Å bli på plass når vi får besøk

I denne nye leiligheten har Flex sengen sin i et hjørne hvor han har full utsikt til utgangsdøren, stuen og kjøkkenet. Når førerhundtreneren kom, så jeg at hun brukte en ny, og effektiv, metode for å få Flex til å være på plassen sin når det kommer besøk. Hun ringte på og jeg åpnet. Han pep litt av iver, slik han ofte gjør, men plutselig løp han mot treneren. «Jeg lukker døren» sa hun og jeg fikk Flex på plass igjen. Jeg ba ham bli og åpnet døren igjen for henne. Når hun kom inn, gjentok jeg «bli» og Flex ble sittende i sengen sin. Hun tok av seg sko og jakke og jeg sa stille og rolig «vær så god» til Flex og han luntet bort for å hilse på.

Han har fått en uvane med å være litt for ivrig når assistenten min kommer. Det er forståelig nok. Han forbinder henne med at vi går tur og i tillegg har hun med seg Lucas på 2 år. Lucas og Flex har blitt bestevenner og leker flott sammen. Full fart ute og fullstendig avslapping eller rolig lek inne. Men jeg vil ikke ha noe av at han skal hilse først på assistenten min. Hun har tidligere bare blitt stående stille i døren og oversett ham mens jeg har bedt han gå tilbake til plassen, noe han har gjort noe motvillig og svakt pipende, men heretter skal jeg be henne lukke døren om han løper mot henne. Da oppnår han det motsatte av hva han ønsker og forventer. Han forventer kontakt, men møter en lukket dør og ingen assistent. Assistenten vil han først få hilse på når han har sittet stille i sengen sin.

Kveldsluftingen

I dét vi har gått igjennom en bilsperring, må Flex straks finne venstre kant for at vi skal finne nedgangen til stien hvor det er mulighet for luftning. I kveld virket Flex veldig ivrig til å komme til luftestedet sitt. Jeg tok derfor av ham selen litt tidligere enn jeg pleier og lot ham gå i Flexiline mens jeg gikk nedover stien med stokk. Etter hvert så han seg fornøyd og jeg tok på ham selen. Når vi kom på toppen av bakken, ut fra stien, merket jeg på Flex at han så noe til høyre for oss og begynte å logre litt. Jeg slapp selen og ba ham om å sitte mens jeg holdt kobbelet løst, men klar til å holde imot i fall han skulle gjøre utfall mot den andre hunden vi møtte. «Her kommer jeg med en til» sa en hyggelig mann. Flex ble sittende, vel og merke med et par pip, og jeg roste og klappet ham og ga ham en godbit. «Så flink, men nå kan de vel hilse litt?» spurte mannen. Jeg forklarte at Flex ikke skulle hilse på andre hunder når han hadde på seg førerhundselen, for da var han på jobb. Det ble akseptert fullt ut og mannen gikk videre. Etter Flex sin reaksjon og mannens håndtering av sin egen hund, var det trolig en liten hund.

Vi gikk feilfritt hjem igjen. Når vi nærmer oss inngangen vår, spør jeg Flex om «skal vi hjem?» og han øker farten. Rett før trappen, er det en litt stygg utstikker og vi trener på at han skal gå utenom den. Jeg bruker stokken bevisst når vi nærmer oss og om jeg synes han går for nærme, tar jeg ham tilbake, dunker med stokken på kanten og Flex får prøve seg en gang til mens jeg sier «passe på». Da går han utenom utstikkeren og han får mye ros og en godbit. Denne utstikkeren kan bli ganske farlig om Flex ikke lærer seg med en gang, fra første stund av, at den kanten skal man ikke være i nærheten av.

Å gi en bekymringsmelding

For to år siden tok jeg kontakt med Førerhundutvalget i NAV med en bekymringsmelding som gikk på at jeg fryktet at en hund ikke ble godt nok ivaretatt og ble understimulert. Jeg hadde ekteparet på middagsbesøk og jeg reagerte på flere ting brukeren fortalte; at hunden bet i stykker sko, jakker o.l., rev opp aleminiumsgulv og det var partneren som måtte lufte hunden fordi bruker ikke var god nok til beins for å gjøre dette selv. Da tenkte jeg hvordan h*n da var i stand til å bruke hunden som førerhund. Jeg koste litt med hunden og kjente at potene dens var helt inntørket. Jeg satt i 25-30 minutter og smurte inn potene. Jeg nevnte for treneren som hadde hjemmestedstrening med meg for to dager siden, at jeg hadde dårlig samvittighet for å kanskje ha ødelagt en synshemmet persons liv med å gi denne bekymringsmeldingen, men treneren sa at det var bra jeg hadde sagt ifra. Hunden skal nå bli utlevert til en annen bruker.

