Godkjenningsdag

I dag var det den avgjørende dagen.Godkjenning. Vi luftet hundene godt og kjørte til Oslo slik at vi var der til kl. 10.00. Jeg var nr. 2 som skulle gå ruten. Jeg kjente at jeg var nervøs. Flex og jeg jobbet fint frem til vi skulle krysse siste overgang til Stensparken. Der mistet jeg litt retningssansen og gikk forbi overgangen. Dvs. at Flex stoppet med kant og med stripene,men jeg lot han jobbe videre til høyre. Jeg forsto at jeg hadde gått feil, og spurte en passerende om veien. Hun viste meg og jeg fant veien. Luftingen i Stensparken gikk fint og vi jobbet bra inntil vi skulle krysse Pilestredet. Da gikk vi forbi og oppover mot kirken. Det kom en mann, trolig en fra faglig utvalg, og spurte hvor jeg skulle. Jeg forklarte at jeg skulle krysse Pilestredet og han sa at jeg måtte gå tilbake til lyskrysset. Flex og jeg snudde, fant krysset og gikk fint fremover. Når vi kom over Sporveisgaten hvor jeg krysser mot Blindeforbundet, markerte Flex en ny kant. Jeg ble litt forvirret, for på den kanten var det mange store steiner. Vi gikk tilbake og søkte dør.

Jeg var ganske sikker på at jeg hadde strøket, siden jeg hadde gjort to feil. Når alle hadde gått ruten, skulle vi en og en inn til representantene fra faglig utvalg og få «dommen». Lederen av utvalget tok meg i hånden og sa «gratulerer». Jeg var godkjent. De la vekt på at jeg fant frem, selv om vi rotet oss bort et par ganger. Det var ikke noe fare f.eks. for trafikk. De synes Flex stoppet litt unøyaktig på kanter, men det er ikke min oppfatning. De anbefalte meg å bruke stokk.

I morgen drar Flex og jeg tilbake til Bergen. Jeg er spent på hvordan han vil takle å fly. Får jeg til at han ligger under ett sete ellertrenger han to seter? Hvordan reagerer han i det vi tar av? Jeg tror det vil gå bra. Det skal bli godt å komme hjem. Godt å vite at vi er godkjent og i neste uke blir 5 dager med det hjemstedstrening.

Dagen før Dagen

Under morgenluftingen stakk Flex. Han var borte i mer enn 5 minutter. Jeg hørte ikke bjellen. Han kom ikke hverken når jeg ropte eller blåste i fløyten. En trener kom og sa at hun skulle se på baksiden av huset – og Flexi kommer galopperende mot meg.

I dag dro vi og så inn til byen. Nervepirrende dag – dagen før godkjenning. Jeg har troen på at det vil gå bra. Det gikk veldig fint i byen i dag. Flex var flink og jeg var med i ruta. Vi møtte flere hunder og stort sett gikk det smertefritt. Flex har det med å gå til stolpen som krysser Sporveisgaten, men jeg skal bort til stolpen som krysser Pilestredet. Nå har jeg fått kjenne litt på stolpen vi ikke skal litt og har funnet et par kjennetegn. Dessuten er det en liten nedoverbakke til stolpen jeg skal til. Jeg må også passe på retningen i enkelte kryss, slik at vi ikke havner midt i krysset. På tilbakeveien når vi igjen krysser Pilestredet,stopper Flex helt nederst i krysset og jeg må gå noen skritt til høyre for at vi skal gå på de hvite stripene. Nå er det bare å krysse fingrene for i morgen. Jeg blir enten nr. 2 eller 3 som skal gå. Etter at jeg har gått godkjeningsruten, vil representantene for Førerhundutvalget i NAV ha en samtale med meg, og sikkert påpeke riktig og «galt». Det de hovedsakelig er ute etter, er å se at jeg og hunden jobber bra sammen og at jeg klarer å orientere meg.

På vei hjem, stoppet vi ved et stort fritt område og skulle trene innkalling med fløyte. Hundene ble sluppet en for en. Flex lot seg ikke forstyrre. Han var mest opptatt av å spise gress og bite på piner… Han reagerte kun med å se på en av hundene som løp rett fremfor nesen hans. Da fikk han godbit. Flex kom som et skudd når jeg ropte og blåste i fløyten. Nå har han også funnet ut hva jeg mener når jeg sier «kom fot». Når han satt, ga instruktøren en pølsebit i min høyre hånd som jeg holdt bak på ryggen, og han fikk en ekstra god godbit. Flink var Flexen min!

