasjonen som gis til allergikere på SAS sine hjemmesider er tilstrekkelig for å kunne bestille en reise som er garantert fri for service og/eller blindehunder, – eller kjæledyr.

Alle passasjerer med spesielle behov, samt passasjerer som ønsker å bestille reise med kjæledyr, må ringe SAS sitt reisesenter på 05400 for å sikre at dette er mulig. Det er da naturlig at det er «først til mølla» prinsippet som gjelder; dersom A er først ute blir det heller ikke akseptert verken førerhund, servicehund eller kjæledyr.

SAS opplyser at det i dag ikke eksisterer rutiner som sier at passasjerer med service-/førerhund skal plasseres bak i flyet.

SAS bekrefter også at det ikke utføres spesialrengjøring i flykabinen etter at det har vært dyr i flykabinen. Begrunnelsen for dette flyselskapenes korte «turn-around» tider. Som et eksempel viser SAS liggetiden mellom ankomst og avreise på flyplassen i Las Palmas, hvor A ønsker å reise, kun er 50 minutter. Dersom man skulle spesialrense flykabinen etter endt flyvning med dyr, vil man forsinke avgangstiden fra Las Palmas betydelig, både på grunn av tiden det vil ta å spesialrense flyet, samt at man risikerer lang ventetid for å få tildelt nye tidsluker (såkalte «slots»). Enhver forsinkelse, det være seg stor eller liten, er til ulempe for så vel passasjerer som for flyselskapet.

På bakgrunn av dette avviser SAS påstanden om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, og viser til at praksisen er nødvendig for å oppnå et saklig formål, nemlig å ikke bryte allerede inngåtte transportavtaler med sine kunder.

Ombudets vurdering på dette:

Ombudet legger til grunn at det ikke er anledning til å nekte service-/førerhund i kabinen, med mindre allergikere allerede har reservert seg mot dyr i kabinen. Ombudet legger også til grunn at ”først til mølla”-prinsippet er en fornuftig løsning i tilfeller hvor hensynet til personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne, for eksempel blinde og allergikere, kommer i konflikt.

I denne uttalelsen skal ombudet ta stilling til om SAS sin praksis med å tillate kjæledyr i kabinen er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Det er ikke tvilsomt at allergikere omfattes av vernet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Ot. prp. nr. 44 (2007-2008).

Ombudet legger til grunn at praksisen med å tillate kjæledyr i kabinen stiller allergikere dårligere enn andre. Dette fordi kjæledyr i kabinen kan utløse allergiske reaksjoner, både i tilfeller hvor det rent faktisk er kjæledyr i kabinen og i tilfeller hvor det ikke er gjennomført tilstrekkelig rengjøring etter at det har vært kjæledyr i kabinen. Praksisen er derfor i utgangspunktet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første og tredje ledd.

Praksisen er likevel lovlig dersom den er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd første punktum. De tre vilkårene (nødvendig, saklig formål og forholdsmessig) er kumulative, dvs. at alle tre vilkårene må være oppfylt for at praksisen skal være tillatt.

Slik ombudet ser det kan det vanskelig tenkes at vil være nødvendig å ha med kjæledyr i kabinen. Ombudet legger til grunn at dette kun er et servicetilbud til reisende med små kjæledyr. Større dyr må uansett plasseres i lasterom.

Etter dette oppfyller ikke praksisen vilkårene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og vil følgelig heller ikke være lovlig ut fra en ren bokstavfortolkning av lovens § 4 fjerde ledd første punktum.

