Nå har Flex vært på Hurdalsenteret i til sammen tre uker. Fått løpe løs og kose seg hver dag. Noen ganger lengre enn andre og han har lekt i vann (heldigvis rent vann). Vi har måttet omgås andre førerhunder både som løs hund, i sele og i kun kobbel. Jeg synes han begynner å forstå litt mer at det ikke er OK å hilse på andre hunder. På Gardermoen i dag pep han litt ved en passering og bare så etter hunden ved en annen – dette var små hunder. Han fikk selvsagt mye ros og en godbit. Han har ikke fått anledning til å sabotere strikkingen min av sitt eget teppe, for nå har jeg garnnøstet i en brødpose med et gummistrikk hvor tråden stikker ut.
En ettermiddag kastet Flex opp. Det gjør meg vanligvis ikke noe å tørke opp oppkast fra hunder, men denne gangen brakk jeg meg av lukten. Jeg mistenker at det var noe avføring han hadde spist ved morgenluftningen som kom opp igjen. Han kastet opp i sengen sin, og det synes jeg var litt uvanlig. Vanligvis kaster de opp på et teppe eller på gulvet – ikke i sin egen seng… Fikk vasket over sengen hans etter at oppkastet var fjernet. Biabed er enkel å ha med å gjøre på den måten.
Jeg hadde noen chilinøtter stående på kanten av skrivebordet. I går fant jeg den ikke igjen, og jo, på gulvet var den – og chilinøttene var borte… Hvem var tyven tro?
I dag tok vi fly hjem. Vi fikk en hel rad for oss selv, men Flex krøllet seg sammen ved det midterste setet. Det var ganske turbulent ved innflyvningen til Flesland, men Flex lot seg ikke merke med det. Han tar det meste med knusende ro og beherskelse.