Oslo-dag

Vi startet dagen med å gå godkjenningsrunden. Ikke fullt så mange hunder i dag, men noen var det. Flex jobbet fint forbi hundene, inntil lufting i parken. Der klippet de gress i dag, og jeg mistet litt av kontrollen. Hørte ikke bjellen, men når jeg blåste i fløyta, kom Flex som et skudd. I det jeg skulle sele på Flex, kom det en hund passerende rett fremfor snuten. Flex rykket til og jeg falt på knærne. Flex er sterk. Eieren lurte på hvordan det gikk, og instruktøren sa bare at det beste var at han gikk videre. Det skjedde ikke annet enn at jeg fikk grønske på kjolen. Instruktøren ga Flex en god korreks i kobbelet og han slikket meg litt i ansiktet når jeg kavret meg opp. Når jeg ba han søke døren til Blindeforbundet, gikk han forbi og bort til en annen hund. Jeg fikk han i riktig retning og vi fant døren.

Etter lunsj var det noen som gikk en annen runde, men jeg ønsket å gå samme rute for å ikke gjøre samme feil om igjen. Når jeg skulle krysse «trikkegate», virket selvfølgelig ikke lyden i lysreguleringen. Jeg håper ikke det skjer under godkjenningen. Jeg synes denne turen gikk bedre. Vi møtte på flere hunder, men ikke annet enn at jeg klarte å håntere Flex. I dag hadde han et passelig trekk i selen, men når jeg ber ham om å søke f.eks. en stolpe, blir han så ivrig og setter opp farten. Det hele må se litt komisk ut. Alt i alt godt jobbet fra Flex’ side.

Veterinærbesøk og godkjenningsruten

I dag startet dagen hos veterinæren. Der ble Flex sjekket fra nese til hale. Øyne og hører så fine ut. Han hadde litt tannstein, som de skulle ordne på kenellen. Flex har litt overbitt – «tenna på tørk» som veterinæren kalte det. Klør ble klippet og tredeputene så fine ut. Flex veier 34 kg. Hun sa at han så fin ut i vekten, men at han ikke behøvde å legge på seg noe mer. Hun lyttet på hjertet og lungene og det hørtes bra ut. Jeg vet ikke om hun sjekket analkjertelen. I så fall sa hun det ikke til meg. Flex synes det var helt OK å stå på veterinærbordet. Han logret litt til og med. Flex skal vaksineres i september. Når konsultasjonen var ferdig, sto veterinæren med en godbit i hånden. «Skal vi se om du kan ta godbiten fint» og Flex hoppet opp og snappet godbiten ut av hånden hennes. Jeg synes at dét kunne blitt gjort på en annen måte. Hun burde la meg be Flex sitte og deretter kunne hun gi godbiten. Jeg synes det hele luktet svidd av travelhet. Jeg skjønner at det koster å for skolen å sjekke 5 hunder, men jeg synes de burde ha betalt for en halv time ekstra.

Etter veterinærbesøket, kjørte vi til Blindeforbundet og spiste lunsj. Deretter gikk vi godkjenningsruten. I dag var det jækla mange huder ute. Et sted var det en ganske stor hund som begynte å bjeffe på Flex. Flex tok seg en runde og bjeffet en gang tilbake. Jeg fikk ham i reting. «Du må holde kontroll på bikkja di» sa jeg til eieren – «det må du også» fikk jeg til svar. Det provoserte meg litt, men jeg gikk videre. Innkalling i Stensparken gikk perfekt, selv om Flex jagde en skokk med duer… Når vi kom ned i sporveisgata ved Adaptor, gikk vi forbi lyskrysset. Det hørte jeg og ba ham snu helt om, og jeg ville søke stolpen, men da brøt instruktøren inn og ville at jeg skkulle søke opp stolpen på nytt. Flex fant stolpen. Jeg følte ikke at runden gikk fint, men det synes instruktøren. Jeg følte ikke at jeg hadde kontroll når vi møtte så mange hunder.

passering og hinderbane

Ja, nå er det søndag og bare noen dager igjen av kurset. Kurset har gått utrolig fort. Dagene flyr av sted en etter en før jeg har fått sukk for meg. Jeg begynner å bli litt sliten, men godt med en rolig søndag. Det er et intensivt kurs, men utrolig artig og lærerikt. Jeg har fått en god kontakt med Flex. Når vi sitter og spiser, ligger hundene på henvist sted. Flex ligger i et hjørne rett bak meg. Når han synes jeg har sittet lenge nok, kommer han og stikker snuten borti albuen min. Om jeg ikke er ferdig, reiser jeg meg og tar han tilbake og ber han bli. Først når jeg er ferdig, reiser jeg meg og henter han eller kaller ham til meg.

