Under morgenluftingen stakk Flex. Han var borte i mer enn 5 minutter. Jeg hørte ikke bjellen. Han kom ikke hverken når jeg ropte eller blåste i fløyten. En trener kom og sa at hun skulle se på baksiden av huset – og Flexi kommer galopperende mot meg.
I dag dro vi og så inn til byen. Nervepirrende dag – dagen før godkjenning. Jeg har troen på at det vil gå bra. Det gikk veldig fint i byen i dag. Flex var flink og jeg var med i ruta. Vi møtte flere hunder og stort sett gikk det smertefritt. Flex har det med å gå til stolpen som krysser Sporveisgaten, men jeg skal bort til stolpen som krysser Pilestredet. Nå har jeg fått kjenne litt på stolpen vi ikke skal litt og har funnet et par kjennetegn. Dessuten er det en liten nedoverbakke til stolpen jeg skal til. Jeg må også passe på retningen i enkelte kryss, slik at vi ikke havner midt i krysset. På tilbakeveien når vi igjen krysser Pilestredet,stopper Flex helt nederst i krysset og jeg må gå noen skritt til høyre for at vi skal gå på de hvite stripene. Nå er det bare å krysse fingrene for i morgen. Jeg blir enten nr. 2 eller 3 som skal gå. Etter at jeg har gått godkjeningsruten, vil representantene for Førerhundutvalget i NAV ha en samtale med meg, og sikkert påpeke riktig og «galt». Det de hovedsakelig er ute etter, er å se at jeg og hunden jobber bra sammen og at jeg klarer å orientere meg.
På vei hjem, stoppet vi ved et stort fritt område og skulle trene innkalling med fløyte. Hundene ble sluppet en for en. Flex lot seg ikke forstyrre. Han var mest opptatt av å spise gress og bite på piner… Han reagerte kun med å se på en av hundene som løp rett fremfor nesen hans. Da fikk han godbit. Flex kom som et skudd når jeg ropte og blåste i fløyten. Nå har han også funnet ut hva jeg mener når jeg sier «kom fot». Når han satt, ga instruktøren en pølsebit i min høyre hånd som jeg holdt bak på ryggen, og han fikk en ekstra god godbit. Flink var Flexen min!