Archive for the ‘Faglig utvalg for førerhundspørsmål’ Category

Vi søker opp posten og får nytt selestykke

lørdag, juli 15th, 2017

For et par dager siden trente Flex og jeg på å finne postkassen. Jeg ga ham godbiter ved postkassen vår mens jeg sa «post» og roste ham. Jeg gikk 2 m. unna og tok selen og sa «søk post». Når Flex satte seg i bevegelse, roste jeg ham og han fikk godbit ved postkassen vår. Heldigvis har vi postkassen vår plassert på nederste rad helt til venstre. Jeg gikk igjen 10 m. unna og sa igjen «søk post» og gjentok det samme som fra 2 m. Nå går Flex til vår postkasse både i og uten selen.

Jeg fikk nytt selestykke (det han har på kroppen) i posten i dag. Jeg sendte e-post til lederen av Førerhundutvalget i NAV ifra torsdag 6. juli, neste dag fikk jeg en e-post fra saksbehandler i NAV og 9 dager senere var selestykket i postkassen min. Igjen har NAV vist at de kan være effektive når det kommer til førerhund som hjelpemiddel. Og igjen må jeg få si at det også er viktig at NAV er effektive med dette, enten det gjelder ny sele eller at hunden må tas vare på av førerhundskolen ved akutt sykdom.

Dag nr. 2 med hjemmestedstrening

onsdag, juli 5th, 2017

I går, når vi gikk hjem fra restaurantbesøket, gikk samboeren min med oss og han viste treneren den veien han mente kunne være lettest å lære. Det var de enige i og i dag trente vi på den nye veien. Jeg synes at den var enklere å forstå og den hadde flere holdepunkter. Vi har en liten utfordring, som vi trolig kommer til å mestre bedre etter hvert, å finne riktig sti ned for å komme dit vi skal. På den stien er det også mulighet for luftning. Etter stien er det så å si rett frem, til vi møter et gjerde og deretter til venstre og langs en hovedvei. Når hovedveien er krysset, kan jeg velge å gå opp et par trappetrinn til Kiwi eller ta til høyre mot bybanen. Vi trente litt med å finne frem på bybaneperrongen. Jeg skal søke en trapp og deretter følge en kant. Dette synes jeg var litt vanskelig. Vi skulle egentlig ha trent en omgang til på ruten men da begynte jeg å få smerter i ryggen etter å ha gått aktivt i 5 timer. Ryggen min er ikke fullstendig «restituert» etter fallet, selv om jeg til daglig ikke har smerter. Vi løste dette med at førerhundtreneren viste samboeren min hvordan jeg skal gå ved bybaneperrongen. Jeg må få litt hjelp av ham til å få det inn i hodet.

Det er flere ting jeg har fått bevisstgjort i løpet av disse to dagene. Én av de er at jeg skal være mer bestemt og Flex skal kun ta seg av å gå unna hindringer. Her ser jeg også feilen jeg da har gjort når jeg har gått feil i byen. Jeg har rett og slett stolt for mye på ham. Skjerpings. Han reagerer også mye på andre hunder og treneren foreslo at når jeg sitter på bybanen, skal jeg ha foten på kobbelet i fall han skulle utagere mot andre hunder. Om dette fortsatt blir et stort problem, sa treneren at hun kunne komme tilbake en dag og vi kunne trene ved å bruke grime.

Konklusjonen på disse to dagene, som innebar tre timers obligatorisk oppfølging for 3. og siste året samt ordinær oppfølging i forbindelse med flytting til nytt sted, er at vi fungerer godt sammen. Flex fungerer godt både i sele og utenfor (lydighet). Vi ble godkjent – i år også.

Jeg må ta kontakt med Førerhundutvalget i NAV og be om et nytt selestykke. Klipsen som holder bukreimen på plass har blitt noe «slarkete» og løsner i ny og ne.