I dag startet vi 9.30 med passering. Vi øvde på å gå forbi hverandre. Den ene instruktøren sto og ristet på en pose med gode godbiter i. Flex ville stoppe, men jeg jobbet ham fremover og ga ham ros. Den andre instruktøren sto med en løs hund som et forstyrrende element. Flex gikk fint forbi uten å bry seg. Mens vi sto stille og ventet på å gå, begynte Flex å pipe, men jeg sa nei med en gang. Jeg vil ikke ha en hund som piper (jeg visste han ikke måtte på do). Vi gikk slik forbi hverandre inntil vi kom ned til en gresslette. Der slapp vi hundene en for en og trente innkalling i to omganger. Flexi kom som et skudd med en gang, selv om han tygget på en pinne. En gang reiste han seg og ville løpe etter, men jeg var forbered, ga han korreks og ba han komme fot. Vi gikk på vei opp til skkolen på egenhånd hvor grillede pølser med lope var på lunsjmenyen. Vi spiste ute og lot hundene ligge alene på rommet – det er litt trening i det også. Når jeg kom inn på rommet etter 45 minutter, lå Flex med halve kroppen utenfor sengen sin. Ingen tegn på at han hadde vært oppi sengen min.

Etter lunsj var det en runde i hinderbanen. Instruktøren går bak oss og han er flink til å fortelle når vi går fint forbi hinderne med nøytral stemme, slik at jeg får rost ham på de riktige stedene. Flex gjorde den feilfritt. Flink Flex og en dyktig trener som har lært ham opp! Vi lot ham løpe litt fri før vi tok på selen og gikk tilbake til hovedbygget.

I kveld fikk vi tyskinspirert kjøttpudding og speilegg på en brødskive. Det var godt, men svært mektig. Til dessert ble det servert vafler med is. Man kunne jo håpe at man gikk ned en kilo under et kurs, men etter så mye god mat tror jeg utsiktene for det er dårlige…

En rolig lørdag på Veiviseren

I dag hadde vi frokost tre kvarter senere enn vanlig. Stekt egg og bacon. Godt, men jeg ble dårlig av baconet og ble kvalm, svimmel, kaldsvettet osv., og måtte stå over lydighetstrening og Vestby Storsenter. Veldig synd. Etter å ha ligget et par timer, kjente jeg meg bedre. Satt litt med PC-en før Flex og jeg gikk ut. Jeg slapp ham og han fikk løpee løs 25 minutter. Flink på innkalling og flink til å komme til meg uoppfordret. Han holder seg i nærheten. Vi øvde litt på å gå fot. Han ble flinkere etter hvert, men dette er noe vi må øve mer på. Jeg forsøkte å få ham til å apportere kobbelet sitt. Han tok tak i det, men løftet det ikke opp. Jeg prøvde to ganger, men konkluderte at dette burde gjøres med trener/instruktør til stede.

Jeg forsøkte meg på kommandoen «under» og hev en godbit under benken, og kommanderte «bli» når han krøp under. Masse ros. Han lå stille og logret. Etter noen minutter fikk jeg ham frem og vi forsøkte på nytt uten godbit, og han krøp fint under. Nå kan han den kommandoen. Artig å se hvor lett det er å lære inn noe nytt på en matglad labrador. Tre ganger med trener og kommandoen sitter. Veldig gøy.

Jeg tenker… Om lørdag om en uke, er mest sannsynlig jeg og Flex blitt godkjent som førerhundekvipasje og installert hjemme i Bergen. På søndag kommer trolig min kjære tilbake etter et besøk hjemme hos familien. Jeg tror det blir bra for Flex å få et par dager i et nytt hjem med bare meg og ham, før det kommer inn en ny person i flokken.

