Fremkommelighet

Natt drømte jeg at jeg var på samtreningskurs og fikk meg ny førerhund, men plutselig kom en av trenerne bort til meg og sa at papirene fra NAV ikke var ordnet enda. Jeg måtte derfor bare sitte å se på de andre deltakerne på samtreningskurs som trente med sine nye følgesvenner. De kunne bl.a. sykle med førerhunden i sele. Jeg var ganske fortvilet over at jeg ikke fikk førerhund likevel.

Det siste halve året har det vært svært mange endringer i veien til kjøpesenteret i forbindelse med utbyggingen av Bybanen. Det nyeste nå, er at de har laget en sprinkelmetallrampe ned fra en bro og ned til veien under. Jeg tror ikke Larissa villig hadde satt sine bein på den rampen. Den er vond å gå på for små og myke hundepoter og i tillegg kan man se ned på asfalten under.

De bygger også i nabolaget her. Når vi gikk til kjøpesenteret i dag, tenkte jeg med meg selv at her hadde jeg ikke turt å gå kun med stokk. Alt bråket fra anleggsmaskinene gjør meg i praksis både døv og blind. Jeg husker det andre året sammen med Oda, da vi skulle gå forbi noe pussing av betong. Det endte med at Oda gikk bak meg et stykke.

Drømmen om Fønix

I natt drømte jeg at jeg fikk meg ny førerhund. Lederen for et faglig utvalg for førerhundspørsmål i NAV gikk bak meg som gikk i selen og noterte seg alle feilene vi gjorde. Jeg ble ganske nervøs av dette og både jeg og hunden, som jeg tror het Fønix, gjorde mange feil. Plutselig «løsnet det» og vi gjorde alt helt riktig. Jeg ble stolt av min nye følgesvenn. Når jeg våknet, kjente jeg at tårene var i ferd med å renne, men jeg svelget og tvang tårene bort. Minner om Larissa. Tidligere år, når jeg har hatt hund, har jeg sittet på gulvet sammen med hunden min under de verste rakettoppskytingene rundt midnatt. Larissa likte å ligge i fanget på meg og nyte de rolige ordene og den rolige kosen jeg ga henne. Jeg savnet disse øyeblikkene og sikkert derfor jeg drømte om at jeg fikk ny førerhund. Kanskje det var en ønskedrøm for det kommende året (jeg tror egentlig ikke det). Ja, for det er ikke til å stikke under en stol at jeg savner det å ha en hund, et annet vesen, ved min side, som trenger den omsorg og trygghet jeg kan gi.

Mareritt

I natt drømte jeg at jeg var på besøk hos min slovenske venninne. Jeg fikk en ny strikkeoppskrift av henne. Vi gikk ute og Larissa fik løpe løs og kose seg. Et sted i vannet kom det opp en grågul røyk og min venninne kunne fortelle at det var pga. all forurensningen. Der det steg opp røyk, var det en slags innsuging av det forurensede vannet. Larissa løp ut i vannet og der hvor dette innsuget var. Jeg så Larissa hoppe ut og ble sugd innover. Jeg ropte på Larissa, med redsel og panikk i stemmen. Larissa kom seg ikke løs. Huff, det var en fæl drøm!

Drømmen i natt

I natt sov jeg ikke godt. Når jeg ikke sover godt, drømmer jeg mye. Jeg drømte at jeg gikk med Larisa i sele over plenen til foreldrene mine og ned i skauen. På veien hadde jeg tatt livet av to pingviner, og når jeg kom frem til de andre førerhundbrukerne og førerhundtrenerne, fikk jeg vite at de pingvinene hadde en svært viktig rolle. Jeg ble lei meg, beklaget og beklaget, men ingen ville høre på beklagelsene mine. Jeg og en trener gikk en runde og Larissa gjorde en superbra jobb. Også når vi passerte matmor til Vicuna og Vicuna selv. Plutselig var jeg og min far hjemme hos oss, og da hadde noen koblet av strømmen på fryseren. Pølsene med Vom og Hundemat luktet helt forferdelig.

Og litt artig; i dag når jeg sto opp, lå det en e-post i innboksen min fra Vicuna og matmor 🙂

Nå har Larissa begynt å få middag tre ganger istedenfor fire ganger. Det ser ut til å gå fint. Om 4 dager er vi tilbake på to måltider igjen. På St. Hansaften fikk hun også et bein å gnage på, og også det gikk fint.

