På en utfordrende vei til legesenteret

I dag gikk turen til legekontoret. Flex ville gjerne ned til høyre hvor bybanen er, hvor vi pleier å gå mest, men vi klarte å diskutere oss frem til at vi skulle rett frem i dag. Veien til legesenteret er svært enkel, men der de har laget en ny og midlertidig vei er litt mer krevende. Jeg tok Flex i kobbel og fulgte gjerdet opp til det sluttet. Da tok jeg Flex i sele igjen og vi gikk svakt mot venstre. En godbit var å finne ved døren inn til legesenteret. Etter å ha blitt registrert skal vi et stykke innover en gang med flere svinger. Flex er blant de av mine hunder som finner ledige stoler. De to første søkte opp stoler der det allerede satt noen – labradoren er jo glad i mennesker… Og sannelig, på den tomme stolen lå det en godbbit. Det pleier å ligge godbiter på slike stoler 🙂 Inne hos legen tar jeg av selen, men det ble en kort konsultasjon og han kunne strengt tatt ha ligget med selen på.

På vei hjem, tok vi feil vei, dvs. bilveien, og jeg fant gjerdet på min venstre side og gikk tilbake. Jeg forbannet veivesenet som satte opp skilter her og der og noen søppelkasser, men etter å ha nesten veltet et skilt, tok gjerdet slutt og vi vendte 180 gr. og fulgte veien på innsiden av det gjerdet. For sikkerhets skyld stoppet jeg en mann og spurte om jeg nå gikk på gangveien, noe han kunne bekrefte. Det er utfordrende når man ikke ser å ferdes i et område som er bygget om og hvor jeg kan havne på tre ulike veier. Men selv om det er utfordrende får vi det til og det gir en mestringsfølelse.

Men vi kom oss hjem. Jeg tok av sele og kobbel ute, for inne var assistenten min sammen med sin hund, Lucas. Flex sin bestevenn. De fikk seg en skogstur. Vel, det er ikke skogstur slik det var for 4-5 år siden. Da ble skogen lite brukt, men nå har mange fått øynene opp for skogen, men vi har funnet noen åpne steder hvor det ikke er mennesker hvor de kan løpe og hergje som de vil. Vi bruker også en golfbane så sant det ikke er sure golfspillere som ikke vil bli forstyrret. En gang stakk Flex av gårde med en ball…

Lukas og Flex er perlevenner

Assistenten min fikk seg en ny hund høsten 2015. Lukas, en Eurasier, er allerede 6 mnd. og like stor som Flex. Lukas og Flex er blitt svært gode venner og på turene i skogen mandag og torsdag tar de seg ordentlig ut og får ut mye energi når de er løse i skogen. Flex elsker å leke med andre hunder løs i skogen og raser rundt med rompa nesten ned i bakken.

Bilde: Lukas og Flex leker. Lukas

Flex er ikke lenger så flink til å bli værende i sengen sin når det ringer på døren. Det kommer nok av at jeg i høst ikke alltid var i stand til å åpne døren selv, når assistenten min ringte på døren, før Flex kom på førerhundskolen og videre hos fôrvertene sine. Nå ringer min kjære på døren hver gang han har vært ute. Flex får ros når han ikke boffer på ringeklokken. I det han går ut av sengen og vil hilse, sier jeg «nei, på plass» og klapper en gang i hendene og han løper tilbake i sengen sin hvor han kan se døren. Jeg må nok be assistenten min la Lukas vente et øyeblikk før hun tar ham inn, slik at Flex må bli værende i sengen sin når hun kommer også, for om Lukas kommer inn samtidig blir fristelsen altfor stor til å hilse og leke og jeg ser ingen hensikt i å gi korreks som ikke blir respondert på.

Ut på tur og tur til treningssenteret

I dag gikk jeg og assistenten min tur med Flex. Det gjør vi hver mandag og hver torsdag, selv om jeg ikke alltid skriver om det på bloggen. Han løp mye i dag og fikk tatt seg skikkelig ut. Vi møtte to damer med barnevogner, men de overså han. Vi møtte et gammelt ektepar med en stor blandingshund. Flex blir som vanlig veldig glad for å få leke med andre hunder, ja, litt slik at de andre hundene synes det blir litt i ivrigste laget.

