I dag fikk jeg en telefon jeg har sett lenge frem mot. Jeg fikk i dag telefon fra en trener på Veiviseren som avtalte med meg at jeg skal få igjen min kjære gode Flex tilbake tirsdag 4. juli. Det skal bli godt å se godgutten min igjen. Jeg har savnet ham veldig. Jeg skal ha ordinær trening på hjemstedet etter at vi har flyttet. Jeg hadde opprinnelig fått én dag med trening, men jeg har sendt en e-post til lederen av førerhundutvalget og spurt om det er muligheter for å få det over to dager. Da har jeg en natt å bearbeide den nye ruten på. Jeg ønsker å invitere førerhundtreneren og min samboer ut på restaurant tirsdag kveld. Det er koselig å kunne hygge seg litt.
Jeg har vært uten smerter noen dager igjen, etter å ha hatt litt vondt, men jeg har fått kortison-tabletter av legen som både han og manuellterapeuten mente jeg kunne ha positiv virkning av. Jeg håper det vil gå fint å bevege meg så mye igjen. Manuellterapeuten mente at det også kunne ha en positiv innvirkning med mer fysisk aktivitet. Om det skulle gå litt på tverke, har jeg hurtigvirkende smertestillende medisin jeg kan ha med meg i vesken.
På fredag (23. juni) nevnte jeg på at Veiviseren skal arrangere et dagsarrangement i bruk av GPS og førerhund. Jeg meldte min interesse i dag og fikk vite at kurset skal avholdes i august/september. Det er også to andre førerhundbrukere som er interessert. Jeg fikk litt hjelp av samboeren min i dag til å se litt på GoogleMaps. Det så i grunnen lovende ut. Jeg har hittil kun sett på appen med leselist, men må forsøke å gjøre det kun med skjerm i morgen når jeg skal ut å gå. Jeg skal møte samboeren min i sentrum, vi skal spise middag på Inside (jeg spiser alltid en kyllingwrap der) og deretter går vi hjem. Da går jeg med stokk og ser grundigere på ruten.