En forsinket fødselsdagsgave til Flex

I dag kom «fødselsdagspakken» til Flex på døren, riktignok én dag for sent, med godsaker til Flexen. Han snuste ivrig på pakken og det kan jeg godt forstå. Oppi der kunne han finne smakfulle godbiter og noe snacks.

Han har allerede fått smake på dentasticksen til Whimzees og den falt i smak.

Jeg kjøper litt snacks til godgutten. Han skader ikke av å få litt ekstra på kroppen. Han veier nå litt over 31 kg, og han bør veie 33-34 kg. Jeg gir ham 3 dl fôr om morgen og 2 dl kveld nå i en periode for å se om det kan øke vekten hans. På det tynneste veide han 29 kg, men da var han altfor tynn.

Noen vil kanskje tenke at jeg er storforbruker av godbiter. Jeg bruker en del godbiter i sele og annen lydighet. F.eks. får han godbit når han har gjort fra seg. Dette har ført til at han ikke bruker lang tid på å finne det riktige toalettstedet for dagen. Han får også mye klapp og muntlig ros når han finner dører, stolper, overgangsfelter, går utenom hindringer og stopper for kanter. Han kan, eller kunne, være litt sløv med å stoppe for oppoverkanter og jeg synes det er et noe vanskelig dillemma. Ofte kommer kantene opp etter at jeg har krysset en vei og det står biler som venter på å skulle komme forbi. Skal jeg da ta Flex tilbake noen skritt, si «til kant» og «passe på…». Da stopper han og han får ros og en godbit. Jeg gjør dette i tilfeller der ingen biler skal forbi, men i sentrum er det dessverre alltid biler. Jeg skriver at han «kunne» være sløv, for etter at han var på førerhundskolen i en ukes tid, har de åpenbart trent han ekstra godt på både kanter opp og ned.

Påfyll av fôr og godbiter

Assistenten min er for øyeblikket på ferie og vi må klare oss uten hjelp. Flex trengte påfyll av både fôr, Royal Canin Adult, og godbiter og jeg bor ikke langt unna Midtun Zoo. Jeg tok en telefon til de og fortalte hva jeg ønsket å kjøpe. Det høres kanskje litt harry ut, men jeg tok en drosje (TT-tur) de få minuttene, hentet varene som sto klar ved kassen og returnerte hjem igjen. Man finner alltid en løsning. Jeg takket sjåføren for god service og ga ham en 50-lapp.

Jeg bruker godbiter av kjeks til Flex. Disse må han både tygge litt på og de er magre. De hadde ta tre og betal for to-tilbud og dette benyttet jeg meg av. Gutten snuste mye både på fôrsekk og posene med godbiter. For å avlede fikk han en dentastick. Når han får noe å tygge på, «jogger» han inn til matten sin som ligger på soverommet. Sengen hans, som står i en krok i den åpne kjøkken- og stueløsningen, der han har oversikt over hele leiligheten, skal visst kun brukes til soving og avslapning.

Vår første luftetur på egenlabb

I dag gikk Flex og jeg vår første luftetur. Jeg lar han tisse en skvitt på et område utenfor huset og deretter går vi 4-5 minutter hvor jeg tar ham i flexiline hvor han kan gjøre fra seg. Vi må først krysse en parkeringsplass og deretter søke et fortau til venstre. Deretter krysse en svært lite trafikkert vei og forbi en sperring og deretter første sti ned til venstre. Når vi trente i går hadde vi litt problemer med å finne den stien, men i dag gikk det problemfritt.

På vei hjem igjen, klarte vi å rote oss litt bort. Jeg fikk ikke helt oversikten over hvor vi egentlig gjorde feil, men vi snudde, fant utgangspunktet og begynte på nytt – og vi kom hjem. Når vi krysset parkeringsplassen kom søppelbilen kjørende. Da tok jeg oss til sides slik at han fikk kjøre forbi. Når vi nærmet oss inngangen vår, sa jeg «skal vi hjem?» til Flex og han var helt klar på hvor det var.