For å spare litt tid i dag, kjørte assistenten min oss til skogen, og deretter kjørte vi videre til Lagunen. Flex lå i bagasjerommet (hvor det luktet Kira på 11 1/2 år) mens jeg var inne og gjorde mine ærender.

I kveld gikk Flex og jeg atter en gang mot treningssenteret. Etter krysningen av sideveien, fikk han et hardt drag i selen, og jeg tantok at enten møtte vi en hund eller det kom en imot oss. Brått svingte han inn mot venstre, men jeg fikk han inn på riktig retning igjen. Da pep/klynket han litt, slik han gjør når han ikke får hilse på andre hunder. Veien videre gikk upåklagelig. Inne på treningssenteret fikk han hilse på et eldre ektepar når jeg hadde tatt av ham selen og deretter ba jeg ham om å legge seg på teppet sitt. Der lå han fint under hele treningstimen – som vanlig…

Hjem igjen var det på med refleksvest. Nå går vi tvers over parkeringsplassen, i dag rundt en bil, og direkte til fortauskanten. Tidligere gikk vi litt nedover veien før vi krysset fordi vi ikke klarte å holde riktig retning. Det kommer seg! Han gjorde tegn til å ville luftes, men jeg tror ikke han fikk gjort så mye. Det kom en annen hund forbi. Det var så vidt jeg klarte å holde gutten igjen. Men det skal han ha, han bryr seg ikke mer med hunden når den har passert. Jeg kneppet på sellen igjen. Vi møtte enda en hund, og denne gangen fikk han en kraftig korreks når han ville hilse. Jeg luftet ham ved vår vanlige lufteplass før vi gikk hjem.

Tre uker på Hurdal

Nå har Flex vært på Hurdalsenteret i til sammen tre uker. Fått løpe løs og kose seg hver dag. Noen ganger lengre enn andre og han har lekt i vann (heldigvis rent vann). Vi har måttet omgås andre førerhunder både som løs hund, i sele og i kun kobbel. Jeg synes han begynner å forstå litt mer at det ikke er OK å hilse på andre hunder. På Gardermoen i dag pep han litt ved en passering og bare så etter hunden ved en annen – dette var små hunder. Han fikk selvsagt mye ros og en godbit. Han har ikke fått anledning til å sabotere strikkingen min av sitt eget teppe, for nå har jeg garnnøstet i en brødpose med et gummistrikk hvor tråden stikker ut.

En ettermiddag kastet Flex opp. Det gjør meg vanligvis ikke noe å tørke opp oppkast fra hunder, men denne gangen brakk jeg meg av lukten. Jeg mistenker at det var noe avføring han hadde spist ved morgenluftningen som kom opp igjen. Han kastet opp i sengen sin, og det synes jeg var litt uvanlig. Vanligvis kaster de opp på et teppe eller på gulvet – ikke i sin egen seng… Fikk vasket over sengen hans etter at oppkastet var fjernet. Biabed er enkel å ha med å gjøre på den måten.

Jeg hadde noen chilinøtter stående på kanten av skrivebordet. I går fant jeg den ikke igjen, og jo, på gulvet var den – og chilinøttene var borte… Hvem var tyven tro?

I dag tok vi fly hjem. Vi fikk en hel rad for oss selv, men Flex krøllet seg sammen ved det midterste setet. Det var ganske turbulent ved innflyvningen til Flesland, men Flex lot seg ikke merke med det. Han tar det meste med knusende ro og beherskelse.

Trim for kropp og hode

I dag fikk Flex løpe løs i skogen. Vi møtte 4-5 andre hunder.Assistenten min fortalte at Flex gjorde dempende signaler til andre hunder, også hannhunder, med å slikke seg selv og til de andre hundene i munnvikene. Det var én hund som ble redd Flex og sa fra, og Flex tok hintet med en gang. Når han møter andre hunder, begynner han å løpe tulling rundt omkring med rompa nesten ned i bakken. Når vi kom hjem, hadde min svarte labrador blitt brun og det bar inn i dusjen med ham.