Etter minndag, som var kinesisk mat, tok jeg og instruktøren en seletur og kjørte igjennom hinderbanen. Greit for Flex å få brukt hodet sitt også. På vei opp igjen til hovedbygget, styrte han meg rett i en sølepytt – og jeg i krox… Vannet renner i hvert fall fort ut. Nå ligger han fornøyd i sengen sin og sover. I kveld blir det MGP. Jeg er ikke akkurat fan av det, men har et strikketøy jeg kan sysle med.

Bytur og lydighet

I dag gikk turen atter en gang til Oslo for å øve på godkjenningsruten. I dag hadde jeg og Flex en bedre dag og vi klarte ruten fint. Jeg er nå sikker på ruten og vet hvor vi skal gå. Han har fremdeles et litt hardt trekk i selen. Han som har trent Flex, sa i går at han ofte kalte Flex for «flexi» når han kalte ham inn og koste med ham. Siden Flex har sittet i bur nesten hele uken, fikk han være med inn i minibussen. Jeg ber ham sitte, jeg går inn i bussen og han får lov til å komme når jeg sier det er greit. Og sannelig, i et byks, satt han i ene setet. Jeg fikk ham ned straks med en korreks. Å sitte i bilseter er ikke lov. Ikke i noen seter. Hans plass er på gulvet og til spesielle steder som bare er hans, som f.eks. sengen og et fast hjørne i stuen. Jeg forsøkte kommandoen «under», og Flex, med litt hjelp, krabbet under setet. I kantinen under lunsjen fikk jeg han også under stolen.

Etter lunsj, dro vi tilbake til skolen og hadde litt lydighet. Først slapp vi en og en hund mens de resterende hundene skulle sitte og forholde seg rolig. I dag gikk denne øvelsen fint med flex, men han ville gjerne legge seg ned og spise gress. Vi slapp to hunder samtidig og skulle kalle inn. Flex fant det for godt å komme på 3. forsøket. Ros og godbit. Dette ble vel en demonstrasjon på hvorfor man ikke skal la hunden leke fritt med andre hvis man ikkke vil ødelegge hundens innkalling. Videre gikk vi opp til hinderbanen som nå er på ligne med den lydighetsbanen en ferdig utlært førerhund går. Flex klarte seg fint, men hadde to bommerter på høyt hinder. Han stopper fint fremfor hinder på bakkken, og virker veldig nølende når han går forbi. «Han er flink på hinder» sa jeg til treneren, og det neste Flex gjør, er å gjøre feil – typisk når man nettopp har tenkt eller sagt det…

Når klokken var 19.30 samlet vi oss til sosialt samvær. Mange gode historier og mye latter.

Seletrening og hinderbane

I dag våknet jeg 8.07. Hadde glemt å slå på alarmen – og jeg spratt opp. I dag tror jeg hverken jeg eller Flex hadde en god dag. Vi gjorde mange feil og måtte flere ganger gå tilbake å prøve på nytt. Men alle har slike dager, og som instruktøren sa, er det godt at dagen kom nå og f.eks. ikke på godkjenningen. Et sted søkte vi opp feil stolpe tre ganger og et annet sted skjente vi ut i gaten mot venstre. Men å stoppe for kanter er han superflink til. Jeg tror at jeg kunne forsøkt å skyve ham fremover når han står på en kant og han ville ikke flyttet seg en mm. Et sted vrikket det opererte beinet seg, og hvis ikke instruktøren hadde grepet tak i meg, hadde jeg falt midt i gaten… I dag, når jeg slapp ham løs i parken, løp han ikke langt og kom uoppfordret tilbake til meg to ganger. Han hadde et hardt trekk i selen i dag, selv om jeg forsøkte å roe ham ned med å si «rooolig» og holde ham tilbake i selen. Noen ganger lurer jeg på om han rett og slett går for raskt for meg, eller om det vil gå seg til med tiden… Instruktøren mener at det vil gå seg til. Nå er han blant andre hunder hele tiden og alt er nytt for ham.

Til middag fikk vi kylling i en nydelig saus og ris. Etterpå satte jeg meg med salongbordet og spiste litt ananas. og sannelig snappet han ikke til seg et skall av en ananas som lå på bordet. Jeg åpnet gapet på ham og fikk ut biten. Jeg er glad i fersk ananas.