Jeg må kontakte lederen av Førerhundutvalget i NAV. Klipsen til bukreimen har blitt slapp og løsner nå og da.

Dag nr. 2 med hjemmestedstrening

I går, når vi gikk hjem fra restaurantbesøket, gikk samboeren min med oss og han viste treneren den veien han mente kunne være lettest å lære. Det var de enige i og i dag trente vi på den nye veien. Jeg synes at den var enklere å forstå og den hadde flere holdepunkter. Vi har en liten utfordring, som vi trolig kommer til å mestre bedre etter hvert, å finne riktig sti ned for å komme dit vi skal. På den stien er det også mulighet for luftning. Etter stien er det så å si rett frem, til vi møter et gjerde og deretter til venstre og langs en hovedvei. Når hovedveien er krysset, kan jeg velge å gå opp et par trappetrinn til Kiwi eller ta til høyre mot bybanen. Vi trente litt med å finne frem på bybaneperrongen. Jeg skal søke en trapp og deretter følge en kant. Dette synes jeg var litt vanskelig. Vi skulle egentlig ha trent en omgang til på ruten men da begynte jeg å få smerter i ryggen etter å ha gått aktivt i 5 timer. Ryggen min er ikke fullstendig «restituert» etter fallet, selv om jeg til daglig ikke har smerter. Vi løste dette med at førerhundtreneren viste samboeren min hvordan jeg skal gå ved bybaneperrongen. Jeg må få litt hjelp av ham til å få det inn i hodet.

Det er flere ting jeg har fått bevisstgjort i løpet av disse to dagene. Én av de er at jeg skal være mer bestemt og Flex skal kun ta seg av å gå unna hindringer. Her ser jeg også feilen jeg da har gjort når jeg har gått feil i byen. Jeg har rett og slett stolt for mye på ham. Skjerpings. Han reagerer også mye på andre hunder og treneren foreslo at når jeg sitter på bybanen, skal jeg ha foten på kobbelet i fall han skulle utagere mot andre hunder. Om dette fortsatt blir et stort problem, sa treneren at hun kunne komme tilbake en dag og vi kunne trene ved å bruke grime.

Konklusjonen på disse to dagene, som innebar tre timers obligatorisk oppfølging for 3. og siste året samt ordinær oppfølging i forbindelse med flytting til nytt sted, er at vi fungerer godt sammen. Flex fungerer godt både i sele og utenfor (lydighet). Vi ble godkjent – i år også.

Jeg må ta kontakt med Førerhundutvalget i NAV og be om et nytt selestykke. Klipsen som holder bukreimen på plass har blitt noe «slarkete» og løsner i ny og ne.

Og til sist må jeg få lov til å nevne: Solen har strålet ned fra en skyfri himmel begge dagene, selv om det er i Bergen 🙂

Dag nr. 1 med hjemmestedstrening

I dag tidlig fikk jeg se min kjære etterlengtede Flex igjen. Det var utrolig godt å se ham og gjensynsgleden var stor fra begges sider. Førerhundtreneren og jeg satte oss ned for å legge en plan for dagen og vi så på noen kart samboeren min hadde laget til. Vi gikk først en runde hvor treneren hadde Flex i bånd og hvor han kunne snuse litt mens vi ble enige om holdepunkter og jeg ble vist veien. Vi gikk inn på Kiwi og gjorde oss kjent med veien til kassene der. Når vi kom hjem igjen, tok vi oss en halv time med sjokoladekake og kaffe, før vi gikk ut på vår første tur i sele. Den første strekningen kan jeg ganske godt siden det var der jeg luftet ham før han kom til førerhundskolen i april. Jeg har litt problemer med å huske når vi skal svinge til «klokken 2» og «klokken 11». men det kommer seg. Flex er flink til å søke opp stolper, også når jeg ikke ber om det og det er tydelig at han kjenner seg raskt igjen.