Litt senere i dag, gikk vi ca. 1 km til treningssenteret. Det var første gang vi gikk den alene. Vi surret litt for å finne parkeringsplassen vi skulle krysse. Vet egentlig ikke hvor jeg gjorde feil, men treneren min så meg og ropte på oss. Vi var visst i nærheten og ikke så langt unna som jeg fryktet. Veien hjem gikk upåklagelig. Det bråket mye av anleggsarbeid, men Flex bryr seg ikke om det.

8. gangen…

I dag, etter frokost, gikk jeg og Flex ut for å lufte. Plutselig tar han springfart og løper bortover. Jeg falt så lang jeg var… Han så en annen hund. En førerhundtrener som så oppstyret spurte om det gikk bra med meg, og jeg slo meg ikke. «Full rulle» kom det fra en annen førerhundtrener. Jeg kunne ikke annet enn å le… Dette var 8. gang han har revet meg over ende siden vi ble kjent 28. april.

Etter fagøktene i dag gikk jeg og en assistent en runde rundt på området her mens Flex fikk løpe fri. Han koste seg, kom på innkalling og holdt seg stort sett i nærheten. Jeg forventet å høre et plask når vi gikk nede ved vannet, men han holdt seg på land. Han fikk løpe i underkant av 45 min. Det gjorde ham godt.

Kloklipp og tur

I dag dro assistenten min og jeg til dyreklinikken og fikk klippet klønre til Flex. Deretter var vi på Midttun Zoo og kjøpte fôr, aktivitetsterning og noe tørrfiskbiter. Ble nesten 1.000 kr. fattigere samt 300 kr. hos veterinæren. Jeg synes 300 kr. for å klippe 18 klør er mye. Det er ikke engang veterinæren som gjør det, men en dyrepleier/assistent. Jaja, jeg får ca. 1.200 kr. for å ha førerhund, så jeg skal ikke klage altfor mye 🙂 Deretter fikk Flex tur. Han løp, badet og koste seg stort.

En bra dag!

Nå synes jeg at ruten til/fra bybanen begynner å gå glatt mellom Flex og meg. Vi samarbeider bra, gjør mesteparten riktig og vi har funnet hverandres tempo. Nå begynner jeg å kjenne tegnene til Flex når han ser en møtende hund. Han får et hardere drag i selen og tripper mer – og helt riktig: I dag møtte vi en dame med en liten gneldrebikkje. Jeg ba Flex om å sitte. «Jeg har hunden i bånd» sa damen og presset seg forbi slik at hun kom nærmest mulig Flex. Jeg ble litt irritert. Hadde hun holdt avstand, tror jeg Flex hadde blitt sittende. Han er flink til å finne dørene på bybanen, enten de er åpne eller lukket. Førerhundinstruktøren hadde rett under hjemstedstreningen: «Jag tror han gillar å köra denna banan». Det hadde han helt rett i.

På vei hjem igjen tok jeg frem mobilitetsstokken og vi krysset over bybanesporet. Jeg ble litt stolt av både Flex og meg selv da… Vi gikk til jeg kjente motgående riller, for det er omtrentlig der dørene er. Vi kom inn. Ikke så mange folk i dag. Jeg fikk hjelp til å finne et ledig sete. Folk er behjelpelige når jeg spør. Veien hjem fra bybanen gikk upåklagelig bra! Flinke Flexen.

I kveld gikk jeg og min kjære en times lang tur med Flex. Han fikk løpe rundt og ta ut litt energi. På vei hjem fra skogen, kastet han opp litt. Vet ikke hva det var, men sikkert noe han fikk i seg på skogsturen. Min kjære gikk på butikken mens jeg og Flex skulle gå hjem fra postkassene. Jeg følte meg utrolig klønete og usikker med stokk. Man vendes fort til å gå med hund.

Lydighet og tur!

Han vet at når det ringer på døren, skal han gå i sengen sin og være der til jeg sier «vær så god». Når pizzabudet kom i går, satt han faktisk i sengen sin hele tiden. Det imponerte og overrasket meg. I dag når assistenten min kom kjenner han henne igjen og vet at tur er neste post på programmet. Tre ganger løp han ut av sengen mens assistenten min overså ham. Til slutt satt han stille i sengen og jeg sa «vær så god» og han fikk lov til å hilse – og bli hilst på.