Og til sist må jeg få lov til å nevne: Solen har strålet ned fra en skyfri himmel begge dagene, selv om det er i Bergen 🙂

Oppfølging av førerhundskolen

onsdag, september 10th, 2014

I dag kl. 9.30 kom førerhundinstruktøren. Vi spiste et kakestykke og deretter gikk vi ut for å gå. Først gikk vi til bybanen til Danmarksplass. Der øvde vi litt i trapper. Løsningen var enkel; ta Flex kun i kobbel; han dro ikke nevneverdig da og forholdt seg rolig i trappene nedover. Vi tok bybanen tilbake og gikk til treningssenteret. Der fikk jeg litt hjelp til å krysse parkeringsplassen. Istedenfor å gå direkte til fortauet, følger vi venstre kant to-tre meter nedover langs veien før jeg krysser 90 gr. til høyre. Vi gikk hjem igjen. Der skrev førerhundinstruktøren en rapport. Det var mye positivt. Jeg og Flex har en god kontakt og arbeider bra sammen. Han forholder seg rolig i stressende situasjoner. Flex er, som den typiske labradoren er, glad i å snike til seg mat der han kan. Vi trente litt på det og Flex fikk en kraftig korreks av instruktøren et par ganger. Flex kan også ta av seg et par-tre kilo… Men alt i alt så hundeholdet godt ut.

Godkjenningsdag

torsdag, mai 15th, 2014

I dag var det den avgjørende dagen.Godkjenning. Vi luftet hundene godt og kjørte til Oslo slik at vi var der til kl. 10.00. Jeg var nr. 2 som skulle gå ruten. Jeg kjente at jeg var nervøs. Flex og jeg jobbet fint frem til vi skulle krysse siste overgang til Stensparken. Der mistet jeg litt retningssansen og gikk forbi overgangen. Dvs. at Flex stoppet med kant og med stripene,men jeg lot han jobbe videre til høyre. Jeg forsto at jeg hadde gått feil, og spurte en passerende om veien. Hun viste meg og jeg fant veien. Luftingen i Stensparken gikk fint og vi jobbet bra inntil vi skulle krysse Pilestredet. Da gikk vi forbi og oppover mot kirken. Det kom en mann, trolig en fra faglig utvalg, og spurte hvor jeg skulle. Jeg forklarte at jeg skulle krysse Pilestredet og han sa at jeg måtte gå tilbake til lyskrysset. Flex og jeg snudde, fant krysset og gikk fint fremover. Når vi kom over Sporveisgaten hvor jeg krysser mot Blindeforbundet, markerte Flex en ny kant. Jeg ble litt forvirret, for på den kanten var det mange store steiner. Vi gikk tilbake og søkte dør.

Jeg var ganske sikker på at jeg hadde strøket, siden jeg hadde gjort to feil. Når alle hadde gått ruten, skulle vi en og en inn til representantene fra faglig utvalg og få «dommen». Lederen av utvalget tok meg i hånden og sa «gratulerer». Jeg var godkjent. De la vekt på at jeg fant frem, selv om vi rotet oss bort et par ganger. Det var ikke noe fare f.eks. for trafikk. De synes Flex stoppet litt unøyaktig på kanter, men det er ikke min oppfatning. De anbefalte meg å bruke stokk.

I morgen drar Flex og jeg tilbake til Bergen. Jeg er spent på hvordan han vil takle å fly. Får jeg til at han ligger under ett sete ellertrenger han to seter? Hvordan reagerer han i det vi tar av? Jeg tror det vil gå bra. Det skal bli godt å komme hjem. Godt å vite at vi er godkjent og i neste uke blir 5 dager med det hjemstedstrening.

