«Bussen» fra Hurdalsenteret (tok 12 personer) tok oss til Gardermoen. Det ble trangt med både bagasje, to hunder og 12 mennesker. Etter innsjekking gikk vi igjennom sikkerhetskontrollen uten problem. Vi skulle til gate 19E, dvs. et godt stykke å gå. Vi kjørte derfor El-bil.Jeg satt bak, og uten å si noe til Flex la han seg ned bak mine legger. Jeg ble veldig overrasket over det. På flyet krøllet han seg fint sammen.
Når jeg skulle ta drosje, ble det et kapittel for seg. Han tok hund, men hadde ikke stasjonsvogn, og Flex lå fremme mellom føttene mine. Sjåføren åpnet alle vinduene i bilen. Jeg spurte ham om hvorfor, og han sa at det var pga. hunden. «Ærlig talt, ta opp igjen vinduene». Jeg sa at om han ikke ville ta hunder, måtte han registrere seg som allergibil. «Hvem har ansvaret for at hunden din legger i fra seg hår på gulvet?». Jeg ble temmelig oppgitt. Jeg sa at han jobbet i et serviceyrke og om han ikke følte seg komfortabel med det, burde han bytte jobb. Hvem har ansvaret om hjulene til en rullestol skitner til bagasjerommet? Vi snakket om diskriminering. Han visste ikke hva det var. «Hvis en person har med seg så mye bagasje at man må ha to biler og vil kun betale for en, er det diskriminering? «Nei, diskriminering er når du behandler funksjonshemmede på en annen måte enn med mennesker som ikke har en funksjonshemning, som f.eks. rullestolbrukere og førerhund». Han ble stille da…