Flex hadde mye energi i dag. Løp med bakparten ned mot bakken i full fart. Opp i det skitne myrhullet, til et litt renere vann og til slutt et helt rent vann. Ikke for å skryte, men jeg synes han blir flinkere og flinkere på innkalling, både løs og i flexiline. Selv om vi møtte på to hunder og han så de på avstand, kom han travende tilbake til meg når jeg kalte ham inn. Av de tre hundene jeg har hatt, er nok Flex den lydigste og mest veloppdragne hunden – hvis vi ser bort fra pizzatyveriet i går kveld da…

På tur i varmen

I dag gikk jeg og assistenten min tur med Flex. Han hadde mye energi der han løp rundt, frem og tilbake, ut i både gjørmehull og litt renere vann. Han kommer ofte uoppfordret bort til meg. Assistenten min sa at han titter først på magevesken hvor godbitene ligger, deretter på meg og til slutt ned i magevesken. Jeg gir ham litt store firkantede tørket fiskebiter. Når jeg roper på ham, snur han tvert. Ved et tilfelle kkom han i så stor fart at han ikke klarte å stoppe. Han gled bortover i grusen… Flex er den av mine hunder som er flinkest på innkalling. Oda var døv på innkalling. Larissa lystret når hun selv følte for det. Flex fikk ut mye energi i dag. Vi gikk ut i 10.00-tiden, og da er det enda levelig ute. Asfalten er ikke så varm for hundepoter. Men likevel, han peste mye, og når vi kom hjem drakk han mye av ferskt vann. Jeg skylte ansiktet i kalt vann og drakk litt vann.

Tur og kloklipp

I natt hadde Flex kastet opp igjen. Jeg må ha sovet såpass dypt at jeg ikke våknet av lydene. Jeg fant ikke annet enn slim på teppet og litt på gulvet, så jeg mistenker at det enten bare kom slim opp eller at han har spist opp sitt eget oppkast. Jeg antar at oppkastet skjer fordi han spiser ganske mye gress.

I dag fikk han løpe løs i skogen. Det var tydelig at han hadde mye energi å få ut. Han fikk raptus i blant og løp i sirkel og frem og tilbake i en rasende fart. Badet i myrvann og litt renere vann – typisk labrador. I dag møtte vi på en annen tispe på 9 år. Det var nok en blandingshund. Hun var langhåret og brun. En liten fin frøken. Flex innbydde til lek, men hun var ikke interessert. Da løp han istedenfor som en tulling i full fart frem og tilbake.

Larissa var glad i alle mennesker og hoppet opp på de. Dette var ikke alle så begeistret for. Flex overser voksne mennesker totalt og det er jeg glad for, men han er glad i små barn og barnevogner, og vil gjerne slikke de i ansiktet. Noen barn synes det er greit mens andre blir mer overrasket eller sjokkerte. Det er sjelden de blir redde… Assistenten min sier i fra når vi nærmer oss noen barn, slik at jeg kan ta Flex i kort line for å unngå hilsingen på barn.

Jeg og assistenten min var innom veterinærkontoret for å klippe klør. Flex var flink og logret til og med der han sto på veterinærbordet. Assistenten som klippet var flink. Det kostet 300 kr. – det synes jeg var dyrt, men jeg får jo også noen kroner i grunnstøønaden for å ha ham i tjeneste, og det skal bl.a. dekke fôr, kloklipp o.l.

Forhudsrens og tur i skogen

I dag fikk jeg Flex til å ligge på siden mens jeg puttet et håndklede under ham. Deretter fylte jeg sprøyten og gjorde det som måtte gjøres. Det gikk fint. Et par ganger ville Flex snuse og slikke, men jeg sa nei. Forsøkte å tørke ham så godt jeg kunne etter forhudsrensen. Man skal/bør jo gjøre dette med hansker, men jeg tror føligheten ville gå ned med hansker på meg og jeg ikke ville ha klart det. Jeg får heller vaske meg grundig og sprite hendene etterpå.

I går gikk jeg og min kjære + hans mor og lillesøster tur i skogen. Flex fikk løpe fri mye av tiden, men det var flere som benyttet skogen 1. pinsedag, og jeg måtte ha ham i flexiline noen steder. Han koste seg i hvert fall! Løp rundt og fikk ut mye energi. Når han er langt borte og jeg roper på ham og blåser i fløyten, kommer han i full fart og klarer nesten ikke å stoppe før han krasjer i meg.