Etter middag hadde vi en runde i hinderbanen. Nå er det kommet flere og mer krevende hinder, som hinder på bakken og i høyden. Hunden skal jo være opplært til å ta hensyn til hinder i høyden og til sin høyre side. Flex var flink. En gang snublet jeg i en stokk på bakken og en gang ville han ta snarveien under et plastbånd. Når vi gikk tilbake så det omtrent ut som om han ikke ville gå forbi den stokken jeg først snublet i. Søten…

Rolig dag…

I dag ble jeg vekket av instruktøren og klokken var 8.30! Jeg hadde sovet dypt og sammenhengende om natten og sov over alarmen eller slo den av i halvsvime. Jeg kjente med en gang jeg satte føttene på gulvet, at dette ikke var dagen. Sterke ryggsmerter med den minste bevegelse. Jeg måtte melde meg sykemeldt og fikk dette innvilget av instruktøren. Å gå i byen med smerter hadde ikke gått. Kunne ha tatt dobbelt dose smertestillende, men de gjør meg både trøtt og susete i hodet. Lå og slappet av og samlet kreftene. Midt på dagen kom jeg meg opp og smertene hadde gitt seg noe. I morgen er jeg beredt igjen.
Jeg og instruktøren trente enda en gang på å få Flex til å ligge under en benk. Han går fint under benken og blir liggende der til jeg sier det er OK at han kan krype ut. Ser fremgang hver dag. Jeg forsøkte på dekk og bli, men med en gang jeg snur meg, løper han uoppfordret til meg.

Etterpå fikk Flex og Bella løpe løs hver sin omgang. Flex hoppet jo som vanlig i et myrvann… Men det var tydelig at han hadde godt av å løpe i dag. Ingen aktivitet. Instruktøren viste at når hunden ikke gjorde som jeg ba om, skulle jeg dra hunden litt i øret. Flex strupet seg selv når Bella fikk løpe løs. Jeg dro han i øret og etter det dro han ikke mer. Instruktøren fortalte at å ta i nakkeskinnet på en hund og filleriste de, hadde ingen effekt. Når moren skal korrigere/oppdra valpen, tar hun valpen enten over snuten eller drar den i øret. En gang jeg synes han dro for mye igjen, tok jeg hånden på øret og han sjerpet seg med en gang. Hvis man bruker denne korreksen for ofte, vender hunden seg til det og den har ingen effekt. Flex hører mer på meg etter dette, synes jeg, og han har lært at han ikke skal dra i båndet både ute og inne.

I dag gjennomgikk vi hunden i munn, ører, klør og poter. På mandag skal hver og en til veterinær.

Trening i Oslo og planlegging fremover

I dag dro vi mot Oslo igjen. Før lunsj gikk jeg og instruktøren den vanlige ruten, men forkortet den litt. Han vurderer å la meg gå den korte ruten fordi han tenker på smerter i min rygg og operert bein, men jeg mener av prinsipp at jeg skal gå den «vanlige» ruten på tross av smerter her og der så lenge det er mulig. Hva må førerhundutvalget tenke om jeg ikke engang klarer å gå den lengste ruten? Er jeg da i stand til å bruke en førerhund tilstrekkelig? Jeg kan kjenne på rygg og bein dagen før godkjenning og bestemme det ut i fra det. Turen gikk bra. Flex stopper godt på kanter, og søker stolper noenlunde fint. Flex kan etter hvert denne veien og vet når vi skal krysse, til høyre og til venstre. Det er jeg i blant som blir usikker. I kveld så jeg og instruktøren atter en gang på det taktile kartet han har laget, men så er det det å memorere det og få praksisen til å fungere. Etter lunsj gikk vi den såkalte «Oscarsruten» som Blindeforbundets førerhundskole brukte da jeg fikk Oda for 13 år siden. Det er godt for både bruker og hund å få litt variasjon. Og det er når vi går på andre veier at man ser hundens ferdigheter og uvaner. Flex er svært bastant på kanter både opp og ned, og får ros og i blant godbit for det. Litt snusing i sele i dag. Han er også svært flink til å dra meg unna hindringene, og min oppgave er å følge hundens bevegelser og stole på at han vet best av oss to på det området. instruktøren sa, etter at Flex hadde hoppet til høyre, at det kom en mann på sparkesykkel, som trolig ikke så meg. Det er fint å gå med instruktør, for da forteller de når hunden er flink og jeg kan rose den på de riktige områdene. Når jeg går alene, vet jeg jo ikke alltid når han gjør noe veldig bra som ikke er der til daglig.

