I dag gikk turen til legekontoret. Flex ville gjerne ned til høyre hvor bybanen er, hvor vi pleier å gå mest, men vi klarte å diskutere oss frem til at vi skulle rett frem i dag. Veien til legesenteret er svært enkel, men der de har laget en ny og midlertidig vei er litt mer krevende. Jeg tok Flex i kobbel og fulgte gjerdet opp til det sluttet. Da tok jeg Flex i sele igjen og vi gikk svakt mot venstre. En godbit var å finne ved døren inn til legesenteret. Etter å ha blitt registrert skal vi et stykke innover en gang med flere svinger. Flex er blant de av mine hunder som finner ledige stoler. De to første søkte opp stoler der det allerede satt noen – labradoren er jo glad i mennesker… Og sannelig, på den tomme stolen lå det en godbbit. Det pleier å ligge godbiter på slike stoler 🙂 Inne hos legen tar jeg av selen, men det ble en kort konsultasjon og han kunne strengt tatt ha ligget med selen på.
På vei hjem, tok vi feil vei, dvs. bilveien, og jeg fant gjerdet på min venstre side og gikk tilbake. Jeg forbannet veivesenet som satte opp skilter her og der og noen søppelkasser, men etter å ha nesten veltet et skilt, tok gjerdet slutt og vi vendte 180 gr. og fulgte veien på innsiden av det gjerdet. For sikkerhets skyld stoppet jeg en mann og spurte om jeg nå gikk på gangveien, noe han kunne bekrefte. Det er utfordrende når man ikke ser å ferdes i et område som er bygget om og hvor jeg kan havne på tre ulike veier. Men selv om det er utfordrende får vi det til og det gir en mestringsfølelse.
Men vi kom oss hjem. Jeg tok av sele og kobbel ute, for inne var assistenten min sammen med sin hund, Lucas. Flex sin bestevenn. De fikk seg en skogstur. Vel, det er ikke skogstur slik det var for 4-5 år siden. Da ble skogen lite brukt, men nå har mange fått øynene opp for skogen, men vi har funnet noen åpne steder hvor det ikke er mennesker hvor de kan løpe og hergje som de vil. Vi bruker også en golfbane så sant det ikke er sure golfspillere som ikke vil bli forstyrret. En gang stakk Flex av gårde med en ball…