I morgen skal vi ta fly for 2. gang. Jeg var opprinnelig plassert på 1. rad, men jeg har flyttet meg til 3. rad. Jeg vil ikke sitte på første rad. Der er det dårlig plass til hunden. Han kan ikke ligge litt under setet foran og blir liggende på langs i sin fulle lengde. Hvis vi skal sitte på 1. rad må jeg ha to seter.

Ut på tur og fôring

I dag ble jeg vekket av Flex kl. 7.10. Han måtte ut å skite, som vanlig. Han hadde avføring i går kveld også. Han har nesten ikke tisset i helgen og jeg begynte så smått å bli bekymret, men i dag har han drukket godt og tisset bra. Jeg og assistenten min gikk oss en tur i skogen og han fikk løpe løs. Han løp som en tulling. Kom bort for å hilse så vidt på og i blant ga jeg ham en godbit. Det er viktig å rose og gi ekstra belønning når han kommer uoppfordret til meg. Da holder vi kontakten under turen og han løper ikke langt unna. Han hoppet i et myrvann, men badet i et rent vann etterpå, men likevel var han litt skitten så han måtte inn i dusjen å få spylt av seg litt. Jeg har planer i hodet om å kjøpe en slange som vi kobler på kranen på kjøkkenet, slik at jeg både kan spyle ham og dusje ham med sjampo ute med lunkent vann.

Jeg lot ham bli alene hjemme, våt som han var, da jeg og assistenten min skulle ut på en handlerunde. Vi var innom Midttun Zoo hvor jeg kjøpte 15 kg Royal Canin Adult (det fôret han gikk på på førerhundskolen). Jeg håper han får normal avføring igjen… Jeg kjøpte også 20 + 3 kg Vom og Hundemat (råfôr). Jeg kommer ikke til å starte på råfôr denne uken, for jeg skal bort 6.-13. juni.

Tur – og når det ringer på døren

Nå har jeg og min kjære gått en times lang tur med Flex i det fine solskinnet. Jeg tror han hadde godt av å få ut litt energi. Når vi fikk besøk av min kjæres mor og lillesøster, ble Flex litt vel vilter når han først fikk lov til å hilse. I går løp han frem og tilbake mellom mor og søster og ble veldig oppkavet – derfor tenkte vi at han hadde mye energi. På turen i dag tok han seg ikke skikkelig ut, men han løp og koste seg. Badet. Han kommer bort til meg, og noen ganger får han godbit og andre ganger snakker jeg bare rosende til ham. Jeg kalte ham inn ved to anledninger, og som vanlig kom han i full fart. Flinke gutten min…

Når det ringer på døren, ber jeg ham om å gå på plass i sengen sin og bli der til jeg sier «vær så god» når han får lov til å hilse. Nå har han begynt å gå i sengen sin bare han hører at det ringer på døren. Han sitter og følger med. Når det er nye mennesker som ringer på, blir han litt for nysgjerrig og hopper ut av sengen, men går tilbake med en gang jeg sier «på plass».

Ut på tur i det fine solskinnet

I dag fikk Flex seg en løpetur i det fine været. Fint å bo 10 min. gange fra flott skogsterreng. Han virket noenlunde rolig, og i dét jeg hadde tenkt tanken om at han ikke hadde så mye energi, løp han rundt som en tulling. Badet og dukket. Løp rundt om kring. Artig å se på ham når han skikkelig tar seg ut på turene. Vi møtte en hundeeier med en rotweilertispe. Flex ville leke, men rotweileren knurret og bjeffet advarende. Flex klynket og løp unna. Eieren av rotweileren gikk sin vei. Han var – som vanlig – flink på innkalling. Et sted mot slutten av turen, gikk han inn i en hage. Ved 2. rop og fløyte, kom han som et skudd. Fikk godbit (95% fisk). Det lukter ikke godt, men Flex er glad i de og han legger ikke på seg av godbitene. Men de er relativt dyre – 59 kr. for 100 g… Men det må sies at godbitene er svært lette i seg selv.