Når vi kom tilbake i 16.15-tiden, ble jeg og Bellas bruker med på Rimi for å hente en pakke og kjøpe litt snacks. Der jeg bor, surrer de fælt med utlevering av pakker på Rimi, og det gjør de åpenbart på Vestby også. De fant ikke pakken min. De ba meg komme tilbake i morgen.

Jeg og en instruktør gikk inn på siderommet i dag også og trete litt mer med flex og krabbe under seter. Det må fungere både i fly og bybane siden det er de fremkomstmidlene jeg bruker mest. På kvelden spiste vi litt frukt og snakket om førerhundklubbene og treningstilbud for oss brukere rundt om i landet.

I 17. mai-helgen, hadde jeg opprinnelig tenkt å dra til svigerfamilien min hvor jeg også hadde møtt min kjære. Dette ville innebært at Flex kom inn i et miljø et par dager for så å komme til Bergen i enda et nytt miljø. Derfor kommer jeg til å ta fly direkte til Bergen og være der 17. mai-helgen. Selv om jeg blir alene, gjør det meg ingenting, og jeg tror det vil være godt for Flex også å bli kjent i et nytt hjem uten andre å forholde seg til enn meg.

Jeg skal på et treningsopphold 1.-19. juli og kan/vil ikke ha med meg Flex. I følge andre brukere blir hunden mye liggende på rommet. Jeg spurte instruktøren om hva han tenkte om det. Jeg har avtalt med mine foreldre at de kan passe ham. De vet hvilke regler som gjelder siden de både har passet Oda og Larissa. Han mente at Flex da hadde kommet godt inn i sitt hjemmemiljø og vil takle det fint.

Oslo-tur og trene på å gå under stoler

I dag dro vi til Oslo for å øve på ruten vi skal gå på under godkjenningen. Først gikk jeg med førerhundtreneren til Flex og han var flink. Det var jeg som gjorde feilene. Når jeg har krysset «trikkegaten» (som jeg kaller den), synes jeg at vi går til venstre, men jeg må bare tvinge hodet mitt til å tenke at vi går rett frem. Jeg er litt usikker særlig på siste del av ruten etter at vi har luftet i parken, men jeg tror det skal sitte etter hvert. Til lunsj spiste jeg en god og krydret toast, før det bar ut igjen med instruktøren. Jeg tenkte mens jeg gikk at det var en herlig følelse å gå i det tempoet jeg selv ønsker, og ikke måtte begrense farten fordi jeg går med en stokk og skal forsere ulike hinder, vite retninger, følge kanter, finne kanter over veier osv. Nå holder jeg i et selehåndtak og hunden leder meg forbi hinder og tar opp igjen retninger (stort sett), men det er hele tiden jeg som må vite når vi skal rett frem, når vi skal til høyre eller venstre. Jeg og instruktøren ble stoppet i det vi skulle ut av parken, og hun hadde mange spørsmål. Vi svarte kortfattet på alle hennes spørsmå, men etter 7-8 minutter sa instruktøren at vi måtte gå videre.

Førerhundtreneren til Flex hadde en interessant teori på hvorfor han ville hoppe opp i sengen. Det var der det luktet mest av meg og han har knyttet seg sterkt til meg. Nå når vi kom tilbake, har han ligget i sengen sin uten forsøk på å hoppe opp i sengen, også når jeg har gått ut av rommet – og i dag har vi fått skiftet på sengene. Kanskje trenerens teori stemmer?

Vi dro til et åpent sted der vi slapp en og en hund av gangen. To ganger rev Flex meg over endes, fordi han ville løpe mer… Ikke så flink gutt akkurat der…

Etter middag, gikk jeg og instruktøren inn på et siderom og trente på at Flex skulle under stolen. Det er praktisk både på tog, buss, trikk/bybane og fly. Nå tror jeg kanskje at Flex er såpass stor at vi må ha to seter på et fly, men det får vi se. Jeg synes det var artig å se hvordan man lærer en hund en ny øvelse kun med godbiter og ros. Instruktøren ga Flex en godbit langt under en stol, slik at han måtte krype under stolen for å få godbiter. Dette ble gjentatt. Jeg satte meg ned og ga ham en godbit under stolen og ros. Vi tok 10 minutters pause og vi gjentok øvelsen, men la til ordet «under». Da skal han koble ordet «under» til å gå under stolen. Til slutt ble han liggende under stolen og slappet av. Vi skal trene mer i morgen.