Vi tok tre timers pause fra kl. 13.00. Da sovnet både Flex og jeg. Det var mange nye inntrykk som skulle fordøyes for oss begge. Jeg og treneren hadde litt lydighet når hun kom tilbake kl. 16.00. Gå fot, apport og marsj på plass. Flex er flink til marsj på plass og han kan gå fot når han selv vil. Apporteringen er det så som så med. Etter appell gikk vi til bybanen. Da må vi gå samme vei som til Kiwi, men krysse gaten og fortsette bortover i samme retning. På bybanen så Flex en annen hund og bjeffet og ville mot den andre hunden. I sentrum spanderte jeg en middag på treneren og samboeren min. Treneren sa at det kunne se ut til at han reagerer mer på mørke og brede hunder enn lyse hunder. Mulig han har opplevd noe negativt med en mørk hund og at det er det som sitter igjen? Han reagerte på samme måte da det kom på en annen hund på bybanen på vei hjem, men denne hunden var lys.

Strekningen hjem gikk rimelig bra, men det var et par steder jeg bommet på retningen. Vi skal holde kant et stykke og det er noe vi må jobbe med. Jeg må stoppe hyppig for å kontrollere om vi har gått bort fra kanten eller ikke. Det kontrollerer jeg med markeringsstokken.

Godbitbelte og halsbånd fra Hundsomhobby.no

På torsdag fikk jeg e-post om at det var 20% rabatt i nettbutikken hundsomhobby.no nå i helgen og dette valgte jeg å benytte meg av. Jeg ble noen kroner fattigere, men jeg håper at Flex vil sette pris på godsakene.

Jeg kjøpte også et godbitbelte som har gode lommer til både mobil og godbiter. Flex fikk også et nytt halsbånd i fargen lys grønn/turkis. Når jeg kjøper halsbånd, kobbel, dekken osv. til en sort labbis, ønsker jeg å få farger som er mest mulig synlig i kontrast med den svarte pelsen. Det er viktig at vi gjør oss synlige i menneskemengdn. På selehåndtaket, under det oransje/røde skiltet hvor det står «Ikke forstyrr, førerhund i arbeid», har jeg festet en grønn 4-5 cm bred refleks som gir en skarp kontrast.

Hva Flex får av godsaker kan vi vente og se til den kommer og han selv får inspisere innholdet 🙂 Jeg tror han kommer til å bli fornøyd!

Jeg får snart Flex igjen

I dag fikk jeg en telefon jeg har sett lenge frem mot. Jeg fikk i dag telefon fra en trener på Veiviseren som avtalte med meg at jeg skal få igjen min kjære gode Flex tilbake tirsdag 4. juli. Det skal bli godt å se godgutten min igjen. Jeg har savnet ham veldig. Jeg skal ha ordinær trening på hjemstedet etter at vi har flyttet. Jeg hadde opprinnelig fått én dag med trening, men jeg har sendt en e-post til lederen av førerhundutvalget og spurt om det er muligheter for å få det over to dager. Da har jeg en natt å bearbeide den nye ruten på. Jeg ønsker å invitere førerhundtreneren og min samboer ut på restaurant tirsdag kveld. Det er koselig å kunne hygge seg litt.

Jeg har vært uten smerter noen dager igjen, etter å ha hatt litt vondt, men jeg har fått kortison-tabletter av legen som både han og manuellterapeuten mente jeg kunne ha positiv virkning av. Jeg håper det vil gå fint å bevege meg så mye igjen. Manuellterapeuten mente at det også kunne ha en positiv innvirkning med mer fysisk aktivitet. Om det skulle gå litt på tverke, har jeg hurtigvirkende smertestillende medisin jeg kan ha med meg i vesken.

På fredag (23. juni) nevnte jeg på at Veiviseren skal arrangere et dagsarrangement i bruk av GPS og førerhund. Jeg meldte min interesse i dag og fikk vite at kurset skal avholdes i august/september. Det er også to andre førerhundbrukere som er interessert. Jeg fikk litt hjelp av samboeren min i dag til å se litt på GoogleMaps. Det så i grunnen lovende ut. Jeg har hittil kun sett på appen med leselist, men må forsøke å gjøre det kun med skjerm i morgen når jeg skal ut å gå. Jeg skal møte samboeren min i sentrum, vi skal spise middag på Inside (jeg spiser alltid en kyllingwrap der) og deretter går vi hjem. Da går jeg med stokk og ser grundigere på ruten.