Til tross for dette har ombudet kommet til at praksisen med kjæledyr i kabinen ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Årsaken til dette er en totalvurdering av reelle hensyn og lovgivers intensjoner med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Et eventuelt forbud mot kjæledyr i flykabinen vil etter ombudets vurdering få betydning for hele transportsektoren; busser, tog, båter mv. Et forbud mot kjæledyr på disse transportmidlene vil legge store restriksjoner på reisemulighetene for en stor del av Norges befolkning. Ombudet er inneforstått med at dagens ordning innebærer restriksjoner for allergikere, men ut fra en forholdsmessighetsvurdering antar ombudet at et forbud mot kjæledyr på transportmidler ligger utenfor det lovgiver har ment å ramme med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I forarbeidene til loven erkjenner lovgiver også at loven ikke fullt ut vil ivareta hensynet til alle personer med nedsatt funksjonsevne.

Når det gjelder allergikere er det stor variasjon i hva de får allergiske reaksjoner. Såkalte hyperallergikere kan for eksempel få allergiske reaksjoner på parfyme, røyklukt mv. Skulle man ivareta hensynet til alle allergikere fullt ut vil dette etter ombudets mening måtte innebære et forbud mot for eksempel bruk av parfyme på transportmidler. I ombudets sak 09/770 la ombudet til grunn at dette lå utenfor lovgivers intensjoner med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nevnte sak ble behandlet i Likestillings- og diskrimineringsnemnda (som er ombudets klageorgan) og nemnda opprettholdt ombudets konklusjon.

På bakgrunn av dette er ombudet kommet til at SAS praksis med å tillate kjæledyr i kabinen ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og at hensynet til allergikerne i tilstrekkelig grad er ivaretatt gjennom ”først til mølla”-prinsippet ved billettbestilling.

LDOs konklusjon:

SAS sin praksis med å tillate kjæledyr i kabinen er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Kommandoer

Mange spør meg når jeg har med meg Larissa og det faller seg slik, om «er hunden flink?». Da pleier jeg å svare at stort sett er hun flink, men hun har en litt for stor interesse mot andre hunder. Jeg pleier også å tilføye at de kan ca. 25 kommandoer i førerhundselen.

En førerhund er trent til å ferdes i bymiljø, på landevei og i skog. De fleste kommandoene i sele er:

  • Sele: Hunden skal opp med hodet eller tre hodet inn i selen
  • Foran: Hunden begynner å gå
  • Stå: Hunden stopper opp eller står stille med alle fire føttene i bakken
  • Høyre: Hunden går om mulig 90 grader til høyre
  • Venstre: Hunden går om mulig 90 grader til venstre
  • Helt om: Hunden snur 180 grader mot høyre
  • Retning: Hunden skal holde på retning hvis den f.eks. svinger litt eller vil runde et hjørne
  • Hold kant: Hunden skal holde venstre kant på landevei
  • Pass på: Når man ber hunden være ekstra oppmerksom på noe
  • Søk felt: Hunden går til fotgjengerfeltene og skal helst stille seg på midten av disse
  • Ja, kom igjen: Opppmuntrer hunden til å øke farten
  • Rooolig: Får hunden til å gå roligere
  • Søk stolpe: Hunden søker opp stolpe, som lyktestolpe, rafikklysstolpe – egentlig alle slags stolper
  • Søk dør: Hunden går frem til døren
  • Søk heis: Hunden søker opp heis
  • Søk stol: Søkoer opp en stol som helst skal være ledig
  • Søk trapp: Hunden skal finne nærmeste trapp
  • Søk bil: Hunden skal finne bil/buss
  • Søk kasse: Hunden skal finne kassen i butikken
  • Søk dør: Hunden skal gå ut av et lokale

  • Søk høyre vei: Hunden skal søke opp høyre vei når man følger venstre landevei
  • Søk høyre/venstre vei: Også til bruk innendørs f.eks. på kjøpesenter
  • Søk sti: Søker opp stier i skogsterreng
  • Søk apport: Hunden skal søke opp mistet gjenstand som f.eks. nøkler, vanter osv.
  • Til kant: Hunden skal gå til nærmeste kant opp og stiller seg med forføttene på kanten
  • Finn vei: Hunden skal finne løsningen selv på hvor det er best å gå

Når hunden er utenfor sele, brukes ofte disse kommandoene:

  • Sitt: Hunden skal sette seg ned
  • Sitt opp: Hunden skal sette seg fra liggende stilling
  • Dekk: Hunden skal med en gang legge seg ned i dekk-stilling
  • Legg deg ned: Hunden skal legge seg ned, men har anledning til å finne en komfortabel liggestilling
  • Kom fot: Hunden skal komme til venstre fot og helst sette seg ned
  • Fot: Hunden skal gå ved venstre fot uten å dra i kobbelet
  • Apport: Hunden henter en gjenstand
  • Hold fast: Hunden skal holde fast apportgjenstanden uten å tygge eller ødelegge
  • Takk: Hunden slipper apportgjenstanden
  • Masj til plass: Hunden skal gå og legge seg ved selen
  • På plass: Hunden skal gå og legge seg i sengen si
  • Bli: Hunden skal sitte eller ligge mens jeg går unna
  • Vær så god: Hunden kan oppheve bli-kommandoen
  • Slipp: Hunden skal slippe det den evt. bærer i munnen
  • Være her: Bli værende der den er, men ikke i en gitt posisjon

Jeg tror dette er de kommandoene hund bør kunne når den blir utlevert fra førerhundskolen. Jeg er takknemlig om folk kommer på andre kommandoer jeg har glemt. Samarbeidet er under kontinuerlig forbedring og det skjer en stadig tilpasning av kommandoer og rutiner. F.eks. kan Larissa søke opp postkassen vår ved at jeg sier «søk post». Dette kunne hun ikke på førerhundskolen, men er noe jeg har fått hjelp til å trene inn. Hun synes det er stas å skulle søke opp gjenstander. Jeg merker det på hele hunden når jeg gir en søk-kommando, så får hun ny glød, blir spent og ivrig til å komme til søkegjenstanden. Hun kan også oppfordringen «gå å tisse», hvor hun om hun har behov skal gjøre fra seg.

Førerhund i Slovenia

Jeg har ei blind venninne fra Slovenia som har lært seg godt norsk helt på egenhånd. Jeg er imponert. Hun håper å få seg førerhund om ikke så lenge. Hun har fortalt meg litt om førerhundsystemet i Slovenia:

Det er ca. 20 førerhunder i Slovenia og de fleste er Labradorer, men det finnes også Golden og Schæfer.

I Slovenia har de ikke egne førerhundskoler, men hver enkelt trener trener opp hunder som enmannsforetak. Hunden må ikke være eldre enn 30 mnd. når den blir utlevert og opplæringen skjer lengst i 8 mnd. Det er opp til hver enkelt trener hvordan han/hun trener opp hunden, men hunden skal kunne visse ferdigheter for å bli godkjent som førerhund.

Hunden må være mentalt sterk og stabil. Før ekvipasjen blir godkjent, skal man minst ha hatt 15 dagers opplæring sammen med hund og trener og minst 5 dagers trening på hjemstedet. Det er ettervern i form av å se om samarbeidet fungerer bra og hver høst må alle brukere sammen med sine hunder på kurs.

Det kan ta lang tid før en bruker får tildelt en hund. Hvis man er heldig, kan det skje i løpet av måneder, men hvis treneren har vansker med å finne en passende hund til brukeren, kan ventetiden være i opptil 3 år. Førerhunder dekkes av helseforsikringen i landet og førerhundbrukeren får utlånt hunden. Dersom det kommer frem at hunden ikke blir godt ivaretatt, blir brukeren fratatt hunden. Man er pliktig til å bekoste hundefôr og veterinærkostnader selv.

Man har en utfordring som førerhundbruker i Slovenia. Hundene bor i bur utenfor huset til treneren under treningsperioden. Hunden blir derfor lite sosialisert med mennesker og andre dyr. Hundene vet ikke å oppføre seg pent innendøers. I tillegg har de ikke opparbeidet lufterutiner og sier ikke i fra når de har behov for lufting.