En rolig søndag på Veiviseren

I dag startet vi med lydighetsøvelser kl. 10.30 – det er tross alt søndag… Lydighetsøvelsene var som tidligere. Hundene skulle sitte fint ved fot og treneren gikk rudt og forstyrret. Flex satt, men han ville flere ganger legge seg ned. Deretter hadde hver enkelt innkalling på sin hund mens de andre skulle sitte ved eierens fot. Flex klarte seg fint, men når det ble min tur, ville han bli med meg med det samme. Jeg ba han tydelig om å bli, men når jeg hadde gått 5 meter, kom han etter. Tre ganger måtte jeg ta ham tilbake.

Deretter hadde vi hinderbanen som stadig blir mer krevende. siden jeg ikke ser hinderne, kan jeg ikke si hva som er utfordrende, men min oppgave er så godt som mulig å følge hundens bevegelser og retning. Noen ganger stoppet Flex opp, og jeg ba ham «finn vei», og han gikk rundt hinderet. Det gikk svært bra. Jeg var borti ett hinder, men når vi tok det om igjen,klarte Flex det fint.

Etter lunsj ble vi satt av ulike steder på veien og skulle gå alene tilbake til skolen. Hunden skulle holde kanten og markere sidevei. Det gikk fint, men når vi kom til skolen rotet vi oss litt bort.

Jeg har nevnt tidligere at på skolen blir vi vartet opp på alle vis. I dag var det en deltaker som fikk besøk av sin mann, som disket opp med tyske smakfulle pølser og en nydelig nuddelsalat. I morgen begynner hverdagen igjen, og vi skal inn til Oslo og gå i byen.

Og nå mens jeg skrev, ville Flex til å hoppe opp i sengen, men jeg var rask og fikk tatt ham med det samme. Han løp rett i sengen sin. Jeg tror han forsto at han hadde gjort noe han ikke burde…

Lydighet og seletrening – og frekk som en faen

Etter lufting og frokost, gikk vi ut for lydighetsøvelse. Vi trente på å gå fot og innkalling, hvor hundene skulle sitte eller ligge stille mens hver enkelt kalte inn sin egen hund. Flex klarte seg bra. En gang av fire ganger ville han løpe med, men jeg fikk han raskt tilbake på min venstre side. Veldig god øvelse. Videre gikk vi ned til hinderbanen som var litt vanskeligere enn den på torsdag. Flex jobbet bra. En gang kom jeg borti et hinder og vi tok det om igjen. Etter det stoppet han litt opp for noen av hinderne og kikket litt bak på meg. Jeg sa «finn vei» og han ledet meg utenom hinderne. Jeg synes han gjorde det bra.

Vi dro til Vestby Storsenter hvor vi først tok en matbit. Deretter gikk vi med hunden i sele. Jeg var innom en matbutikk og kjøpte en Cola Zero og Smørbukk-karameller. Og jeg kjøpte en «surpris» som en av instruktørene kaller det. Jeg prøvde også å gå med Flex på rullebånd. Når vi gikk på og gikk av bandet, holdt jeg han i kobbel slik at han kunne få gå av og på når han selv ville.

Til middag i dag kom mannen til en av instruktørene for å lage lammestek som smakte utrolig godt. «Surprisen» var oppskårne jordbær med sukker og melk på. Mannen til instrktøren hadde også tatt med seg litt svenskegodt. Vi ble sittende å skravle, og etter hvert gikk vi for å lufte. Jeg fikk slippe Flex fri, og sannelig fant han ikke noe myraktig vann å hoppe i. Jeg tørket av det verste, så går nok det andre av når pelsen tørker.

Mens jeg nå satt her og skrev, hoppet Flex opp i sengen og virkelig la seg til rette med skitten pels. Jeg rev ham ned mens jeg var morsk i stemmen. Lakenet var skittent og jeg måtte kontakte instruktøren. Når vi kom inn på rommet – ja, sannelig lå han ikke oppi sengen da også. Frekk som en faen. Det er mye mulig at fôrverten ikke har vært konsekvent med å ikke ha Flex i sengen eller andre møbler. Det blir ikke lov hos meg.