Ja til førerhund!

torsdag, januar 9th, 2014

I dag fikk jeg telefon fra lederen i Førerhundutvalget i NAV. De hadde godkjent meg som førerhundbruker. Jeg skal enten på samtreningskurs som starter 10. februar eller et som starter 28. april. Jeg la inn et ønske om å få det 10. februar. Et samtreningskurs er et kurs hvor jeg og hunden får bli kjent med hverandre i tre uker på førerhundskolen, og lærer å jobbe sammen i sele som en «førerhundekvipasje» (som det heter). Jeg gleder meg.

Gåtur med faglig utvalg

tirsdag, januar 7th, 2014

Lederen av Førerhundutvalget og mobilitetsinstruktør jeg kjente fra før, gikk en times tur med meg for å vurdere min fysiske helse ift. om jeg skulle få førerhund eller ikke. Jeg ble litt anpusten i oppoverbakkene, men tok meg raskt inn igjen. de så stor fremgang fra det kvarteret de gikk med meg i september og i dag. Det tror jeg at jeg kan takke vektnedgangen mer enn hva jeg har lagt ned i trening til denne dagen. Lederen uttrykte at han ikke så noe i veien for at jeg ikke skulle få hund, men jeg skulle få endelig beskjed om et par dager.

Jeg har en god følelse i magen. Denne dagen hadde jeg gruet meg til. Liker ikke å bli vurdert av «øvrigheta», men det gikk jo over all forventning!

Hund i sikte?

fredag, desember 13th, 2013

Førerhundutvalget i NAV ønsker å ha et hjemmebesøk hos meg. Jeg stresser ikke med det, selv om jeg nok synes det er litt ubehagelig. Besøket var planlagt nå i midten av desember, men ble utsatt til januar. Forutsatt at det blir hjemmebesøk, får jeg trolig plass på det første samtreningskurset til Veiviseren. Jeg tror det er i februar. Jeg håper det blir slik, for jeg savner virkelig det å ha en hund, kanskje mer enn jeg har villet innrømme for meg selv. Februar er ikke det mest ideelle tidspunktet å få hund på. På Østlandet kan det komme store mengder snø eller ligge en del is på bakken, men da jelder det å sko seg riktig. På forkurset tipset en av førerhundtrenerne oss om en sko som var effektiv mot glatta som het Icebug. Jeg tror ikke det blir like utfordrende værmessig her i Bergen. Nedbøren kommer som regel ned i form av regn, men det kan være surt og kaldt.

Jeg krysser fingrene for at det blir hund om ikke så altfor lenge!

Møte med Faglig utvalg

onsdag, november 9th, 2011

Jeg satt med matmor til Indie og snakket da leder og brukerrepresentant fra Faglig utvalg kom for en vurdering. Først gikk vi ut og rundt huset til luftegården. Larissa opppførte seg eksemplarisk og markerte alle sideveiene. Vi gikk inn i luftegården og hun fikk gjort fra seg. Jeg kalte henne til meg og jeg selet på henne igjen. Vi gikk inn på rommet og tok oss en prat. Jeg oppsummerte hva hjelp vi hadde fått av ettervern og Larissas helsetilstand. Jeg sa også at behovet ikke lenger var det samme ettersom det var svært kort vei til butikk og vi bor nærme et kjøpesenter. Jeg ymtet frempå at jeg mente Larissa burde kuttes som førerhund og jeg fikk vondt inni meg da jeg hørte lederen av utvalgets svar: «Det er en annen skål». Hvis de hele tatt vurderer at hun skal retrenes og leveres til en ny bbruker, er de helt på styr. Det er både en merkostnad og merarbeid å ha en allergisk hund.

