Å møte Larissa utendørs

På et møte hadde ledelsen på avdelinen jeg er inlagt på, bestemt at Larissa ikke fikk lov til å komme inn i bygningen. Hvis jeg ville møte henne, måtte det skje utendørs. Jeg ble sint av denne avgjørelsen og i løpet av en halv time, hadde jeg skrevet følgende brev til overlegen:

«Jeg har førerhunden Larissa på tre år som jeg har hatt i kun 15 mnd. Selv om hun ikke brukes som førerhund, er det et faktum at hun er førerhund og det er viktig for meg for kontakten oss i mellom å kunne møtes jevnlig særlig siden hun er så ung. Det betyr mye for meg psykisk å få møte henne også.

En førerhund har en særstilling i Norge jemlet i lov. De har lov til å være med over alt i samfunnet, som på fly, buss, tog, hotell, restaurant osv. En førerhund regnes som et teknisk hjelpemiddel på lik linje med andre hjelpemidler som f.eks. en rullestol.

Min erfaring er at de som roper høyest ang. allergi, er de som snakker på vegne av allergikerne. Allergikerne selv tar det pent, inngår avtaler med førerhundbruker og tar evt. Medisiner. Både en førerhundbruker og en allergiker har lov til å ferdes fritt i samfunnet og man må ta hensyn begge veier.

Jeg har hatt med meg førerhund på tre ulike avdelinger, og dette har gått smertefritt. Jeg har tatt hensyn til allergikerne og de har hatt forståelse for mitt behov for å ha med førerhunden min. Her er det snakk om å ha hunden på besøk noen timer på et besøksrom og hunden kommer ikke i kontakt med noen pasienter..

Jeg stiller meg uforstående til at jeg er nødt til å møte min førerhund på utsiden, for når hun er med meg, er hun førerhund og har de rettigheter som nevnt ovenfor. Dette er brudd på Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven.»

Overlegen kunne ikke komme med noen gode motargumenter og Larissa fikk lov til å komme på besøksrom. Når hun først kom, kom hun til min overraskelse inn på rommet mitt. Det var velsignet av flere av pleierne på avdelingen og ale var henrykt når de kom inn og fikk se henne.

Én kommentar til «Å møte Larissa utendørs»

  1. Så bra at det nyttet å si fra. Jeg ble også nektet å ta Betsy med inn. Tanken var jo, at hun kunne slå følge med meg hjem i løpet av kvelden. I steden ble det å dra omgående og de måtte sitte nede ved inngangsdøren å vente på meg. Selvsagt endte dette med at de glemte å sende med meg medisiner også, så da måtte jeg helt inn til sykehuset om kvelden med drosje tur/retur uten hund.. Var rimelig irritert over det, særlig når de blåser seg opp på dette med allergi og appå til kommer med spørsmål om å få hilse på hunden! -Da tenker de ikke mye på, at de er med å spre allergener i ganske stor grad ytterligere. Helst burde de jo i såfall byttet klær etterpå..

    Jeg sa nei til at de fikk hilse (forklart i det jeg nå nevte over) og gikk ned med hunden.. Skal også sies at jeg hadde førerhundsele på hunden, da jeg tok den med inn.

    På en måte forstår jeg dem, det er jo et sykehus og de som er syke og ev. allergiske er mer utsatt for smitte og allergiutbrudd. Derfor er jeg nok litt mer forsiktig i forhold til å ferdes og sette krav om å ha med hunden der. Men det har jo også noe å si, hvilken avdeling/sengepost jeg skal til. Eksempeltvis hvis jeg skal besøke noen på føden, der er det jo få syke i den forstand. Å når jeg skal på øye poliklinikk, så har jeg bestandig med hunden og dem har alldri reagert på det.

Det er stengt for kommentarer.