Mye kan være farlig for hund om sommeren

Det ser ut til at det fine været ser ut til å drøye litt her i Bergen, men vi gir aldri opp. Likevel, jeg ønsker å minne alle på at varmen kan være farlig for hunder og at det er lurt å tenke seg litt om når solen varmer som mest: Agria Dyreforsikring skriver om at mye kan være farlig for hunden:

  • Å velge andre tidspunkt enn akkurat når sola står som høyest på himmelen for lange bilturer.
  • Å stoppe ofte, gjerne ved en sjø, slik at både hund og fører kan kjøle seg ned.
  • At du tenker på at sola forflytter seg raskt. Temperaturen stiger svært fort i en bil som blir stående i sola. Etter bare en liten stund kan varmen bli ulidelig.
  • Å innstallere grinder eller bur, spesielt for deg som har stasjonsvogn, slik at du kan ha bakluka åpen og la hunden få frisk luft når du stopper.
  • Å ikke fylle bilen med så mye bagasje at det ikke kommer frisk luft bak til hunden.
  • Å aldri binde hunden til bilens støtfanger, hengerfeste eller liknende – det kan ende i en tragedie om man plutselig må kjøre videre eller flytte bilen.
  • Å heller plassere hunden hos venner eller på dyrepensjonat om reisen går til steder hvor hunden ikke er like velkommen. Da trenger man ikke å bekymre seg for at hunden må sitte mange, varme og kanskje farlige timer i bil.

I tillegg til varme biler finnes det også andre farer for hunden under sommeren, som f.eks flått, orm, padder, giftige alger og piknikrester:

  • Hoggormbitt kan gi skader på hjerte, lever og nyrer, og bør umiddelbart behandles av veterinær.
  • Padder utskiller giftstoffer om de blir bitt. Giften kan føre til at hunder blir sløve og starter å sikle voldsomt, men er ikke direkte farlig.
  • Algeblomstring kan være en helsefare for både mennesker og dyr, ettersom en del alger produserer gift. Om hunden viser symptom, som f.eks oppkast og diare, og man mistenker at den har fått i seg sjø- eller havvann, må man oppsøke veterinær.
  • Rester fra en piknik eller utendørs grilling, f.eks kyllingben, is- og grillpinner, maiskolber og annen søppel kan være skadelig for hunden. Hundens mage- og tarmsystem kan skades alvorlig om den får i seg noe av dette. Det er også mye større risiko for at hunden tråkker i glasskår på sommerstid.

Og til sist kommer Agria Dyreforsikring med en oppfordring jeg synes skal gjelde hele året og særlig førerhunder som vi får lov til å ta med over alt i samfunnet:

På sommeren tilbringer vi mye tid ute med våre hunder, sammen med andre mennesker og dyr. Da er det særdeles viktig at vi som hundeeiere viser hensyn og har god kontroll på hundene våre. Dette gjelder både på badestranda, på campingplassen og i skog og mark.

God sommer! 🙂

Livsfarlig for hunden din

Jeg leser en artikel på VG.no: «Huffington Post har satt sammen en liste med 14 produkter du aldri må gi hunden din.»

1. Alkohol
Inntak av alkohol hos hunder kan føre til forgiftning, koma og død hos hunder. Det samme gjelder for bolledeig, på grunn av gjæren, og frostvæske.

2. Avokado
Avokado inneholder stoffet presin som er ufarlig for mennesker, men som i større mengder kan være farlige for dyr.

3. Beinrester
Beinrester fra fisk, kjøtt eller kylling kan være skadelig på magesekken og tarmen til hunden. Det er ikke giftig, men spisse bein kan lage stygge hull eller sår i tarmen, som igjen kan gi betennelse, oppkast og diaré. Det kan også sette seg fast i hundens mage.

4. Druer
Inntak av druer kan føre til nyresvikt, og det er ikke så mange druer som skal til. En liten hund tåler mindre enn en stor, og Hvarnes forteller om en hund av rasen Bichon frisé som hadde spist ca. 12 druer, og hadde alvorlige problemer.

5. Fet mat
Fastfood og annen fet mat er hverken sunt for mennesker eller dyr, og kan for de firbeinte føre til betennelse i bukspyttkjertelen – såkalt pankreatitt. Det er en risiko for at bukspyttkjertelen blir overarbeidet, og at fet mat derfor bør unngås.

6. Koffein
Koffein virker på hunder som gift for hjerte og nervesystemet, og kan føre til oppkast og diaré. Hvarnes forteller imidlertid at hun ikke har vært borti mange tilfeller av hunder som har fått i seg koffeinholdig drikke som kaffe eller Cola. Koffeintabletter kan derimot være verre, fordi de inneholder større dose.