En drøm om Larissa

Jeg tenker nok mye på Larissa. Det er noe som mangler når hun ikke er her. Det r ingen hund på rommet når jeg låser meg inn. Nå har aldri Larissa vært noe særlig på å komme bort og hilse på når jeg kommer inn i rommet, men likevel er hun til stede og kan logre litt der hun ligger i det minste.

I natt drømte jeg om henne. Jeg drømte at jeg gikk i bygda i Vest-Telemark der jeg kommer fra og skulle til frisøren. I drømmen var jeg svaksynt. Jeg så de hvite stripene i veien og når jeg kikket ned på Larissa, så jeg det hvite stykket hun har rundt kroppen når hun går i sele. Vel inne hos frisøren, var det en annen kunde som begynte å hilse på henne, og jeg trakk Larissa litt til sides og sa at damen ikke måtte hilse på henne nå som hun var i jobb. Damen fortsatte å hilse og jeg gjentok ønsket mitt. Når damen ikke responderte på det heller, sa jeg til damen «du må snu deg!». Jeg våknet med et smil om munnen når jeg tenkte på min kjære Larissa.

En drøm

I natt har jeg drømt. Jeg drømte at vi var tre synshemmede og tre seende sammen som skulle ha en helg og lage mat sammen på. De blinde var meg med Larissa, matmor til Mia og matfar til Punto. Hundene oppførte seg pent og lå stille. Fokuset var på å lage mat. Jeg hadde laget en iskake som vi skulle kose oss med, men når jeg tok den ut av fryseren, viste det seg at eggedosisen hadde skilt seg fra kremfløten. Da våknet jeg. Egentlig en ganske kjedelig drøm…

En drøm – Larissa og moreller

I går kveld spiste jeg noen moreller som min tante hadde med fra Vestlandet. I natt drømte jeg at Larissa og jeg gikk til butikken. Vi gikk rundt i butikken og skulle finne noen varer, bl.a. epler, og ja, moreller. Plutselig hoppet Larissa opp med forlabbene på fruktdisken og begynte å spise av morellene. Jeg fikk henne ned og plutselig kom en butikkansatt, en klassekammerat fra ungdomsskolen, og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg takket ja og var ganske flau over Larisa som hadde begynt å spise av morellene. I denne drømmen var jeg delvis svaksynt og delvis blind. Jeg så frukten og klassekammeraten, men ikke Larissa. Jeg våknet, tittet på klokken og sovnet igjen til nye drømmer.

Larissa er glad i bær om hun kan få tak i det. Foreldrene mine har plantet litt jordbær i hagen, og om vi ikke passer på, kan det fort være en Larissa som stjeler til seg et og annet jordbær. Oda sto en gang med forlabbene oppover stammen på plommetreet i forsøk på å få tak i plommer 🙂

En drøm

I natt hadde jeg en komisk drøm. Jeg satt i hjørnet av en inngjerdet hage mens Larissa løp løs og lekte med en annen førerhund. Plutselig kommer det dalende ned et helikopter og ut kommer lederen av Veiviseren sammen med kone. Lederen ble ganske irritert når Larissa løp løs og jeg forsøkte å kalle henne inn, men hun nektet å komme. Jeg forsøkte alle mulig måter som finnes å kalle inn en hund på, men nei, hun kom ikke.

Hehe, at det er mulig å blande sammen noe så vilt…

En drøm om Larissa

I natt drømte jeg en ekkel drøm. Jeg drømte at jeg var på Hurdalsenteret og Larissa hadde vært alene på rommet. Når jeg kom inn hadde Larissa spist 3 kg fôr på en gang. Hun ville kaste opp og vi begge gikk ut i gangen og løp mot en av utgangene. Vel inne på rommet igjen, tok jeg en telefon til en veterinærvakt i Bergen. Hun sa at det hele kom til å gå bra og avsluttet med at denne telefonkonsultasjonen som varte i ett minutt kostet meg kr. 1.000,-. Plutselig var det et par dyrepleiere på rommet, og jeg kom på et par spørsmål jeg hadde glemt å spørre veterinæren om. Når kunne jeg gi Larissa neste måltid? Jeg husker ikke det andre spørsmålet. Jeg ringte opp igjen, og veterinæren var ganske sur. «Selvfølgelig skal hunden få mat som vanlig til neste måltid!» – og hun ville ha meg til å betale en ny tusenlapp. Mye rart hjernen kan blande sammen!