Trening på Veiviseren

I dag er det 1. mai og arbeidernes dag, men våre arbeidende hunder får ikke fri. I dag har vi hatt en del lydighetsøvelser og litt trening i sele.
Først skulle alle hundene sitte mens vi hilste på instruktørene som gikk rundt oss. Da skulle hunden sitte stille. Flex klarte seg bra, og etter hvert la han seg ned. En og en skulle vi be hunden sitte, vi gikk ca. 20 meter unna og skulle kalle inn hunden. Flex reagerte ikke på dette heller. Flink gutt.

Vi tok en lett rute i hinderbanen. Kun å styre unna enkle hinder. Det viktigste var at vi skulle følge hunden. I enden av hinderbanen var det en stol med en godbit på. Og samme vei tilbake. Et sted var jeg nær hinderet, vi gikk tilbake og han fikk prøve på nytt og klarte det. Fikk mye ros.

Vi tok en to timers lunsjpause og deretter var det på med selen. Nå skulle vi øve på å gå forbi et hinder, som besto av en bruker med sin hund. Hunden til brukeren skulle sitte stille og den andre hunden skulle gå utenom. Flex klarte seg fint, og ett hinder var større enn de andre (det sto tre mennesker i bredden og sperret veien). Flex stoppet opp og jeg hørte at det var et hinder fremfor meg. Jeg ga kommandoen «finn vei» og han gikk utenom.

Vi gikk ned på en slette med gress og slapp en og en hund. Hundene som ikke var løse, skulle forholde seg rolige. Flex var flink, inntil schæferen ble kalt inn og tok en runde rundt oss før han løp til eieren sin. Da rykket han til, jeg mistet ballansen og havnet så lang jeg var på marken. Når Flex oppdaget dette, ble han mer interessert i meg enn schæferen. Han slikket meg litt i ansiktet. På vei mot skolen igjen, gikk vi landevei og Flex var flink til å holde kant. Når vi gikk forbi hverandre, holdt han litt dårligere kant.

Nå får vi stekt kyllingbryst til middag. Ingen ting å klage på maten her på Veiviseren. Her blir vi vartet opp på alle vis. Flex ligger i sengen sin og snorker. Det har vært en hektisk dag for ham også.

Første dag i Oslo

I dag startet dagen tidlig. Jeg våknet kl. 5.30 og fikk ikke sove mer. Dette registrerte selvsagt Flex etter hvert og begynte å mase på meg for å få frokost. Først kl. 7.30 sto jeg opp, ga ham mat og gikk på badet. Deretter lufting. Frokost.

Når klokken var 9.15, satte vi oss i bilen med to hunder i bur og tre hunder inne i bilen og kjørte mot Oslo. Der gikk jeg og instruktøren en runde med ledsaging og stokk. Jeg synes det virket som en vanskelig rute, men overkommelig. Etter lunsj gikk jeg og instruktøren en tur med Flex i sele. Han var litt oppkavet, det var varmt og mange nye intrykk i tillegg til at jeg som bare har kjent ham i to dager holdt i selen. Vi forsøkte å få ham til å tisse, men han ville ikke. Vi forsøkte et annet sted, og der tisset han mye. Vi håpet at dette ville roe ham ned, men trekket i selen var fremdeles litt for hardt. Jeg håper trekket til Flex blir normalt, slik det var i går når vi gikk her på området.

Tilbake på førerhundskolen, etter middag, viste instruktøren meg et kart over ruten. Jeg lærer mye av det. Da får jeg ruten i fugleperspektiv og kan repetere for meg selv. Jeg vil se på den en gang til i kveld, og jeg skal spørre instruktøren om han kan ta det med seg til Blindeforbundet slik at jeg kan se på det rett før og rett etter at jeg har gått ruten.

Hver kveld samles vi og har litt teori. I går gjennomgikk vi kommandoene både i og utenfor sele.

Nå er det 2 1/2 år siden jeg hadde hund sist, og jeg føler jeg plundrer med sele og kobbel, men jeg vil anta at dette går smidigere om ikke så lenge siden. Det har jo gått automatisk for 2 1/2 år siden…