7. Løk og hvitløk
For mye løk og hvitløk kan medføre skade på blodcellene og anemi.

8. Meieriprodukter
Inntak av melk og andre meieriprodukter kan gi diaré. Spesielt hos katter, da et høyt antall katter er laktoseintolerante.

9. Medisiner
Nyresvikt, leverskader og magesår er noen av bivirkningene hunden din kan få ved å få i seg diverse medikamenter. Litt paracetamol går for eksempel bra hos hunder, men ikke hos katter.

10. Rosiner
Rosiner kan i likhet med druer føre til nyresvikt hos hunder.

11. Sjokolade
Sjokolade, eller kakaobønnen som sjokolade blir fremstilt av, inneholder et stoff som heter teobromin, som er giftig for hunder. Fordi de ikke klarer å skille ut stoffet går det i sirkulasjon, noe som gir stor påkjenning på hjertet og i verste fall kan føre til død. Mørk sjokolade inneholder mer teobromin enn lys.

Symptomer på at en hund er forgiftet av sjokolade:

  • Plutselig nedstemt
  • Slapp
  • Kvalm. Sikler.
  • Ustødig
  • Skjelvinger og kramper
  • Oppkast
  • Diaré
  • Utslett
  • Uregelmessig puls og åndedrett

12. Sopp
Enkelte sopparter kan gi sirkulasjonssvikt, og i verste fall være dødelig. De soppene som er giftig for mennesker, vil mest trolig også være farlig for hund. Sopper som sandmorkel, spiss giftslørsopp og fluesopp inneholder giftstoffer som er skadelig for både dyr og mennesker.

13. Valnøtter og makadamianøtter
En liten nøtt virker kanskje ikke så farlig å gi når hunden tigger i sofakroken, men konsekvensene kan være fatale. Valnøtter og makadamianøtter kan skade hundens nervesystem og muskler.

14. Xylitol
Dette søtningsmiddelet finnes i diverse godteri og tyggegummi, som erstatning for sukker. Inntak av stoffet hos hunder kan føre til for lavt blodsukker, leversvikt og i verste fall død.

Greit med belønning
Ifølge Hvarnes er det helt greit å gi hunden belønning i form av noe annet enn dyrefôr en gang iblant, men det er viktig å tenke gjennom hva man serverer.

– Kokt skinke, litt pølsebiter, kylling og rent kjøtt er ikke farlig, så lenge det er litt, og ikke mye. Noen hunder liker gulrot, men det er ganske mye sukker i gulrøtter, så da bør man passe på mengden. Det finnes også mange godbiter som kan kjøpes i dyrebutikk eller hos dyrlegen.

Det var nytt for meg at hunder ikke tåler fet mat. Selvfølgelig, jeg ville aldri tenke på å gi hunden min burger fra Mc Donalds, men at de ikke skal ha for mye pølsebiter som belønning var et tankekors. Det blir jo lett litt belønning f.eks. når vi lærer inn nye ruter med hunden. Jeg har kommet over noen flotte godbiter av kjeks som Flex både må tygge litt på og sam han liker.

Kurs i bruk av hund og GPS

I dag fikk jeg SMS fra en trener på Veiviseren. De skal avholde et dagsarrangement/kurs hvor fokus skal være GPS i kombinasjon med førerhund. De skal avholde et kurs i Bergen. Jeg synes det virker som et interessant kurs og vurderer å melde meg på.

Jeg har hittil brukt Flex i kombinasjon med Blindsquare, men jeg kommer til å teste ut kombinasjonen Blindsqueare og GoogleMaps. Jeg har hørt fra andre synshemmede at den kombinasjonen skal være bra. Min «ulempe» med bruk av en talende GPS, er at jeg lett blir distrahert av lyder rundt meg. Jeg synes det i blant kan være vanskelig å telle skritt samtidig som jeg gir hunden en kommano. Jeg er med andre ord ingen multitasker. Det handler kanskje om litt øvelse?

Endelig kunne jeg skrive e-post til førerhundutvalget

I går kunne jeg endelig! skrive en e-post til lederen av førerhundutvalget med bl.a. følgende setninger:

«»Jeg har i dag vært helt smertefri i 10 dager. Helt fantastisk. Det tok sin tid, men daglige øvelser jeg fikk fra manuellterapeuten ga virkning til sist. Jeg er derfor klar til å få Flex igjen om ikke så lenge.