Apropos å ha med seg fôr på tur, så savner jeg en «fôrbag» til å ha fôr i når jeg er ute på reise. Jeg har ikke pleid å gjemme fôret, og har latt det ligge åpent i bæreposen på et bord eller i en sofa, men etter denne drømmen tror jeg kanskje at jeg skal gjemme det, for sikkerhets skyld. Larissa har aldri rørt maten hittil. Hittil, ja… I dag har jeg det kun i bærepose. De hadde fôrbag på HundensNettbutikk.no, men der kan jeg ikke finne den lenger. Er det noen som har noe tips å komme med? De fôrbagene jeg har sett, er på 10 og 15 kg. Jeg vil ha en på maks 5 kg.

Butikktur og en drøm

I dag gikk vi til butikken. Nå har de begynt å grave i krysset jeg krysser for å komme til butikken. Heldigvis hadde vi en med oss i dag som kunne veilede litt. Larissa synes at butikken er ganske spennende. Gode lukter å snuse inn, særlig der smågodtet er plassert, og kanskje hun ser noe på gulvet. Når vi stanset der, ber jeg Larissa sette seg. Da kan hun ikke bøye seg ned for å snuse og spise smågodt på gulvet. Vanskelig å sitte helt stille, reise seg opp et par ganger.

I natt drømte jeg at jeg satt i rullestol og skulle gå med Larissa i venstre hånd. Det ble heller litt klundrete. Jeg forsøkte faktisk elektrisk rullestol med Oda en gang. Det gikk fint, jeg måtte holde henne på en armlengdes avstandd bort fra stolen slik at hjulene ikke skulle komme på henne. Jeg må få lov til å si at jeg hadde ikke gjort dette med en ung og uerfaren hund. Oda var vel 8-9 år når jeg gjorde dette med henne.

Den andre flyturen til Larissa

I dag var Larissa med på sin andre flytur. Det gikk over all forventning. Hun var rolig både under landing og take off. Hun gadd faktisk ikke å lette på hodet engang. Nesten alle flyvertinner prøver å få meg til å sitte på første rad i flyet, fordi de mener at der er det best plass til hunden. Jeg vil helst sitte på andre rad eller lenger bak, for det er faktisk ikke best plass fremst. Hvis vi sitter på andre rad eller lenger bak, kan hunden legge seg med enten hodet eller bakparten under setet foran. På fremste rad er det en vegg som går rett ned, og der får de ikke lagt seg under. Da blir de mer liggende langs stolraden og tar opp to seteplasser.

Nå er jeg på Hurdalsenteret. Larissa får løpe løs flere ganger hver dag. En hunds paradis.

I natt drømte jeg om Faglig utvalg for Førerhundspørsmål. Lederen i utvalget sa til meg at de måtte ta Larissa inn igjen. Noen grunn hørte jeg aldri. Jeg husker jeg ble veldig fortvilet, og enda mer fortvilet når jeg ikke fikk oppgitt noen grunn. Det er ikke første gang jeg drømmer om lederen i utvalget. Mens jeg var på Veiviseren på samtreningskurs med Larissa, drømte jeg også om henne. Jeg drømte at det var godkjenning og at lederen i utvalget sa «nå må du huske å holde øynene oppe»…

Oda vs. ny hund

Natt til i dag drømte jeg at fôrvertene til Oda kom og hentet henne som pensjonist. Jeg begynte å gråte, men ble fort opptatt av min nye førerhund, som var en stor hest… Hehe 🙂 Jeg gruer meg fælt til jeg skal levere Oda fra meg. DET BLIR TRIST, VELDIG TRIST. Jeg er jo blitt så glad i henne, men samtidig som hun er et levende individ, er hun også et hjelpemiddel. For meg er hun ikke lenger et g godt fungerende hjelpemiddel lenger. Jeg sitter her og føler jeg er kynisk, som bare vil levere Oda fra meg og få en ny hund. Jeg skulle gjerne hatt Oda hos meg, men jeg har ikke kapasitet til å ha to hunder. Dessuten kan det bli litt konflikt når den gamle førerhunden ikke lengeer skal jobbe i sele mens den nye hunden gjør det arbeidet Oda alltid har gjort. Men, jeg er sikker på at Oda vil få det godt hos fôrvertene sine. Det er tross alt det viktigste.