Telefon fra faglig utvalg

mandag, november 8th, 2010

For to ukers tid siden, sendte jeg et brev til Faglig utvalg for førerhundspørsmål om ”ekstraordinært ettervern” som det heter. I dag fikk jeg telefon fra lederen i utvalget hvor hun sa at jeg hadde fått innvilget søknaden. Etter at bybanen har kommet, har dette blitt eneste mulighet for kollektivtransport mellom Nesttun og sentrum. Jeg ønsker også å lære veien til Norges Blindeforbunds lokaler, både fordi det er møter jeg er med på og fordi Hordaland førerhundklubb har samlinger der. Jeg tror det kan bli positivt for Larissas hundeinteresse å bli med på førerhundsamlingene. Jeg skulle nok ha gjort det for lenge siden, men det har nå ikke blitt slik. Jeg har følt på en ”prestasjonsangst” om at Larissa ikke er flink nok eller veloppdragen nok. Det er jo egentlig dumt å tenke slik… Larissa er egentlig godt oppdratt, men det var denne interessen mot andre hunder som kan gå litt over styr

Den andre flyturen til Larissa

mandag, november 16th, 2009

I dag var Larissa med på sin andre flytur. Det gikk over all forventning. Hun var rolig både under landing og take off. Hun gadd faktisk ikke å lette på hodet engang. Nesten alle flyvertinner prøver å få meg til å sitte på første rad i flyet, fordi de mener at der er det best plass til hunden. Jeg vil helst sitte på andre rad eller lenger bak, for det er faktisk ikke best plass fremst. Hvis vi sitter på andre rad eller lenger bak, kan hunden legge seg med enten hodet eller bakparten under setet foran. På fremste rad er det en vegg som går rett ned, og der får de ikke lagt seg under. Da blir de mer liggende langs stolraden og tar opp to seteplasser.

Nå er jeg på Hurdalsenteret. Larissa får løpe løs flere ganger hver dag. En hunds paradis.

I natt drømte jeg om Faglig utvalg for Førerhundspørsmål. Lederen i utvalget sa til meg at de måtte ta Larissa inn igjen. Noen grunn hørte jeg aldri. Jeg husker jeg ble veldig fortvilet, og enda mer fortvilet når jeg ikke fikk oppgitt noen grunn. Det er ikke første gang jeg drømmer om lederen i utvalget. Mens jeg var på Veiviseren på samtreningskurs med Larissa, drømte jeg også om henne. Jeg drømte at det var godkjenning og at lederen i utvalget sa «nå må du huske å holde øynene oppe»…

Telefon fra Faglig Utvalg

onsdag, oktober 7th, 2009

I dag fikkk jeg telefon fra leder i Faglig Utvalg. Hun ville få bekreftet hvilken skole jeg ønsker hund fra og hun orienterte om nye ettervernsregler.

Når man er ferdig på samtreningskurs, har man trening på hjemstedet i 5 dager. Nytt nå, siden jeg fikk Oda for 8 1/2 år siden, er at 2-3 mnd. etter at jeg har fått ny hund, skal det være en dag med ettervern. Ellers blir det ettervern en gang i året de 4 kommende årene. Ettervern er for å se hvordan jeg og hunden jobber sammen, rette opp i evt. problemer og se at hunden har det bra.

Ny hund 24. august!

fredag, juni 26th, 2009

I går hadde Faglig Utvalg et møte. Der ble bl.a. min søknad behandlet. Jeg skal få ny førerhund i august. Samtreningskurset starter 24. august. Samtreningskurset varer i 3 1/2 uke der jeg skal lære å bruke hunden, bli kjendt med den og til slutt blir vi godkjendt. Samtreningskurset er et slitsomt og tøft kurs både for meg, for førerhundtreneren og for førerhunden. Selv om jeg kan en del siden jeg nå har hatt førerhund i 8 år, har jeg likevel mye å lære på et samtreningskurs. Jeg skal jo bli kjendt med et helt nytt individ, en helt ny arbedskammerat som jeg skal leve med 24 timer i døgnet. Jeg ble så glad når jeg endelig fikk vite at jeg er godkjendt. Jeg er også fritatt fra forkurs. Forkurs er noe alle må igjenom som søker hund. Det er et 2-3 dagers kurs der man får vite om hund generelt og førerhund spesielt. Man får også prøve å gå med 2 hunder.