Jeg spør imidlertid om å få tilbake Flex etter ca. 20. juni. Jeg skal inn på nevrologisk avdeling for langtidsregistrering av EEG for å finne ut hvor jeg har epileptisk aktivitet og for å finne best mulig medisiner. Skaden min i ryggen oppsto da jeg falt under et epilepsianfall.

Jeg må takke for et svært godt og fleksibelt støtteapparat rundt Flex og meg.»

Den siste setningen, hvor jeg takker for et fleksibelt støtteapparat som ligger rundt en førerhundbruker, kan jeg ikke få rost godt nok. Jeg kontaktet lederen av førerhundutvalget en tirsdag og på torsdag kunne jeg og assistenten min møte en førerhundtrener som brakte Flex til førerhundskolen. Jeg har heldigvis god kontakt med fôrvertene til Flex og de stiller gladelig opp og vil passe ham når han er i Østlandsområdet. Når Flex kom til førerhundskolen om ettermiddagen sto de klar for å hente ham. Jeg kan ikke få roset de godt nok. Det er klart at mitt «mammahjerte» for Flex tenker mye på ham, men det at jeg vet at han slipper å stå på en stressende kennel har vært en stor lettelse i den prosessen jeg har vært igjennom for å bli bedre.

Det at NAV klarer å fatte vedtak om «oppstalling», som de kaller det, og få iverksatt det innen 48 timer, viser at NAV kan være effektive. Det må de dessuten være for å kunne håndtere et levende hjelpemiddel som en førerhund er. En førerhund skal ikke lide om brukeren f.eks. blir langvarig syk og ikke er i stand til å ta forsvarlig vare på hunden. En hund er som et barn – helt uskyldig i den situasjonen de har kommet i.

Litt før jeg får tilbake Flex, tror jeg de skal trene Flex for å kvalitetssikre at han fremdeles kan sine «førerhundkunstner». Akkurat dét er jeg ikke bekymret for. Hadde det skjedd allerede etter at han kun hadde jobbet som førerhundet halvt år, hadde jeg vært mer bekymret. Da fikk jeg flere kommentarer på at han virket ukonsentrert. Nå har han blitt mer konsentrert og vi gjør færre og færre feil. Om vi gjør noe galt og roter oss bort, klarer vi å finne frem igjen enten i samarbeid med hverandre eller at vi spør noen forbipasserende om hjelp.

Nå ser jeg frem mot å få Flex tilbake. Jeg gleder meg til å kunne leve igjen. Få mobiliteten og friheten min tilbake. Kunne gå til bybanen, gå til kjøpesenter, jogge, begynne på treningsstudio igjen osv. Det er litt rart å bli så avhengig av en hund. Rart at jeg tør å stole på ham fullt og helt. Tørre å gå i trafikk og forbi mye anleggsarbeid som gjør at jeg mister hørselen og dermed min viktigste orienteringssans. En ting er i hvert fall sikkert; en førerhund er et fantastisk hjelpemiddel.

Og fôrvertene kan vente seg en liten overraskelse i posten fra oss… 🙂

Flex blir hentet av en førerhundtrener

På tirsdag skrev jeg først en e-post til lederen av Veiviseren hvor jeg orienterte om min helsesituasjon. Jeg forklarte at jeg hadde fått en skade, trolig i ryggen, etter at jeg falt under et epilepsianfall, og at jeg p.t. ikke var i stand til å hverken bruke Flex i sele eller lufte ham på egenhånd fordi jeg ikke var i stand til å gå uten krykker og var avhengig av rullestol på lengre strekninger. Jeg kontaktet videre lederen av førerhundutvalget og innen et par-tre timer hadde vi avtalt at jeg skulle treffe en førerhundtrener på Flesland som skulle ta ham med seg til Veiviseren.

I dag dro vi til Flesland og møtte en førerhundtrener som skulle hente Flex. Han hadde for øvrig trent opp min 2. hund,Larissa. Treneren satte seg ned på huk for å hilse på Flex og jeg kan forestille meg at han ga treneren et velkomstsuss.

Det var trist å se at Flex gikk fra meg, men nå kan jeg ikke annet enn å se fremover, mot å bli frisk og mot å få Flex tilbake.